Infomelding fra Kirken i går: ”Kirkerådets direktør mener kirkens ledere og medarbeidere er for lite opptatt av lærespørsmål. Han vil styrke den konfesjonelle bevisstheten i kirken.”
”Så fint”, tenkte jeg. Men så ble jeg skuffet av neste setning som opplyste om at hovedtema på Kirkemøtene i 2010 og 2011 er: "Hva betyr det å være en evangelisk-luthersk kirke i dag?"
Kirken tar altså ikke utgangspunkt i Bibelen, men i Luther. Jeg mener Kirken må bestemme seg. Enten må man gå helhjertet inn for Luther, og ta med seg både de snille og de slemme Luther-ideene (noe jeg ikke anbefaler). Eller så må man legge vekk Luther som læregrunnlag og kun konsentrere seg om Bibelen.
Kirkemøtet i 2011 skal vedta en del saker. I sakspapirene til Kirkerådet har man satt opp forslag til vedtak, her er noen av ordene som brukes:
Bibelen selv advarer mot slikt i 1. Kor 12:
"Jeg sikter til dette at noen av dere sier: «Jeg holder meg til Paulus», mens andre sier «til Apollos», «til Kefas» eller «til Kristus». Er da Kristus blitt delt? Var det kanskje Paulus som ble korsfestet for dere? Eller ble dere døpt til Paulus’ navn?"
Det er utrolig at så velutdannede teologer høyt oppe i Den norske kirke bommer på helt elementære bibelske spørsmål. Og det er enda mer utrolig at ingen i disse miljøene protesterer (så langt jeg vet). Er det ingen på det kommende Kirkemøtet som tør å reise seg og si at forslagene til vedtak er i grunnleggende strid med Bibelen? Er det ingen som tør si som Paulus: "Var det kanskje Luther som ble korsfestet for dere?"
Hvorfor er det ingen teologer eller biskoper i Den norske kirke som vil løfte frem hva Bibelen sier om gudstjenester? Hvorfor skal Luthers tanker gå foran Bibelen?
For å øke bevisstheten om lutherske lærespørsmål, har Den norske kirke nylig gitt ut boken ”Kirke nå”. Alle medlemmene i Kirkemøtet skal få boken sammen med sakspapirer til møtet. Jeg mener det hadde vært bedre om Kirken startet undersøkelser av hva Bibelen egentlig sier om menighetslivet.
”Så fint”, tenkte jeg. Men så ble jeg skuffet av neste setning som opplyste om at hovedtema på Kirkemøtene i 2010 og 2011 er: "Hva betyr det å være en evangelisk-luthersk kirke i dag?"
Kirken tar altså ikke utgangspunkt i Bibelen, men i Luther. Jeg mener Kirken må bestemme seg. Enten må man gå helhjertet inn for Luther, og ta med seg både de snille og de slemme Luther-ideene (noe jeg ikke anbefaler). Eller så må man legge vekk Luther som læregrunnlag og kun konsentrere seg om Bibelen.
Kirkemøtet i 2011 skal vedta en del saker. I sakspapirene til Kirkerådet har man satt opp forslag til vedtak, her er noen av ordene som brukes:
- "Kirkemøtet ber Kirkerådet om å bringe luthersk tenkning om det å være kirke inn i arbeidet med ny kirkeordning."
- "å bidra med en luthersk forståelse av diakonien"
- "å bidra til at luthersk forståelse av identitet og tro"
- "at luthersk og økumenisk arv løftes frem under arbeidet med å implementere
gudstjenestereformen. - "En bevisstgjøring av forholdet til luthersk arv"
- "utarbeides informasjonsmateriell og ressurser som kan stimulere til lutherske og økumeniske tiltak"
- "at refleksjon rundt luthersk arv og identitet tas inn i videre arbeid"
Bibelen selv advarer mot slikt i 1. Kor 12:
"Jeg sikter til dette at noen av dere sier: «Jeg holder meg til Paulus», mens andre sier «til Apollos», «til Kefas» eller «til Kristus». Er da Kristus blitt delt? Var det kanskje Paulus som ble korsfestet for dere? Eller ble dere døpt til Paulus’ navn?"
Det er utrolig at så velutdannede teologer høyt oppe i Den norske kirke bommer på helt elementære bibelske spørsmål. Og det er enda mer utrolig at ingen i disse miljøene protesterer (så langt jeg vet). Er det ingen på det kommende Kirkemøtet som tør å reise seg og si at forslagene til vedtak er i grunnleggende strid med Bibelen? Er det ingen som tør si som Paulus: "Var det kanskje Luther som ble korsfestet for dere?"
