Coveringteologien og John Bevere: Covering er en teologi som går ut på at alle kristne må ha en leder, da er man under Guds beskyttelse. Adlyder man ikke sin leder, faller man ut av Guds beskyttelse, og da vil livet gå dårligere.
Coveringteologien stammer fra en bevegelse på 1970-tallet som ble kalt "Sheperding movement". Den gangen satset man på hierarkiske husmenigheter.
Senere kom amerikaneren John Bevere (bildet) med en autoritetsteologi som ikke bare gjelder lederskap blant kristne, men ved alle forhold som kristne er i berøring med i samfunnet. Kristne skal adlyde alle autoriteter i verden, mener han.
Bildet er hentet fra Wikipedia her.
Bevere skriver bøker og holder kurs om denne autoritetsteologien. Hvis du ikke følger lederen din, kan det hende Gud straffer deg med ulykker og sykdom, skriver han i boken ”Under Guds beskyttelse”. Hvis du derimot følger lederen, vil Gud sørge for fremgang og lykke.
Her er en podkast der han forteller at folk som leser bøkene hans, opplever at livet snur til det positive:
Ser du ikke spilleren, så prøv denne lenken.
En kvinne som leste boken hans, gråt hele natten over at hun hadde tatt feil i alle år. Da mannen hennes våknet på morgenen, innrømmet hun at hun hadde vært en rebell mot ham. Like etter gjorde hun suksess i forretningslivet, forteller Bevere i podkasten. Det lønner seg å lese bøkene til Bevere, altså!
Jeg selger noen bøker, jeg også. Nå skal jeg kontakte kundene og spørre om noen av dem gikk opp i lønn i løpet av to-tre måneder etter at de kjøpte noe av meg. Eller kanskje det i det minste var pent vær den uken de leste en av bøkene mine? Det er helt klart en sammenheng!
Jeg har skrevet om coveringteologien og Bevere tidligere:
- Enda et menighetshierarki: Cover-systemet (2007)
- John Beveres teologi: Adlyd alle autoriteter i verden og få Guds beskyttelse (2007)
- Coveringlæren preger enkelte husmenighetsmiljøer (2008)
- Jesus-kvinner eller Bevere-kvinner? (2009)
- Adlyd-teologen John Bevere tas i mot av pinsevenner med silkehansker (2012)
- "Adlyd-Bevere" og silkehanskene i Pinsebevegelsen. Del 2. (2012)
- Bevere om pastoren (2012)
- Jesus Festival med superhierarkist på talerstolen (2012)
Den gamle coveringbevegelsen og den nye med John Bevere er ikke helt det samme, men felles er at man snakker om å være under Guds beskyttelse når man følger ledere.
Selv går jeg inn for ikke-hierarki blant kristne, det er slik jeg tolker Bibelen. Det er et syn som fort kan misforstås, for man er så vant med å ta utgangspunkt i dagens moderne kirker og alle aktivitetene som foregår der. Ikke-hierarki bruker samme regler som venner gjør, det er lov å ta initiativer, og det er lov å følge initiativer, men man innsetter ikke en vennesjef som alle må adlyde eller som får monopol eller førsterett til å snakke.
Jeg søkte opp John Bevere på nytt nå 2018 og kom til podkasten jeg nevnte over. Der gjentar han påstanden om at Gud har to styringsformer:
Bevere skriver at så lenge du ikke har giftet deg, er din far din autoritet. Dette gjelder også om du er femti år og flyttet hjemmefra da du var nitten. Det er ikke bare snakk om at du skal be om råd og tips fra din far. Nei, regelen er som alltid med autoriteter: Adlyd!
John Bevere forteller i podkasten om en pastor som tok kontakt med ham. Pastoren var leder for en kirke med 3000 medlemmer. Men spesielt et av medlemmene, en ung mann, skapte mye problemer. Han fulgte ikke retningslinjene som mellomlederne satte opp. Samtidig fikk han sparken hos arbeidsgiver etter arbeidsgiver fordi han ikke fulgte sine ledere der han var ansatt.
