Myter om kritikk av evolusjonsteorien

Universitetet i Oslo driver Naturfagsenteret som har et nettsted som heter naturfag.no. Her finner lærere ressurser til sin undervisning i for eksempel ungdomsskolen.

En artikkel på dette nettstedet har overskriften «Myter om evolusjon» og er skrevet av Tore Wallem i 2009.

Ingressen er slik: «På tross av evolusjonsteoriens enerådende stilling innen fagmiljøene blir det fra annet hold rett som det er fremsatt kritikk mot teorien. De aller fleste argumentene som fremsettes er gjengangere og bygger på misforståelser.»

Dessverre sprer universitetet myter om kritikken allerede i ingressen. Man gir inntrykk av at det ikke finnes kritikk fra fagmiljøer, kun fra "annet hold".

Og kommer man med kritikk, er man i følge ingressen altså litt dum, for man har bare misforstått. Og man kommer heller ikke med noe nytt, påstås det, selv om det finnes nettsteder som kontinuerlig viser ny kritikk av evolusjonslæren fordi vitenskapen stadig oppdager noe nytt om for eksempel DNA eller fossiler.

Artikkelen har til hensikt å ta opp vanlige misforståelser om evolusjonsteorien og slå dem tilbake. Men da sprer universitetet egentlig myter om hva kritikken går ut på, for artikkelen behandler ikke den egentlige kritikken.

Vi som mener at det er svake beviser for at fisk kan bli mennesker ved hjelp av mutasjoner, vet godt at evolusjon ikke handler om å være sterkest, men å være best tilpasset miljøet. Vi vet også godt at ordet teori betyr noe annet i vitenskapen enn i hverdagslivet. Kritikken mot evolusjonsteorien handler ikke om slike "misforståelser" som universitetet bruker som eksempler på kritikk. 


Lagene med fossiler vises stasis
Evolusjonslæren forutsetter gradvis endring fra et dyreslag til et annet, i bitte små skritt, ifølge både Darwin, Dawkins og andre. Kritikken av læren går blant annet ut på at fossillagene derimot viser stasis, altså stillstand i evolusjonen. Ingen evolusjon av betydning skjer i millioner av år, før et nytt dyreslag plutselig dukker opp uten forfedre.

Både kritikere og tilhengere av "fra fisk til menneske" har lenge kjent til det som kalles den kambriske eksplosjon, det er et fossillag dypt nede der de fleste av dagens kroppsformer plutselig dukker opp uten forfedre i lagene under. Lenge har man også kjent til at plutselige og store endringer er vanlig også oppover i fossilagene.

I 1954 foreslo derfor Mayr at rask evolusjon kunne foregå i små, isolerte grupper, adskilt fra alle de andre individene av samme dyreslag, og at det kunne skje så fort og isolert at det ikke ville vises i fossillagene.

I 1972 var problemet med stasis så godt kjent at man utviklet en ny teori om evolusjon (Eldredge og Gould - "punctuated equilibria"). Man sa da at evolusjonen nesten alltid skjer i små grupper av dyr eller planter som klarer å gjemme seg for fossillagene. Og når et nytt dyreslag så oppstår, vil det være stabilt over millioner av år, noe som så vises i fossillagene som "ingen evolusjon". Deretter vil en liten og isolert gruppe av dette dyreslaget raskt klare å forvandle seg til et nytt dyreslag – igjen uten å sette fra seg beviser i fossillagene.

Først sa man altså at evolusjonen skjer gradvis over millioner av år. Men når fossillagene ikke viser slik gradvis endring, sa man at evolusjonen skjer plutselig (men likevel gradvis i det korte tidsrommet).

Her er det altså to ting å legge merke til: 1) De bevisene man har, altså fossillagene, viser i tilfelle stasis, altså ikke evolusjon. 2) Den nye teoriens fundament er at evolusjonen ikke setter fra seg beviser, og evolusjon av betydning kun skjer i isolerte grupper av et dyreslag.

Det finnes vel knapt noen annen vitenskap som får lov til å ha manglende beviser som fundament, samt operere med beviser som er i strid med sine teorier.