Hvorfor er det ingen teologer eller biskoper i Den norske kirke som vil løfte frem hva Bibelen sier om gudstjenester? Hvorfor skal Luthers tanker gå foran Bibelen?
For å øke bevisstheten om lutherske lærespørsmål, har Den norske kirke nylig gitt ut boken ”Kirke nå”. Alle medlemmene i Kirkemøtet skal få boken sammen med sakspapirer til møtet. Jeg mener det hadde vært bedre om Kirken startet undersøkelser av hva Bibelen egentlig sier om menighetslivet.
Kommentarer
Hvorfor kan ikke Statskirka formidle Guds ord uten å blande inn Luther? Hvorfor? Jo for om de skulle ta Guds ord på alvor og formidle et uforfalsket evangelium til folket….. Hvordan skulle det gå? Forkynne Jesu ord om å gjøre det han har bedt oss om, omvende oss fra synd og være villig til å gi vårt liv om så skulle være? Hvor mange spebarnstvangsdøpte ville da bli produsert i året? Hvor sannsynlig er det at foreldrene vil komme med barna sine da….som oftest for å tilfredstille familien som kan holde på en pen tradisjon.
I det hele tatt, hva slags seremonier kan kirka gi mennesker som ikke er gjenfødte kristne? Hva er pointet med å få folk til å delta på religiøse seremonier? Penger. Folkekirker og søkervennlige kirker er et nymotens påfunn. Kirken har alltid bestått av fellesskap med de troende. Det var liksom meningen at de troende skulle tjene hverandre med de gaver Gud hadde utrustet dem med slik at de skulle GÅ UT og høste inn grøden. Det er ikke slik at grøden kommer inn i fellesskapet av seg selv. Søkervennlige kirker gir penger i kassa. Følg pengestrømmen.
Prestene som ymter frampå om ekteskap for samboere eller nekter å døpe de homofiles designbabyer havner jo gjerne på førstesidene i avisene, så det kan jo ikke være så ofte slike samtaler skjer.Og ikke nok med det, til og med prester med homofil legning får førstesideoppslag om biskopen har tatt mot til seg og sagt at han ikke kan akseptere slikt.
Og hva med menighetsrådene? De kunne jo ha stoppet dette? Kanskje de fleste der ikke har møtt Jesus? Det må jo gå galt om kirken skal ledes av mennesker som ikke kjenner Jesus. Hva i all verden har de der å gjøre? Hvorfor gidder de å bruke tiden sin på slikt tøv? Når kirken skal ledes av mennesker som velger å leve i synd, er det klart at Guds vilje ikke kommer frem. Og politikerne som sitter på pengesekken styrer kirkesamfunnene. Penger.
Konsekvensene av å forkynne det rene Guds ord vil bli så store, at endringer på dette kommer ikke til å skje om det ikke skjer noe helt spesielt. Alle hierarkier har sine metoder for å holde unna slike som kan skape problemer. Det handler i bunn og grunn om penger og makt. At dette er ikledd en religiøs drakt gjør det verre. Mye verre. Antikrist kommer snart til å sette seg på tronen i Jerusalem ikledd en religiøs drakt mens okkulte krefter forløser overnaturlige mirakler så til og med de frelste kommer til å forville seg bort. Ikke rart at Jesus undret seg over om han kom til å finne troen på jorden når han kommer tilbake.
FORFØRELSEN ER KOMMET MYE LENGRE ENN DE FLESTE INNSER
En skal være ganske blind for ikke å se at forførelsen har kommet langt. Mye lengre enn det er hyggelig å tenke på. Og om man ser det og likevel lar seg drive med som alle andre, lever man så langt borte fra Jesus at man hører ikke kallet om å nå de unådde. Den lille gruppen mennesker som ofrer alt for å nå ut med Guds ord sier alle at de kjenner det er vanskelig å finne venner som vil stå med. Kjærligheten er blitt kald hos de fleste, også i menighetene.
Det eneste som kan forløse dette, er vennefellesskap av kristne. Ingen forkynnelse klarer det. Det er kjærligheten mellom oss kristne som skulle være vitnesbyrdet for de utenfor.