Denne unge mannen leste boken til John Bevere og endret holdning. Nå går alt på skinner for den unge mannen.
Dette er billig argumentasjon for coveringteologi. Hvis man får betalt for å gjøre en jobb, og man ikke utfører den jobben, da er det opplagt at man får sparken og at livet blir kjipt. Eksempelet fra Bevere handler om en frivillig avtale som man ikke overholder.
Man velger for eksempel ikke sine foreldre, det er ikke en frivillig avtale man inngår. Å måtte adlyde sin far selv etter at man har flyttet hjemmefra kan ikke sammenlignes med å ikke gjøre hva sjefen betaler deg for å gjøre på arbeidsplassen.
I mange sammenhenger er det selvsagt lurt å følge hva flinke folk sier. Det er for eksempel lurt å følge legens råd. Men man kan ikke bruke det som argument for at alle kristne raskest mulig må finne seg en kristen autoritet som skal delta i alle livets beslutninger.
På 1970-tallet måtte man i coveringmiljøer spørre sin leder om valg av utdannelse, for eksempel, i en del husmenighetsmiljøer i Norge var det dessverre slik. Også på 1990-tallet fantes det miljøer der lederen blandet seg inn i hvem i menigheten som kunne være kjæreste med hvem - for eksempel. Det er ikke sikkert miljøet dermed kunne kalles covering-miljø, men det hadde i alle fall noen av de samme strømningene.
«Det er opplagt at det må være hierarki i kirken!» sier mange, og tar utgangspunkt i dagens kirker som har mange aktiviteter og avdelinger som er flettet i hverandre. De første kristne møttes derimot i hjemmene til middag for å støtte hverandre og minnes Jesus, det er et annet konsept enn når man med et organisasjonsnummer lar kirken bygge barnehager og ha ansatte som preker eller spiller i band.
Selv går jeg inn for ikke-hierarki blant kristne, det er slik jeg tolker Bibelen. Det er et syn som fort kan misforstås, for man er så vant med å ta utgangspunkt i dagens moderne kirker og alle aktivitetene som foregår der. Ikke-hierarki bruker samme regler som venner gjør, det er lov å ta initiativer, og det er lov å følge initiativer, men man innsetter ikke en vennesjef som alle må adlyde eller som får monopol eller førsterett til å snakke.
Jeg søkte opp John Bevere på nytt nå 2018 og kom til podkasten jeg nevnte over. Der gjentar han påstanden om at Gud har to styringsformer:
- Direkte autoritet
- Delegert autoritet
Bevere skriver at så lenge du ikke har giftet deg, er din far din autoritet. Dette gjelder også om du er femti år og flyttet hjemmefra da du var nitten. Det er ikke bare snakk om at du skal be om råd og tips fra din far. Nei, regelen er som alltid med autoriteter: Adlyd!
John Bevere forteller i podkasten om en pastor som tok kontakt med ham. Pastoren var leder for en kirke med 3000 medlemmer. Men spesielt et av medlemmene, en ung mann, skapte mye problemer. Han fulgte ikke retningslinjene som mellomlederne satte opp. Samtidig fikk han sparken hos arbeidsgiver etter arbeidsgiver fordi han ikke fulgte sine ledere der han var ansatt.
Denne unge mannen leste boken til John Bevere og endret holdning. Nå går alt på skinner for den unge mannen.
Dette er billig argumentasjon for coveringteologi. Hvis man får betalt for å gjøre en jobb, og man ikke utfører den jobben, da er det opplagt at man får sparken og at livet blir kjipt. Eksempelet fra Bevere handler om en frivillig avtale som man ikke overholder.
Man velger for eksempel ikke sine foreldre, det er ikke en frivillig avtale man inngår. Å måtte adlyde sin far selv etter at man har flyttet hjemmefra kan ikke sammenlignes med å ikke gjøre hva sjefen betaler deg for å gjøre på arbeidsplassen.
