Jeg ler så jeg rister. Jeg har kommet over en fyr som argumenterer mot kirkehierarkiene med stor iver. Han flesker til mot det samme som jeg gjør, men med mye sterkere ord. Han rett og slett skjeller ut tilhengerne av Tradisjonen og kaller dem for mordere, tyver og ulver. Her har du noen smakebiter:
"I verden gir herskerne påbud om hva de vil, og undersåttene må godta det. "Men slik skal det ikke være blant dere," sier Kristus. Nei, blant de kristne er enhver sin nestes dommer, men samtidig er han også undergitt sin neste. Men de geistelige tyranner har gjort kristenheten til en verdslig øvrighet."
"Når det gjelder å bedømme læren og innsette eller avsette lærere eller sjelesørgere, må man slett ikke bry seg om menneskelig lov og rett, nedarvet skikk, sedvane osv, selv om alt dette er fastsatt av pave eller keiser, av fyrste eller biskop, om så halve eller hele verden har godtatt det, og om det har vart i ett eller tusen år."
"Her [Joh 10] ser du ganske klart hvem som har rett til å bedømme læren. Biskop, pave, lærde menn og hvem som helst har myndighet til å lære. Men det er sauene som skal avgjøre om det de lærer er Kristi stemme eller fremmedes stemme. Kjære dere, hva kan slike "vannbobler" si i mot dette når de skraper med foten og roper: "Kirkemøtene! Kirkemøtene! Man må høre på de lærde, på biskopene og hele mengden, man må følge gammel skikk og sedvane." Mener du at Guds ord skal vike for gammel skikk og sedvane og for biskopene? Aldri i verden!"
"Kristus fastslår nemlig det motsatte. Både retten og makten til å bedømme læren tar han fra biskopene, de lærde menn og kirkemøtene og gir den til hver enkelt og til alle kristne i fellesskap."
"Kristus sier videre i Matt 7: "Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver." Se, her overlater Kristus bedømmelsen ikke til profetene og lærerne, men til lærlingene eller sauene. For hvordan kunne man vokte seg for de falske profetene hvis man ikke skulle overveie, granske og bedømme deres lære? (...) Derfor skal og må alle lærere, og deres lære med, underkastes tilhørernes dom."
"Ja, en kristen har så stor myndighet at han også uten kall fra mennesker kan og bør tre frem blant de kristne og lære når han ser at læreren på stedet tar feil - bare han går fram på høflig vis. Dette har Paulus klart beskrevet i 1. Kor 14: "Hvis en som sitter der, får en åpenbaring, skal den første tie." Se hva Paulus gjør her. Han byr den som lærer tie og tre tilbake midt blant de kristne og la tilhøreren tre frem, selv om han ikke har noe kall. Alt dette skjer fordi nøden ikke krever noe særskilt oppdrag."
"Selv forretter de [biskopene] konfirmasjon og innvier klokker, altere og kirker, slikt som hverken er kristelige eller biskoppelige handlinger, men noe de selv har funnet på. De er noen forvrengte og og forblindede masker, ordentlige barnebiskoper."
Hvem er så denne fyren? Jo, det er Luther som levde på 1500-tallet. Han kunne ha gått rett inn i den pågående bloggdebatten om hierarkier, tradisjonen, læretilsyn og lignende temaer som har gått bloggen til Are Karlsen og min egen blogg de siste årene.
Det er nesten så jeg begynner å kalle meg lutheraner. Her har jeg i flere år kritisert kulturen i norske menigheter der man ikke får lov til snakke i gudstjenestene. Som første museskritt i riktig retning har jeg foreslått at det må bli lov til å stille spørsmål fra salen etter prekenen.
Men det er for pinglete for Luther. Han mener det er en plikt å si fra hvis man hører feil lære i menigheten. Da er det bare å reise seg og si fra!
Det er sprøtt å lese de samme argumentene som Are og jeg bruker. Luther nevner for eksempel Stefanus fra NT som prekte uten å ha fått noe embete til å preke. Det samme med Filip og Apollos. Luther er mye mer radikal enn jeg trodde. Han mente for eksempel at en menighet er øverste myndighet og kan i fellesskap innsette eller avsette hvem de vil. Man behøver ikke bry seg om biskoper.
"I verden gir herskerne påbud om hva de vil, og undersåttene må godta det. "Men slik skal det ikke være blant dere," sier Kristus. Nei, blant de kristne er enhver sin nestes dommer, men samtidig er han også undergitt sin neste. Men de geistelige tyranner har gjort kristenheten til en verdslig øvrighet."