Det første som skjer er at de vil få staten i mot seg og må lide for sin tro. Det neste som skjer er vekkelse og at Humanetisk forbund kommer til å ta over seremoniene. Jesus har aldri bedt oss om å drive med religiøse seremonier likevel, så for min del er det helt greit om Humanetisk forbund tar over dette. Jesus er livet. Liv er ikke seremonier. Vekkelse skjer der kristne blir forfulgt. Forfølgelse er næring for vekkelse.
Så må presteskapet skaffe seg normale jobber som vil være veldig sunt for dem. Det er sunt å leve et normalt liv og opptre som venn i vennefellesskap med andre troende, og ikke som en overopphøyd religiøs leder. Da kan man testes på fruktene på lik linje med de andre. Paulus forkynner mye om viktigheten av å arbeide som et eksempel for andre. Han jobbet i det hele tatt mye, også teamet hans gjorde det.
Forfølgelsen vil skape undergrunnsmenigheter som møtes i hjemmene. Ikke mulig i Norge sier du? Jo, absolutt mulig sier jeg. Det er allerede blitt så utfordrende å stå åpent fram som kristen at man velger ofte å holde munn om man ønsker å beholde jobben. Og i tilfelle man velger å være åpen om det, skal man være modig for å stå på Guds ord om bla avhold fra sex før ekteskapet og at man ikke kan akseptere homofile forhold. Jeg kjenner mange elever og studenter som har tøffe utfordringer i sin skolehverdag. For ikke snakke om alle som kjenner seg utstøtt fra familiene sine pga sin tro. Jeg kjenner mange som erfarer det. I Norge.
Det har skjedd store endringer på få år, så vi må være forberedt på at det blir verre. Jesus selv har advart oss om at det blir økende lovløse tilstander i den siste tid, og når man ser på TV og nyheter hvor det knapt er mulig å se nyheter ut å bli påprakket lettsindige bilder av ymse art, så ser man hvilken vei det går. Det har skjedd en stor utvikling på få år. Derfor mener jeg det er stor sannsynlighet for at undergrunnsmenigheter blir det eneste alternativet etter hvert for de som vil følge Jesus. Men det blir helt sikkert mange kirkesamfunn som legger seg på et nivå som er akseptabelt for myndighetene som i China og som kommer til å holde på med sine program til Jesus kommer, men siden de ikke kjenner Jesus, vil de sannsynligvis tro det er Satan og ikke Jesus som kommer. Hvorfor jeg tror det? Fordi mennesker som ikke kjenner Jesus, lager seg sine egne avguder med religiøse ritualer og aktiviteter.
DE SOM TREKKER MENNESKER TIL SEG SELV FOR Å TJENE PENGER HAR ET FORDERVET SINN, SIER PAULUS, OG SLIKE SKAL VI TREKKE OSS BORT FRA
Det eneste som gjelder den dagen vi dør, er om vi er kjent av Jesus. Hvis biskopene og prestene kjente Jesus personlig så ville de har gjort ALT de kunne for å formidle Guds ord som setter fri til folket. Da ville de stimulert folk til å sette Jesus foran alt. Foran sin mor og far, barn og seg selv. Hvordan kan intelligente folk som har studert teologi i mange år la være å formidle Jesu krav til de som vil være en kristen. At en kristen er det samme som en disippel. At en disippel må sette Jesus foran alt.
Hvordan klarer de selv å tro på det de formidler? De kan jo Guds ord. Hadde det ikke vært for at jeg vet det skal en del intelligens til for å klare alle eksamene som prester og biskoper må klare, hadde jeg trodd de var mindre begavet. Hvorfor gjør de heller ikke noe annet? Det må da være mye mer tilfredstillende enn å holde på med disse forestillingene. Man trenger da ikke jobbe som prest for å snakke med folk som trenger hjelp i livskriser. Alle som har møtt Jesus og blitt fylt med Hans kjærlighet kan formidle Han til vår neste. Det er vi som har møtt Jesus som er Guds Kongelige Presteskap. Et presteskap som er et tempel for DHÅ. Som er Jesu slaver. Jeg er overbevist om at det kommer ikke Den norske kirke til å forkynne. De kommer ikke til å gjøre noe som medfører at systemet faller og pengestrømmen stopper opp. Politikerne er heller ikke heller ikke interessert i et allment prestedømme de ikke har kontroll på. Det er bare å ta en titt på hvordan kristne blir forfulgt for sin tro så forstår man hvor viktig det er for politikerne å ha kontroll på folks tro.
