Gå til hovedinnhold

Prester vet lite om de første kristne


"Messe for dummies" kaller avisen Vårt Land sin artikkel som forklarer hva som er hva når Den norske kirke holder gudstjeneste. Artikkelen er grei nok, men indirekte viser den nok en gang to beklagelige forhold:
  • Prester vet lite om de første kristne.
  • Konstruksjonen kirke er ikke egnet for opplæring.
La meg ta det siste først. Artikkelen forteller om en mann som har vært kirketjener i ti år og som fremdeles ikke forstår alt som skjer i en gudstjeneste. Det viser: 
  • at det skjer mye i samlingene som er så mystisk at det dessverre krever forklaringer.
  • at rammene for opplæring er dårlige.
Dersom du er lei deg og en venn kommer hjem til deg og forsøker å oppmuntre deg, da leter du ikke etter en forklaring på vennens handling. Nei, du forstår godt hva som skjer og du er glad for støtten. 

Men dersom du er lei deg og tre venner svarer med å ta på seg religiøse uniformer før de går i prosesjon inn i stuen din mens de holder hvert sitt tente stearinlys i hånden, da begynner du å lure på hva som er meningen.

Konstruksjonen kirke skaper altså unødvendige spørsmål med sine ritualer, utsmykninger og skikker. Selv etter ti år forstår ikke kirketjeneren alt.

Konstruksjonen kirke gir heller ikke gode nok rammer for opplæring. Paulus sier i Bibelen at kristne skal undervise og rettlede hverandre. Da må man legge til rette for det når kristne møtes i våre dager. De første kristne møttes til middag i hjemmene, det var kjempefine rammer som ga mulighet til å undervise hverandre.

Rundt middagsbordet er terskelen lav for å stille spørsmål, terskelen er også lav for å undervise, kommentere eller svare.

En middagssamling der man skal støtte hverandre, be for hverandre og undervise hverandre, er ikke et fryktelig vanskelig konsept å forstå.

Soknepresten sier i artikkelen: «Det står i det hele lite i Bibelen om hvordan man skal ordne gudstjenesten.»

Prestens uttalelse viser at hun er preget av sin utdannelse som legger vekt på kirkehistoriens mange påfunn. Hun sier det selv ifølge journalisten: "Tradisjon. Ordet oppsummerer mye av det som skjer i en høymesse,"

Slik er det med de fleste prester. Paradoksalt nok er protestantiske kirker opptatt av tradisjon, selv om ur-protestanten Luther gikk inn for prinsippet "Bibelen alene" som rettesnor, han mente at Tradisjonen ikke holdt mål.

Soknepresten sier videre til avisen: «Det som har vært viktig for kirken er hva de første kristne gjorde da de kom sammen,»

Nei, det kan slett ikke ha vært viktig for kirken, for de første kristne møttes i hjemmene til middag der alle kunne holde innslag. Kirken gjør motsatt av dette.

Det står faktisk en del i Bibelen om hva de kristne gjorde da de kom sammen og hvilke verdier de hadde som idealer.

Slik holdt de første kristne sine samlinger:

  • Ressurssterke kristne åpnet sine hjem for samlinger der andre kristne deltok. De ressurssterke var ikke sjefer, men omsorgsfulle verter.
  • Man spiste middag sammen. 
  • Man tok nattverd ut fra middagen for å minnes Jesus.
  • Alle kunne holde innslag.
  • Alle ble kalt prester, ingen var seremoniprest, overprest, nattverdprest, sokneprest eller lignende. 
  • Alle skulle ha en tjenende, samlende og støttende holdning.
  • Samlingene skulle ha rom for impulsivitet.
  • Det var ingen møteleder eller sjef.
  • Minste størrelse var to personer.
  • Bønn.
  • Rom for solosang, fellessang og musikkinstrumenter.
  • Rikelig med sitater fra Jesus.
  • Undervisning.
  • Informasjon fra misjonsturer.
  • Fattige skulle få mat og annen støtte.
  • Et tydelig hverandre-fokus, man skulle undervise hverandre, bære hverandres byrder, være hverandre underordnet, trøste hverandre, oppmuntre hverandre, ha fellesskap med hverandre, be for hverandre, tilgi hverandre og være gjestfrie mot hverandre.
  • Menigheten var i fellesskap et teologisk eller åndelig sikkerhetsnett.
  • Man skulle ikke forsøke å blåse seg opp eller være opptatt av å pynte seg med glitter og gull for å forsøke å heve seg over andre. Man skulle løfte de andre opp. 
Bibelen oppfordrer altså kristne til for eksempel å oppmuntre hverandre. Hva slags rammer må man ha for at det skal være mulig? Skal for eksempel jeg oppmuntre deg, må jeg vite hvorfor du er lei deg. Da må vi snakke sammen. Du må gi meg informasjon før jeg kan respondere. Skal man følge de verdiene som Bibelen oppfordrer til, må samlingene altså åpne for samtaler. Det finnes en glimrende løsning for dette: hjemmemiddag.


Her er eksempler på hva som stammer fra Tradisjonen (kirkehistorien) og ikke fra de første kristne i Bibelen:
  • Kirkebygninger
  • Prest
  • Alter
  • Døpefont
  • Nattverdoblater
  • Relikvier
  • Prestedrakter
  • Prester som er sjefer til diakoner
  • Kor
  • Monologer uten mulighet for kommentarer
  • Programmer
  • Prosesjon
  • Lysbæring
  • Kirkeklokker
  • Statslønn og andre subsidier
  • Kirkelige vielser
  • Kirkelige begravelser
  • Konfirmasjon
  • Statlige regler for prester
  • Streik og fagforeninger i menigheter
Hadde kirken virkelig vært interessert i hvordan de første kristne innrettet seg og hvilke verdier de hadde som idealer, ville kirken ha sett svært anderledes ut. 

Soknepresten sier i artikkelen: "Tidligere sto man under hele gudstjenesten, for man hadde ikke benker," 

Det er for så vidt riktig, og i ortodokse kirker står man fremdeles under gudstjenesten. Men de aller første kristne hadde ikke kirker, de møttes rundt middagsbordet slik Jesus hadde vist dem. Hvorfor nevner ikke presten hvordan de første kristne møttes? 

Kristne ledere kan gjerne snakke om tidlige tradisjoner fra 300-tallet eller 500-tallet, men det er sjelden at lederne går helt tilbake til starten som er beskrevet i Bibelen. For starten er for avslørende, avstanden til dagens kirkekonstruksjon blir for stor. Prestens rolle finnes ikke blant de kristne i Bibelen.

Er du interessert i å lære mer om de første kristne, kan du gjerne invitere til middagssamlinger og lese Det nye testamentet sammen med venner. 


Du kan også skaffe deg boken min «De første kristne»

(Foto: Pressebilde fra Den norske kirke, fotograf ikke oppgitt.)

Kommentarer