At fossillagene viser stasis, er noe alle er enige om. Den norske evolusjonsbiologen Kjetil Lysne Voje har selv sjekket 600 tidsserier blant fossilene. Han sier i et foredrag som finnes på Youtube: "Stasis er langt, langt, langt vanligere enn direksjonell endring i fossile data."

At det er vanlig med stasis bekreftes også av dette foredraget som tar for seg mange fossillag. Også forskning.no skriver om stillstand i evolusjonen.

Normalen er altså at det ikke skjer noe evolusjon, bortsett fra de vesle tilpasningene innenfor samme dyreart grunnet skiftende miljø, ulik tilgang til mat og så videre. Slike små endringer i artene behøver ikke handle om den mekanikken som man påstår skal få en fisk til å bli et menneske. Skal en fisk bli et menneske, må man teoretisk ty til mutasjoner (kopieringsfeil i DNA-et). Når det gjelder mindre tilpasninger er naturen ikke avhengig av mutasjoner, men kan bruke DNA som allerede fins.
 
Tenk deg en skog der det finnes mange mus. De bærer på gener som kan gi avkom i ulike farger, dette er ikke nødvendigvis mutasjoner (kopieringsfeil). Så kommer en lang vinter med snø. De lyse musene kommer i flertall, for de mørke musene har ikke like god kamuflasje og blir spist av rovdyr. Dette er et eksempel på naturlig utvalg, de best tilpassede overlever. Det er ingen diskusjon om dette. Naturen bruker da hva som allerede finnes av DNA, for musene har allerede gener for både lys og mørk pels.
 
Andre typer tilpasninger kan utløses fordi kroppen bestemmer seg for å slå av eller på et gen, også i slike tilfeller finnes programkodene allerede i genene. 

Men man kan ikke få en fisk til å bli et menneske med gener som allerede finnes. Selv med ekstra stor godvilje for hva som er mulig å få ut av allerede eksisterende DNA, er man i teorien nødt til ta med mutasjoner som skal lage helt nye programkoder, hvis man skal endre en fisk til et menneske.

Fossillagene viser altså slike små variasjoner, for eksempel at fugler kan få mindre eller større nebb, gjerne frem og tilbake gjennom generasjonene, uten bruk av mutasjoner som skal være en av bærebjelkene i evolusjonsteorien. 

Voje viser at det er som om naturen har satt opp gjerder som hvert dyreslag ikke får lov til å bevege seg utenfor når det gjelder evolusjonen. Både tilhengere og kritikere av "fra fisk til menneske" er enige om at naturen egentlig ikke ønsker evolusjon. Naturen er konservativ og forsøker å beholde hvert dyreslag som det dyreslaget det er, men er raus når det gjelder mindre tilpasninger innenfor dyreslaget, det er  tilpasninger som ligger innbakt i genene allerede.

Man kunne kanskje tenke seg at et dyreslag makter å samle opp tusenvis av mutasjoner gjennom en del millioner år, uten å ta dem i bruk, før endelig samtlige programkoder ligger etter hverandre i riktig rekkefølge klare for å skape et helt nytt dyreslag. Men naturlig utvalg har ikke evnen til å planlegge og ta vare på programkoder som kan tenkes å være nyttige en gang i fremtiden.

Dette er altså litt av kritikken:

• Teorien forutsetter ytterst små steg over millioner av år, fra et dyreslag til et annet, men fossillagene viser stasis og plutselige nye dyreslag.
• Det er ikke bevist at naturlig utvalg har evnen til å planlegge, ergo kan ikke mutasjoner pluss naturlig utvalg være en løsning for de store sprangene man ser på så kort tid i fossillagene.
• Det må være riktigere å legge vekt på beviser som faktisk finnes, enn å legge vekt på beviser som ikke finnes.

Degenering kan ikke få fisker til å bli mennesker
En annen kritikk gjelder eksemplene som legges frem når det gjelder mutasjoner som skal være motoren i evolusjonen, disse handler som regel om degenerering som er fordelaktig. 

En fargerik fisk kan ved mutasjon miste fargene og bli grå, noe som er en kamuflasjefordel hvis miljøet har endret seg. Fisken har altså fått ødelagt en egenskap, DNA-et er ødelagt og fargene er borte, og isolert sett lønner det seg. Men på lengre sikt kan man ikke forvandle en fisk til et menneske ved å ødelegge stadig mer DNA.