Jeg har nå redegjort for hvorfor jeg ikke tror Den norske kirke kommer til å skjerpe seg i lærespørsmål. Det blir nok heller mer røkelse og pene seremonier som kommer til å prege kirken så folk får en vakker opplevelse.
Vennlig hilsen Inger Johanne
Guds fred.
Blant katolikker begynner det visstnok å dukke opp hussamlinger her og der, med støtte fra biskoper.
Kanskje dette kan være et mulig skritt for enkelte som er sterkt knyttet til en tradisjonell menighet? Når folk samles på egen hånd uten prest, kan også lærespørsmål bli drøftet. Hvis folk får en annen oppfatning av lærespørsmål, hjelper det ikke hva biskoper har skrevet på et papir.
Men en del av ordene og argumentene som du bruker i kommentarene over, synes jeg er for negativt ladet.
Jeg tror biskopene og de fleste norske prester kjenner Jesus. Jeg tror de ærlig ønsker alle alt godt og at Guds rike skal spres. Problemet er at tradisjonene er så tunge, og organisasjonen er så stor, og ens egen identitet er så knyttet til en spesiell type kirke og eventuelt en presterolle, at det er veldig vanskelig å tenke nytt fra bunnen av, hvis man ikke går helt ut av Kirken. (Bortsett fra muligheten jeg nevnte over.)
Jeg tror også at de fleste som kommer til en tradisjonell gudstjeneste kjenner Jesus. Jeg tror Gud kan berøre personer i kirkebenkene. Problemet er det neste trekket. Det er ikke lov å si noe.
Det er tradisjonen som er problemet.
Når det gjelder biskoper og prester som må omvende seg, så gjelder også det meg. Hver dag. Men hver og en av oss har litt ulike ting vi bør omvende oss fra.
Jeg vet godt at det finnes mange herlige kristne innen Den norske kirke, og det er da heller ikke dem jeg har hatt i tankene, men dem som er medlemmer der og kun oppsøker kirken når det gjelder seremonielle handlinger. Min grunnholdning er at enhver som bekjenner Jesus som Herre i sitt liv er min søster og bror uansett i hvilke sammenhenger de befinner seg. Såfremt de bekjenner Jesus som Herre og Han korsfestet for våre synder, så har de bekjent det viktigste. At vi som kristne har forskjellig åpenbaring og kan se forskjellig på mangt mye, er ikke problemet. Jeg er svært klar over at vi alle ser kun stykkevis og delt, og blir veldig på vakt om noen påstår å ha den fulle oversikten.
Jeg har selv flere ganger hørt presten lykkelig fortelle forsamlingen etter en barnedåp, at nå har vi fått en ny himmelborger! Dette var noe jeg ikke engang klarte å tro på som tenåring. Selv levde jeg i mange år med å bekjenne at jeg trodde på Gud. Jeg gjorde så godt jeg kunne, og da kunne vel ikke Gud forlange noe mer. Det var først da jeg hadde omvendt meg til Jesus at Guds ord i bibelen ble levende for meg. Det var først da det ble umulig å synde uten å kjenne dårlig samvittighet.
For egen del vokste jeg opp på en annen kant enn familien min, så det var ikke ofte jeg fikk møte dem. Jeg, som kjente meg så kalt av Gud fra så lenge jeg klarer å huske, søkte overalt etter noen som kunne fortelle meg noe om Gud. I hjembyen min Skien, virket det som om de fleste gikk i en eller annen menighet, men jeg fant aldri noen som kunne åpenbare hvem Jesus var. Jeg fikk heller høre at kristendom var en privatsak eller at jeg hadde et større kall enn dem(Det var folk som deltok aktivt i både frimenigheter og på bedehuset som gav meg slike svar). Jeg sier ikke at det ikke fantes kristne, men jeg fant ingen som levde et liv i Jesus som de kunne dele med meg. Det ble mange år på leting. Dere som møtte Jesus som unge har virkelig noe å takke for.
Det var først da jeg etter mange års leting møtte noen overgitte kristne som ledet meg til Jesus, at jeg erfarte å gå over fra døden til Livet og fikk et totalt forvandlet liv. Det samme erfarte min mann som jeg senere fikk lede til Jesus som femtiåring. Hvorfor meg? Fordi, som han sier, han så jeg hadde en ekte tro og det var det som ledet han til Jesus.
