De fleste kirkesamfunn er organisert hierarkisk, men alle har hver sin oppfatning av hvem som skal være sjef over hvem. Hvorfor er det slik? Hvis de første kristne gikk inn for hierarki, burde det ha kommet tydelig frem hvilke titler som var over eller under, slik at alle kristne senere fulgte samme opplegg.
Når hvert kirkesamfunn har funnet sitt eget hierarkiske system, er det samtidig et hint om at det kanskje ikke var hierarkier blant de første kristne.
(Foto: Pixabay.)
I NT kaller apostelen Paulus seg for en diakon. Han kan naturlig nok ikke stå i hierarki med seg selv, så hvordan kan han da kalle seg både apostel og diakon? Det hele løser seg dersom man definerer diakon til å være en person med et fast engasjement. Paulus var engasjert i misjon hele tiden, han var i en fast tjeneste, derfor kaller han seg diakon, som er gresk for tjener.
En diakon kan dermed være en person med hvilken som helst fast innsats i Guds rike. Også Føbe kalles diakon i NT, hun var forstander for mange mennesker, deriblant Paulus. Hva i all verden? Hun kan da ikke ha vært forstanderen til Paulus, altså sjefen til Paulus som har skrevet mye av Det nye testamentet? På gresk er det faktisk forstanderordet som brukes når Paulus skriver at Føbe forstandet ham, denne gangen står ordet som et verb.
Hvis man har et ikke-hierarkisk utgangspunkt, er ikke det ikke noe problem at Føbe forstandet Paulus. Man tolker da ordet forstander til å ikke inneholde betydningen sjef. Og det er det åpning for på gresk. Ordet forstander kan bety å ha omsorg for noen.
Dette var to eksempler på at det går an å se for seg livet blant de første kristne som ikke-hierarkisk. Ikke bare det, men ikke-hierarki gjør også at tekstene går logisk opp.
Har man hierarki som utgangspunkt, får man problemer med tekstene. Da må man se for seg at Paulus tidvis var en diakon som hadde en prest over seg og at Føbe tidligere hadde vært sjefen til Paulus, men så ble hun degradert til diakon som han selv. Dette er så aparte løsninger at ingen går inn for dem. Man tvinges altså til å forutsette at de første kristne ikke gikk inn for hierarki – da går tekstene fint opp.
Paulus oppfordrer alle kristne til å rettlede og undervise hverandre. Det er ikke ofte du hører en pastor eller en biskop fortelle det i en preken, for det reduserer deres makt og posisjon.
Indirekte later man som at hierarki er forutsetning for å rettlede eller undervise. Men slik er det ikke.
Se for deg noen venner. Det er rom for å påvirke en venn selv om man ikke står i et hierarkisk forhold. Man kan undervise eller rettlede en venn uten å inneha et generelt monopol for dette.
Det er altså ikke nødvendig med hierarki for å rettlede eller undervise. Og når oppfordringen fra Paulus går til alle, da er hierarki umulig som organiseringsløsning.
Hva da med de som kalles eldste i NT? Jeg tror det var slik den gangen: De eldste kunne være sjef i sitt eget hjem og over sine ansatte, men de skulle ikke være sjef over de kristne gjestene som de inviterte til middag hjemme hos seg selv. Apostelen Peter skriver at eldste ikke skal være herre over flokken.
Å være eldste sønn i familien i antikken, betydde normalt at man arvet gården. Slik er det mange steder i våre dager også. Som eldste sønn satt man dermed igjen med mer ressurser enn sine søsken etter arveoppgjøret. Man fikk et forsprang med hus og verksted eller en bondegård. Kanskje fulgte det med noen ansatte også.
I landsbyer i antikken kunne den eldste fra hver slekt sitte sammen i et råd og ta beslutninger. Når et par-tre av de eldste i landsbyen ble kristne, og de hver for seg åpnet sine hjem for kristne naboer og venner, hadde de en helt annen tjeneste i hjemmesamlingene enn når de skulle bestemme i landsbyen. For som sagt; apostelen Peter skriver at eldste ikke skal være herre over flokken.
Alt man leser om antikkens eldste kan derfor ikke automatisk overføres til de første kristne samlingene. Man kan heller ikke uten videre ta de jødiske eldste-skikkene og overføre dem til kristne samlinger.