Kritikken går altså ut på at ofte når man legger frem bevis for evolusjon, kan ikke bevisene brukes for å forklare evolusjon som skal gå oppover fra fisk til menneske. Bevisene viser faktisk at det går nedover, for DNA-koder er blitt ødelagt. Kritikken handler om at man skal være redelig når man omtaler evolusjon og at man ikke skal gi folk feilaktig inntrykk av hva forskningen egentlig viser.

En typisk tåkelegging er altså at man bruker ordet evolusjon om enhver endring, også om tilfeller der DNA er blitt ødelagt, uten at man forteller at DNA-et er blitt ødelagt. Dermed får folk et feilaktig inntrykk av hva bevisene egentlig viser. Når forskeren sier at "evolusjon skjer rett foran øynene våre", forleder man folk til å tro at det er snakk om en prosess som kan omskape en fisk til et menneske, mens bevisene egentlig viser degenerering.

Motstridende forklaringer
Evolusjonslæren sier at tilfeldige mutasjoner (kopieringsfeil) skjer hele tiden og at dyr og planter kontinuerlig må tilpasse seg når miljøet endres. Man sier også Jorda har vært gjennom enorme miljøendringer både i havene og på land når det gjelder temperatur, saltinnhold i havet, vulkanutbrudd og så videre og så videre. Nesten alt liv skal ha vært utryddet flere ganger i forbindelse med gigantiske naturkatastrofer. 

Læren sier at evolusjonen går raskere når miljøet endres mye. En kritikk går derfor ut på, med disse læresetningene som bakgrunn, at da burde det ikke finnes "levende fossiler".

Det er usannsynlig at dyr kan gjemme seg for gravitasjonen. På samme måte er det usannsynlig at dyr kan gjemme seg for de stadige miljøendringene, de stadige mutasjonene og det stadige naturlige utvalg.

Man kunne kanskje tenke seg at hvis miljøet er identisk i millioner av år, skjer det ingen evolusjon, for dyr og planter har tilpasset seg miljøet fint. Men det er ikke slik at miljøet har vært identisk gjennom hele jordklodens tid. Derfor er læren i konflikt med seg selv når det finnes så mange levende fossiler.

Og selv om miljøet var helt likt i millioner av år, og dyrene var godt tilpasset omgivelsene, burde man likevel forvente noe evolusjon, for det er vel alltids en mulighet til å få noen nye egenskaper som er litt bedre enn hva sine søsken er utstyrt med, slik at man får flere avkom enn dem? Men dette poenget er i grunnen ikke viktig. Poenget er at læren sier at jordkloden har gjennomgått massive endringer, og at med store miljøendringer øker hastigheten på evolusjonen. Da burde man ikke finne dyr og planter i dag som er helt like de fossilene man mener er millioner av år gamle.

Tar du en tur i botanisk hage i Oslo, kan du se trær, for eksempel "Ginkgo biloba", som ser helt like ut som for millioner av år siden.

Og på for eksempel Galapagosøyene finnes det iguanar. De skal, ifølge evolusjonistene, ha levd 10 millioner år adskilt fra iguaner på fastlandet. Likevel viser det seg at øy-iguanene og land-iguanene kan få avkom sammen. Og avkommet kan selv få avkom. Det er som om ingen evolusjon har skjedd på 10 millioner år.

I Norge har vi hatt istid for noen tusen år siden, det er en miljøendring som etter evolusjonsteorien burde sette fart i evolusjonen. Når vi har hatt istid såpass nylig, må man forvente at i løpet av 10 millioner år har det vært mange miljøendringer som må ha satt fart på evolusjonen. Og når man kommer opp i en halv milliard år, og fremdeles finner levende fossiler, da må det være noe fundamentalt galt med evolusjonslæren.

Her er noen eksempler på levende fossiler:

• Coelacanth fisk (340 millioner år)
• Gingko trær (125 millioner år)
• Krokodiller (140 millioner år)
• Horseshoe crabs (450 millioner år)
• Lingula lamp shell (450 millioner år)
• Neopilina molluscs (500 millioner år)
• Tuatara lizard (200 millioner år)
• Cockroach (250 millioner år)
  

Horseshoe crabs har på en halv milliard år ikke forandret seg. Her er parer de seg:



(Foto: Wikipedia). Se film av horseshoe crabs.

