Gå til hovedinnhold

Gongbad i kirken


Jeg valgte konseptet husmenighet for mange år siden. Den gangen så jeg hvordan scenetunge kirker førte til at enkeltmennesker ikke ble sett. Jeg mente det var for mange bivirkninger med slike foretakskirker og valgte heller enkle fellesskap i hjemmene.

Jeg ble advart i nettdebatter om dette, for når man møtes som venner hjemme, kan visstnok teologien gå i grøfta, mente man. Det er helt nødvendig med et religiøst hierarki, sa mange.

Så fortsatte scenekirkene med laserlys og så høy musikk at eldre personer ikke orket å møte opp mer. Og det kom stadig nye påfunn og trender. Det finnes pastorer som har holdt preken hoppende på en trampoline. Andre har brukt Bibelen som en fotball på kirkescenen. Hierarkiene er slett ikke en garanti mot aparte påfunn og teologier.

Gongbad i kirkene er en ny trend. Vel, kanskje ikke en trend, for jeg vet ikke hvor mange kirker dette egentlig gjelder. I noen kirker i Norge er det i alle fall slik at folk legger seg på madrasser og ligger badet i blått lys mens en leder slår på en gong. Dette omtales som en «magisk seanse», med «magiske vibrasjoner» fra gongen, der man skal få kontakt med «kilden i oss selv», det er en «lykkebringende latmannsyoga».

NRK har en reportasje her:
https://tv.nrk.no/serie/norge-rundt/sesong/2022/episode/DVNR04004722#t=900s

Folk har behov for en pause fra en stressende hverdag. Det gjør sikkert godt å legge seg ned uten avbrytelser. En lignende pause kan man få ved å sette telefonen i flymodus og legge seg i hengekøye utenfor en hytte der det suser i furuskogen.

En gang for mange år siden var jeg så sliten da jeg kom til en hjemmesamling at jeg fikk hvile i en seng på et gjesterom før jeg var klar til å delta sammen med de andre. Hjemmesamlinger varer gjerne i flere timer og man har lave skuldre. Jeg er ikke i mot at man kan benytte hjemmesamlinger også til å hente krefter.

Men hvis hjemmesamlingen går ut på at samtlige skal legge seg på gulvet i grønt lys og med en leder som lager jungellyder, for eksempel, da er poenget med hjemmesamlingen borte.

For når man kommer sammen som kristne, er det meningen at man skal bygge hverandre opp, det skal også være rikelig med sitater fra Jesus. Og så videre. Det står om kristne hjemmesamlinger i Bibelen, så det er ikke veldig vanskelig å finne ut hva som er poenget med å møtes.

Jeg finner hverken scenekirker eller gongbadkirker i Bibelen. Det betyr ikke automatisk at det er noe teologisk galt med slike konsepter, bare fordi de ikke er omtalt. Men det jeg ikke forstår, er at det er så liten interesse for å lete i Bibelen etter originalkonseptet.

Hva mener man forresten med gongbad der man skal «finne kilden i oss selv»? Er det god teologi? Er det kontrollert av et religiøst hierarki og derfor innafor?

Man kan forsvare gongbad for voksne med at man også har bordtennis-samlinger for tenåringer og at dette ikke er kjernen i kirkens program, kun noe ekstra. Og at man derfor ikke skal sammenligne disse med samlingene som finnes i Bibelen. Det er i tilfelle hovedsamlingene i kirken, altså det som kalles gudstjenester, som bør sammenlignes med originalkonseptet.

Likefullt kan man spørre: Hvorfor har man valgt å gå vekk fra originalen? Og: Hvorfor har hierarkiet, som anses som en garanti for at alt er på stell, valgt å gå vekk fra originalen?

Kommentarer