Tjenesten som middagsvert for venner var ikke det samme som å sitte i landsbyrådet. Men de kunne bli omtalt som eldste uansett, for det var jo eldst i sin søskenflokk og hadde kanskje eldstetjeneste i landsbyrådet.
Når de første kristne skulle samles, brukte de ikke kirker, for det fantes ikke. Mange kristne som i dag er tilhengere av å benytte kirker, hevder at det var kun på grunn av forfølgelse at de første kristne ikke satte i gang bygging av kirker. Samtidig peker man på at Paulus ser ut til å leid et skolelokale for å drive undervisning om kristen tro.
Men når Paulus kunne leie et skolelokale uten å bli forfulgt på grunn av akkurat det, da kunne han vel også bygge en kirke? Men det gjorde han altså ikke.
Det var ikke behov for kirker, for poenget med å samles, var å støtte hverandre og minnes Jesus. Det var derfor naturlig at de første kristne gjerne holdt sine samlinger hjemme hos noen odelsønner som hadde arvet hele gården. Der var det best plass og kanskje også stor nok peis med stor nok gryte.
Men det er ikke dermed sagt at en slik middagsvert skulle bestemme over de andre. Oppfordringer fra Peter og Paulus tyder slett ikke på det. Husvertene fikk ingen hierarkisk religiøs posisjon, de fikk ikke enerett til å preke eller døpe. De fikk heller ikke rett til å bestemme over livene til sine venner.
Da alle apostlene var døde, dukket det opp en kar som het Ignatius. Han ble kjent og husket for ettertiden fordi han skrev brever mens han ble fraktet mot Roma hvor han led martyrdøden. Ignatius mente at det var han som skulle godkjenne hvem i menigheten som kunne gifte seg. Ignatius forsøkte å omforme husverttjenesten slik at den ble hierarkisk, han ville bestemme over de andre i menigheten.
Dette er det første tegnet på at vennesamlinger etter en del generasjoner ble omformet til å bli det vi i dag kaller kirker. Man gikk fra organisme til organisasjon. Eller fra vennskap til foretak. Eller fra "Jesus er Herre" til "biskopen bestemmer". De som tidligere opererte som husverter, ble etter hvert kalt prester. Og de som tidligere ble kalt diakoner, slik som Paulus og Føbe, ble plassert hierarkisk under prestene.
I dag er det vanlig å «innsette eldste». Da finner man en person i menigheten og sier at han eller hun kan få lov til å sitte i menighetens styre. Da kalles personen eldste først når menigheten har gitt personen den tittelen. Personen er kanskje yngst i sin søskenflokk, og så blir han eller hun plutselig kalt «eldste» – samtidig får han eller hun en hierarkisk posisjon.
Opprinnelig var det neppe slik. Når en misjonær kom til en liten by ved Middelhavet for 2000 år siden, var det kanskje 30 eldstepersoner der. Så ble to-tre av dem kristne. De to-tre inviterte andre kristne hjem til samlinger. Derfor omtales de som eldste i NT.
Å "innsette eldste" kan altså bety at man tar tak i noen som allerede er eldste (i landsbyen) og som har blitt kristne og så ber man dem ha en tjeneste som husvert (for menigheten).
Strategien til Jesus var at misjonærene skulle banke på dørene til fredsommelige ikke-kristne huseiere hvor de kanskje kunne få både mat og seng. Man skulle altså banke på dørene til folk som hadde noe ressurser.
Man må regne med at de fleste slike huseiere egnet seg som husverter. For huseierne var allerede pekt ut av misjonærene som fredsommelige. Og når huseierne tok i mot misjonærene og ga dem både mat og seng, så var det et bevis for at de var gjestfrie. Og de var ressursterke, de hadde ekstra senger og mat til gjester.
Strategien til Jesus og strategien til Paulus er den samme, selv om litt ulike ord brukes. Begge strategiene går ut på å overtale noen ressursterke personer. Jesus sa at misjonærene skulle banke på dørene til folk som kunne tilby seng og mat til misjonærene, huseieren var altså ressurssterk. Paulus ba Titus få på plass eldste på Kreta, og eldstepersoner hadde naturlig nok mer ressurser enn andre.
I dag er dette forvrengt til å gjelde prester som opptrer i teatralske og hierarkiske uniformer inne i religiøse bygninger, uten at de serverer middag til sine venner. Et sted i kirkehistorien rotet vi det altså til.