Dette viser klart at kun teori uten overgivelse til Jesus ikke holder for å lede andre til Jesus. Alle disse seremoniene kan jeg ikke se fører noensteds hen og som i verste fall får folk til å slå seg til ro at de har gjort nok når de har gjort det presten har bedt dem om, slik mine foreldre fremholdt.
Min egen far f eks, fikk bekreftet av presten at han hadde alt i orden i forhold til Gud når han var barnedøpt. Det var vondt da han døde etter en måned på sykehuset med lungebetennelse og ikke engang ville vite av forbønn for det. Det er tøft for meg å fortelle dette, og gjør det kun for å bevise at det mange prester forkynner, leder folk til et sted jeg ikke orker å nevne her. At han kanskje ropte på Jesus i sitt indre før han døde, er noe jeg håper og har dermed ikke avsagt noen dom over hvor han befinner seg. Det er likedan med min mor på 85. At hun er barnedøpt og har gått til nattverd er nok. Hun er overbevist om at Gud ikke forlanger mer. Interesse for Guds rike er vanskelig å spore.
Ut fra dette hevder jeg at det er bedre de ikke hadde blitt utsatt for slik påvirkning som de er blitt utsatt for. De er jo rett og slett blitt forført. På samme måte som både jeg og min mann var i ferd med å bli. Vi trenger sannelig folk som våger å være åpne om sin tro og som lever slik at vi ser Jesus i dem. Utrolig mye av det som ser så fint ut er fordekt humanisme. Jesus har bedt oss prøve alt på Guds ord.
Derfor er det ikke noen negative tanker jeg har gulpet opp, men etter å ha sett konsekvensene av vranglæren med barnedåpen og forstått alvoret av hvordan vi kan havne på feil sted i evigheten, så har jeg ikke samvittighet til å la være å si i fra. At det finnes spebarnsdøpte som vokser opp med tro og overgivelse til Jesus, tror jeg ikke kan tilskrives dåpen, men heller at de vokser opp i familier som formidler ekte tro i sitt daglige liv.
Det er underlig å tenke på at det skulle være så vanskelig å finne noen som kunne formidle hvem Jesus var i et land som kaller seg kristent og til og med har en statskirke!
Jeg har ingen tro for at Den norske kirke endrer kurs uten at det starter med biskopene, og utviklingen viser at det er lite sannsynlig det vil skje. Jeg legger ved et innlegg fra 2009 som så underlig dukket opp da jeg var innom bloggen til Are i morges……akkurat som jeg fikk en bekreftelse på det jeg hadde skrevet!
Følgende har jeg sakset fra Dagen Magazinet i dag 25/3-09, og jeg tror forfatteren her berører vesentlige punkter i den kristne sfære:
- "Den amerikanske kommentatoren Michael Spencer tror den evangelikale kristenheten slik vi kjenner den i dag, vil kollapse i løpet av ti år. Dette vil fullstendig endre de religiøse og kulturelle forholdene i den vestlige verdenen."
— "I løpet av et par generasjoner vil det evangelikale huset ha mistet halvparten av sine beboere. Kollapsen vil lede oss fram mot en anti-kristen periode i det post-kristne Vesten. Intoleransen mot kristendommen vil vokse til et nivå ingen av oss trodde vi ville få oppleve i vår levetid. Kristentroen vil også bli bekjempet politisk. Troen vil bli sett på som en trussel mot samfunnets felles goder", skriver Spencer.
— "Tusenvis av kristne organisasjoner vil måtte stenge dørene. De kristne mediene vil avta i størrelse og noen vil forsvinne. Mange kristne skoler vil også oppleve at arbeidet blir redusert", mener han.
Redaktør i magasinet Christianity Today, Mark Galli, tror kollapsen kommer av historiske svingninger innenfor kirken. Han sier bl.a.:
- "Mine studier av kirkehistorie viser at alle bevegelser innenfor kirken har sin tid. Den evangelikale kristendommen slik vi opplever den i dag, er også en slik bevegelse som før eller senere vil dø ut. Vi som identifiserer oss med dette arbeidet, vil sørge over det som skjer. Vi må imidlertid huske at jobben vår ikke er å bevare strukturer, mener Galli. Han tror kristentroen vil overleve selv om arbeidsformene endres."
— "Jeg vil fortsette å jobbe med alle som vet at de engang var fortapt, men nå har funnet frelsen uansett hvilken merkelapp som blir satt på dette arbeidet, skriver han."