Gå til hovedinnhold

Hedenske røtter i Kirken

Boken «Pagan Christianity?" forteller at mange av tradisjonene som fins i dagens kirker, stammer ikke fra Bibelen, men er hentet fra romersk og gresk kultur. Dette skjedde i generasjonene etter de første kristne. Spesielt mye ble endret av keiser Konstantin på 300-tallet.

I de greskromerske religionene hadde man templer, prester og ofringer. De kristne sto opprinnelig for det motsatte, uten kirker, prester og ofringer. De møttes i private hjem der alle ble kalt prester, og nattverden ble ikke sett på som en ofring.

Det var keiser Konstantin som gjorde kristendommen til en offentlig religion på 300-tallet. Men keiseren var fremdeles også tilhenger av for eksempel solguden, magi og andre ikke-kristne religiøse retninger. Derfor fikk Kirken en miks under hans påvirking.

Konstantin bygde de første kirkene. De kunne bli dekorert med hedensk kunst. Han oppkalte så hver kirke etter døde kristne helter, akkurat slik hedenske templer ble oppkalt etter ulike guder.

Med dette hadde de kristne plutselig fått hellige bygninger. Dette er motsatt av Bibelen der de første kristne kalles for templer, altså at hver og en kristen er selv et tempel, uttrykket levende steiner er i bruk. 


Man må også legge merke til at det greske ordet ekklesia, som i moderne bibler oversettes til "kirke", handler ikke om en bygning, men ordet betyr forsamling. 

Når man så hadde fått hellige bygninger av keiseren, da måtte man være spesielt hellig for å gå inn, dermed satte man opp renselsesfontener utenfor.

Kirkene som Konstantin bygget, var etter mønster fra romerske offentlige bygninger, for eksempel rettsbygninger som hadde en buet vegg i enden. Disse offentlige bygningene var påvirket av hvordan greske templer så ut. Mange kirker i dag har en slik buet form, det er altså en greskromersk arv og stammer ikke fra de første kristne som møttes i hjemmene til hverandre. 

I romerske rettsbygninger gikk dommeren i hvit drakt og skilte seg dermed ut fra de andre, akkurat slik prester gjør i dag.

Når keiseren opptrådte offentlig, gikk man i prosesjon med tente lys og en kurv med deilige dufter. Denne skikken fikk keiseren inn i kristen liturgi slik at prestene gikk med stearinlys inn i kirken når gudstjenesten skulle starte.

I romerske viktige møter, var det også vanlig med kor. Også dette ble hentet inn til kirkene. Keiseren bestemte også at presteskapet skulle få fast lønn. Presteskapet skulle også slippe skatt, slik det var vanlig at hedensk presteskap slapp.

Det kristne presteskapet begynte å barbere hodet etter noen gamle romerske skikker, og de begynte å gå med samme type klær som de romerske lederbyråkratene. Man kunne gjøre profesjonell karriere i Kirken.

Dette er bare noen få poenger fra boken som er skrevet av Frank Viola og George Barna.  Boken fortsetter gjennom kirkehistorien helt frem til i dag. Hvem startet den første søndagsskolen? Når dukket begrepet ungdomspastor opp? Når fikk man fargede vindusglass i kirkene? Når kom tiende? Hvem startet med prekener? Hvorfor er prekestolen høyt oppe på veggen? Når startet man med å pynte seg med fine klær når man skulle til gudstjeneste?

Forfatterne hevder ikke at det er noe negativt med alle kirketradisjoner som ikke har rot i Bibelen. Men de oppfordrer til grundig å tenke gjennom hva tradisjonene gjør med oss, og om tradisjonene er i harmoni med verdiene som settes frem i NT.

Forfatterne mener at de første kristne holdt ikke-hierarkiske måltidssamlinger i hjemmene der alle organisk deltok med innslag, og forfatterne lever selv etter samme prinsipp.

Kommentarer