Jeg mener ikke at det er en kristen plikt å måtte samles hjemme hos personer som er eldst i sin søskenflokk. Misjoneringen og det kristelige livet var opprinnelig en blanding av verdier og pragmatiske løsninger. Man kunne gjerne møtes hjemme hos folk som ikke var eldst. Det behøvde heller ikke være hjemme hos en mann, selv om det var mest vanlig at det var den eldste sønnen som arvet mest. Det var bare det at det ofte var greit å finne noen som hadde stort hus, og det gjaldt gjerne den eldste mannen i søskenflokken.
Det er mange bibeltekster som blir vridd på slik at de skal stemme med en hierarkisk oppfatning. Paulus skriver for eksempel at eldstepersoner må kunne styre sitt hus. Han fortsetter med spørre: Hvordan kan de ellers ha omsorg for menigheten? Dette blir i dag vrengt til at en eldste skal styre menigheten. Men det er altså ordet omsorg som står.
Når du hører prekener om eldste, må du følge svært nøye med for å oppdage tilsnikelsen av ord som «leder» og «styre». Ordet leder bør i grunnen unngås, for det er et tvetydig ord. Det kan enten oppfattes som at noen er sjef eller det kan oppfattes som at noen tar et initiativ uten å være sjef.
Spør gjerne pastoren etter prekenen om hva han egentlig mente og be om bibelreferanser slik at du kan undersøke selv. Vær klar over at en del oversettelser har begynt å bruke ordet leder der det slett ikke står leder på gresk. Det er litt av en jobb å etterprøve slike prekener der en pastor argumenterer for at han skal være sjef og at han skal ha et styre under seg.
Ofte sammenligner man menigheter med både familier, land og bedrifter. I alle de tre områdene er det autoriteter som de lenger ned i hierarkiet må rette seg etter. «Slik skal det også være i menigheten», hørte jeg en misjonær si i en preken som jeg lastet ned på nettet. Det er som om man tror det er umulig å være sammen uten et hierarki. La oss si at misjonæren sa dette: «Slik skal det også være blant vennene dine.» Ville du ha reagert da? Bra. Det er ikke slik at det må være et hierarki i alle sammenhenger.
Hierarki er ikke en forutsetning for å oppmuntre hverandre. Hierarki er ikke en forutsetning for å undervise hverandre. Hierarki er ikke en forutsetning for å dele nattverd. Hierarki er ikke en forutsetning for holde et innslag når man er sammen. Hierarki er ikke en forutsetning for å rettlede eller undervise. Hierarki er ikke en forutsetning for å dele kjærlighet.
Argumentasjonen for hierarki blant kristne foregår ofte baklengs. Man starter med en moderne kirke og sier at det må være hierarki for at det skal fungere. Men de første kristne benyttet ikke kirker. Man må i tilfelle først argumentere for hvorfor man vil bygge kirker.
De første kristne spiste middag sammen, minnet Jesus og støttet hverandre. Blir det lettere å spise middag sammen i en kirke? De første kristne oppmuntret hverandre og rettledet hverandre. Blir det lettere å oppmuntre hverandre i en kirke?
Fellesbygninger kan være bra å ha når man noen ganger skal samles til en større gruppe. Det kan også være ulike aktiviteter eller hjelpetiltak som passer best i en bygning som er større eller annerledes bygget enn et hjem.
I enkelte sammenhenger kan man la noen lede et prosjekt eller et arrangement, det kan være en pragmatisk løsning. Men jeg kan ikke se at når kristne holder sine jevnlige samlinger, så er det meningen at eldste skal være sjefene til diakonene som igjen er sjefene til alle de andre.
Betyr det at vi bør legge ned alle kirkene? Bør vi fjerne lønna til alle prestene? Det er lov å gå rolig frem. I første omgang går det an å endre gudstjenestene slik at de blir mindre hierarkiske. Biskopene kan ta av seg de hierarkiske uniformene. Man kan også oppfordre medlemmene til å starte opp samlinger i hjemmene og at de samlingene skal styre seg selv uten innblanding fra kirken.
Du som langt nede i det kirkelige hierarkiet, har de største mulighetene for endring, for du er ikke bundet til lønn, du har heller ikke din identitet knyttet til en kirkelig posisjon. Du kan derfor lett flytte tyngdepunktet ditt over fra hierarkiske gudstjenester til middagssamlinger med kristne venner i hjemmene.
Slik kan du invitere andre kristne til middagssamling hjemme.
Kommentarer