Når man som et tankeeksperiment flytter dagens menighetskultur tilbake 2000 år, ser man hvilket gap det er til verdiene til de første kristne, på enkelte områder. I dag kan man for eksempel gjøre karriere i menighetslivet. Jeg klarer ikke se for meg at Bibelens Priska og Akvillas tenkte i slike baner.
(Foto: Pixabay)
Pinsebevegelsens avis forteller om en ung mann som ble ansatt i en menighet via Karrieredagen på Høyskolen for ledelse og teologi (HLT).
HLT skriver på sine sider: "Teologistudiet er spesielt egnet for studenter som ser for seg en karriere som pastor, prest eller misjonær." Og på Karrieredagen 2019 sto "Karrieremuligheter" på programmet. Jeg har sett også ordet karriere i stillingsannonser for pastorer.
Jeg synes ordet karriere ikke passer inn i verdilandskapet til de første kristne. De hadde ikke engang prester – av teologiske grunner. Det er paradoksalt at HLT tilbyr undervisning i teologi for å hjelpe folk inn i posisjoner som de første kristne teologisk var i mot.
Men slik har det blitt mange steder, også menighetene er blitt markedsorienterte og tilbyr det folk vil ha. Ved enkelte områder velger man å prioritere markedet og lar teologien komme i annen rekke. Selv de korte røttene bryr man seg ikke om. For omkring 100 år siden var slagordet "Frem til urmenigheten" i bruk i for eksempel pinsebevegelsen. Men man kalibrerer seg ikke lenger mot de første kristne.
Menighetskulturen endrer seg år for år. For veldig mange år siden innførte man prester. Så skulle prestene ha lønn. Og deretter lagde man fagforeninger som skulle sette frem krav, og prestene fikk til slutt til og med streikerett. I andre menigheter fikk pastorene stadig mer makt. Hierarkiene vokste og man fikk pastorer over pastorer, derfor fant man på nye titler som hovedpastor og seniorpastor. I samlingene begynte man å bruke ord hentet fra TV-bransjen, nå for tiden produserer man en gudstjeneste.
Vi har fått profesjonelle kirker som arrangerer profesjonelle samlinger ledet av personer som vil gjøre karriere og som er villige til å streike for å få gjennomslag for høyere lønn.
Det mangler bare at medlemmene i menigheten klager til forbrukermyndighetene hvis gudstjenestemusikken ikke var så god som reklamen lovet.
Jeg reagerer ikke på at kristne har et vanlig arbeid og gjør det bra der. Men jeg synes ord som karriere, produsere og streik skurrer når kristne møtes til fellesskap. Flytt ordene inn i din egen familie eller venneflokk og kjenn hvordan ordene smaker der. Du vil vel ikke at familien din skal organiseres som en bedrift og styres av markedskreftene?
Hvis du ser på menighetslivet som en plass der du kan gjøre karriere, da synes jeg du bør studere de første kristne og hvordan de organiserte sine samlinger og hvilke verdier de hadde. Det er behov for å ta ting fra starten av: Hva var den opprinnelige hensikten med at kristne holdt samlinger? Hvordan holdt de samlinger? Hvilke oppfordringer ble uttrykt i forbindelse med samlingene?
"Vi kristne må få lov til å bruke de samme virkemidlene som alle andre." hørte jeg en kristen leder si en gang. Mitt svar er nei. Vi skal ikke bruke virkemidler som går på bekostning av verdiene.
Har du vokst opp i en tradisjonell kirke, tenker du antagelig at menighetslivet bør organiseres på samme måte som bedrifter, og at streikerett, karriere, markedskrefter, maktposisjoner og lønnskamp er naturlige ord å bruke. Men hadde du vokst opp med Priska og Akvillas, ville du neppe ha sett det på den måten.
Priska melder seg inn i fagforening
Hvor høy lønn bør prest eller pastor få?
Hvor i NT er pinsepastorens pastorforbilde? Del 1
Hvor i NT er pinsepastorens pastorforbilde? (med 22 spørsmål til pastorer)
Hedenske røtter i kirkelivet
Streikebryteri å be for syke
Overlevelsesguide under kirkestreik
Menighetens ord viser menighetens verdier
Prester vet lite om de første kristne
Kjøp gjerne boken min "De første kristne". Les mer om den her:
E-bok
Papirbok
Kommentarer