I mange sammenhenger er det selvsagt lurt å følge hva flinke folk sier. Det er for eksempel lurt å følge legens råd. Men man kan ikke bruke det som argument for at alle kristne raskest mulig må finne seg en kristen autoritet som skal delta i alle livets beslutninger.
På 1970-tallet måtte man i coveringmiljøer spørre sin leder om valg av utdannelse, for eksempel, i en del husmenighetsmiljøer i Norge var det dessverre slik. Også på 1990-tallet fantes det miljøer der lederen blandet seg inn i hvem i menigheten som kunne være kjæreste med hvem - for eksempel. Det er ikke sikkert miljøet dermed kunne kalles covering-miljø, men det hadde i alle fall noen av de samme strømningene.
«Det er opplagt at det må være hierarki i kirken!» sier mange, og tar utgangspunkt i dagens kirker som har mange aktiviteter og avdelinger som er flettet i hverandre. De første kristne møttes derimot i hjemmene til middag for å støtte hverandre og minnes Jesus, det er et annet konsept enn når man med et organisasjonsnummer lar kirken bygge barnehager og ha ansatte som preker eller spiller i band.
Man bør ikke starte med dagens kirker og forme en teologi baklengs inn i Bibelen.
Men jeg forstår at Beveres adlyd-teologi, eller covering-teologi generelt, kan være fristende for enkelte. Når Bevere sier at man skal adlyde lederne, vil dagens kirker på enkelte plan selvsagt gjøre mer suksess når folk slutter å tenke selv og bare gjør det lederne sier.
Spesielt pastoren vil føle at alt går bedre når det ikke lenger er noen som stiller spørsmål, alle gjør det de får beskjed om. Svært lite kritikk når opp til pastorens kontor.
Men jeg forstår at Beveres adlyd-teologi, eller covering-teologi generelt, kan være fristende for enkelte. Når Bevere sier at man skal adlyde lederne, vil dagens kirker på enkelte plan selvsagt gjøre mer suksess når folk slutter å tenke selv og bare gjør det lederne sier.
Spesielt pastoren vil føle at alt går bedre når det ikke lenger er noen som stiller spørsmål, alle gjør det de får beskjed om. Svært lite kritikk når opp til pastorens kontor.
For eksempel eldre personer slutter å klage over at det gjør vondt i kroppen når kirkebandet spiller kjempehøyt. For man skal ikke klage eller komme med innspill. Man skal adlyde ledelsen.
Julespillet går som en lek når 100 personer i kirken stiller opp til tjeneste – under "frivillig tvang". Alle gjør hva deres nærmeste leder i kirken sier. Det er klart pastoren synes alt går strålende med adlyd-teologi. Og det hele kan virke imponerende proft utad.
Men det er også en minus-side i et slikt opplegg. En av de «frivillige» dropper å besøke sin gamle mor. En annen avlyser sin etterlengtede ferietur. En tredje skaffer seg en barnevakt for å hjelpe til i julespillet. En fjerde må si nei til en venn som trenger en samtale.
I tillegg er mange av de "frivillige" i feil tjeneste. For eksempel omsorgspersoner bærer mikrofoner i stedet for å bære mennesker.
Man får også en kultur der man kan skylde på andre. For når det er en leder man må adlyde, og beslutningen viser seg å være feil, da er det lederen som har skylda.
Det finnes mange former for hierarkier. Som kristen bør man tenke seg om før man velger et miljø å delta i. Covering-miljøer griper veldig inn den enkeltes livsbeslutninger. Bevere-teologien truer med Guds straff om du ikke gjør hva pastoren sier.
Husk at det finnes et alternativ til kirker og husmenigheter som er hierarkiske, det går faktisk an å samles på en ikke-hierarkisk måte – slik venner gjør.
Kommentarer