Samtidig som dyret horseshoe crabs ikke har endret seg på en halv milliard år, skal altså mark eller fiskelignende vesener ha forandret seg til mennesker. Her er det noe som ikke stemmer. Jordas klima har altså på den ene siden vært så stabilt at ingen evolusjon har skjedd på millioner år med horseshoe crabs og mange andre planter og dyr, samtidig har jordkloden hatt enorme miljøendringer som har presset frem en evolusjon som har forandret fisk slik at vi fikk mennesker. Men man kan ikke argumentere ut fra både stabilt klima og ustabilt klima på samme tid.

Nei, vi er ikke 98 prosent lik sjimpanser
Artikkelen på naturfag.no om kritikk av evolusjonsteorien hevder at genomene til sjimpanser og mennesker er 96-98 prosent like. Det er utdatert vitenskap som ikke er basert på hele genomet.

I mars 2014 skrev jeg til Naturhistorisk Museum i Oslo og gjorde dem oppmerksom på at de på sine nettsider hevdet at mennesket er 98 prosent lik sjimpansene og at det er feil. Museet takket og fjernet feilen. Et øyeblikk argumenterte museet for at det burde stå 90 prosent, men vi ble enige om at det egentlig ikke går an å sette noe prosenttegn.

Andre forskere mener likheten ligger langt nede på 80-tallet et sted. Når det gjelder y-kromosomet, er likheten enda mindre og er nede på 70 prosent.

Myten om svært høy likhet mellom sjimpanser og mennesker stammer fra 1975 da man visste mindre om DNA. Ikke bare sprer naturfag.no myter om kritikken av evolusjonsteorien, men nettstedet sprer også gamle myter om likheten mellom sjimpanser og mennesker.

Vi samler opp mutasjoner
En annen kritikk av evolusjonsteorien handler om at det viser seg at vi samler opp negative mutasjoner, det kan vi observere fra generasjon til generasjon. Man arver sine foreldres negative mutasjoner i tillegg til å lage noen negative selv, slik går det nedover med oss generasjon for generasjon, det går ikke oppover slik evolusjonen forutsetter. To bøker som viser problemene med mutasjoner er: "Not by chance!" og "Genetic entropy".

Den ene boken er skrevet av John Sanford som er professor i planteforedling og genetikk, han har en rekke genetiske patenter, han har startet flere genetiske selskaper, og han har utviklet et simuleringsprogram for genetisk utvikling.

Trekker annen vitenskap i tvil
Enda en kritikk er at man med evolusjonsteorien ser seg nødt til å trekke annen vitenskap i tvil. Etablert vitenskap er at C14 har halveringstid på 5730 år. Det betyr at hvis man finner C14 i et fossil, må fossilet være yngre enn 50.000 år. Det viser seg at man finner C14 i dinosaurfossiler – gang på gang. Her står vitenskap mot vitenskap. Evolusjonslæren sier at fossilet er 70-80 millioner år gammelt, men annen vitenskap sier at fossilet er maksimum 50.000 år gammelt.

Man finner mye annet i dinosaurfossiler som annen vitenskap sier umulig kan være der hvis fossilet er millioner av år gammelt, for det er snakk om stoffer som nedbrytes i løpet av kort tid. For eksempel collagen brytes ned på 5000 år, sier vitenskapen. Men så finner man collagen i dinosaurfossiler som man mener er 65 millioner år gamle.

Oppsummert: Lærere i ungdomsskolen bør ikke bruke artikkelen fra Naturfagsenteret som inspirasjon for å fortelle elevene hva som finnes av kritikk av evolusjonslæren. Lærere bør sette seg inn i hva kritikken egentlig går ut på og de bør fortelle elevene at kritikken som regel er vitenskapelig basert.

Les også:

• Supertrikset som gjør at null evolusjon ser ut som kalles masse evolusjon  
• De kan få unger sammen – etter 10 millioner år med hver sine mutasjoner 
•  Kjøttetende sædcelle med badehette