"Når det gjelder å bedømme læren og innsette eller avsette lærere eller sjelesørgere, må man slett ikke bry seg om menneskelig lov og rett, nedarvet skikk, sedvane osv, selv om alt dette er fastsatt av pave eller keiser, av fyrste eller biskop, om så halve eller hele verden har godtatt det, og om det har vart i ett eller tusen år."
"Her [Joh 10] ser du ganske klart hvem som har rett til å bedømme læren. Biskop, pave, lærde menn og hvem som helst har myndighet til å lære. Men det er sauene som skal avgjøre om det de lærer er Kristi stemme eller fremmedes stemme. Kjære dere, hva kan slike "vannbobler" si i mot dette når de skraper med foten og roper: "Kirkemøtene! Kirkemøtene! Man må høre på de lærde, på biskopene og hele mengden, man må følge gammel skikk og sedvane." Mener du at Guds ord skal vike for gammel skikk og sedvane og for biskopene? Aldri i verden!"
"Kristus fastslår nemlig det motsatte. Både retten og makten til å bedømme læren tar han fra biskopene, de lærde menn og kirkemøtene og gir den til hver enkelt og til alle kristne i fellesskap."
"Kristus sier videre i Matt 7: "Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver." Se, her overlater Kristus bedømmelsen ikke til profetene og lærerne, men til lærlingene eller sauene. For hvordan kunne man vokte seg for de falske profetene hvis man ikke skulle overveie, granske og bedømme deres lære? (...) Derfor skal og må alle lærere, og deres lære med, underkastes tilhørernes dom."
"Ja, en kristen har så stor myndighet at han også uten kall fra mennesker kan og bør tre frem blant de kristne og lære når han ser at læreren på stedet tar feil - bare han går fram på høflig vis. Dette har Paulus klart beskrevet i 1. Kor 14: "Hvis en som sitter der, får en åpenbaring, skal den første tie." Se hva Paulus gjør her. Han byr den som lærer tie og tre tilbake midt blant de kristne og la tilhøreren tre frem, selv om han ikke har noe kall. Alt dette skjer fordi nøden ikke krever noe særskilt oppdrag."
"Selv forretter de [biskopene] konfirmasjon og innvier klokker, altere og kirker, slikt som hverken er kristelige eller biskoppelige handlinger, men noe de selv har funnet på. De er noen forvrengte og og forblindede masker, ordentlige barnebiskoper."
Hvem er så denne fyren? Jo, det er Luther som levde på 1500-tallet. Han kunne ha gått rett inn i den pågående bloggdebatten om hierarkier, tradisjonen, læretilsyn og lignende temaer som har gått bloggen til Are Karlsen og min egen blogg de siste årene.
Det er nesten så jeg begynner å kalle meg lutheraner. Her har jeg i flere år kritisert kulturen i norske menigheter der man ikke får lov til snakke i gudstjenestene. Som første museskritt i riktig retning har jeg foreslått at det må bli lov til å stille spørsmål fra salen etter prekenen.
Men det er for pinglete for Luther. Han mener det er en plikt å si fra hvis man hører feil lære i menigheten. Da er det bare å reise seg og si fra!
Det er sprøtt å lese de samme argumentene som Are og jeg bruker. Luther nevner for eksempel Stefanus fra NT som prekte uten å ha fått noe embete til å preke. Det samme med Filip og Apollos. Luther er mye mer radikal enn jeg trodde. Han mente for eksempel at en menighet er øverste myndighet og kan i fellesskap innsette eller avsette hvem de vil. Man behøver ikke bry seg om biskoper.
Her er tre av Luthers synspunkter:
- Læretilsynet ligger hos menigheten (ikke læreren/presten)
- Menigheten er øverste instans (ikke biskopen)
- Tradisjonen har ingen myndighet (Skriften alene er prinsippet)
Kommentarer
Dessverre har jeg mistet noen saftige hefter med sitater av Hans Nielsen Hauge. Hauge gikk nok ennå lenger en ovennevnte sitater av Luther. Jeg bør kanskje ta meg en tur på Misjonsskolens (her i Stavanger) og forsøke å grave frem sitater fra skrifter som Hauge utga.
Hvem er det i dag som ikke gir stor ære til Hans Nielsen Hauge - men det hadde blitt skremt hvis de hadde lest hva han skrev.