Pettersen sammenligner menigheten med bedrifter og ansatte, men da tolker man Bibelen baklengs, for de første kristne organiserte ikke menighetene som bedrifter og ansatte. Det fantes ikke kirkebygninger, fagforeninger og prekestoler. Det som fantes var for eksempel hjemmesamlinger.
Greske ordbøker gir ofte flere betydninger av et ord i Det nye testamentet, i en del tilfeller kan samme ord ha enten en hierarkisk eller en ikke-hierarkisk betydning. Oversetterne velger én av betydningene, dermed tolker de teksten før vi selv får tolke. Det innebærer at vi kan ende opp med feil forståelse av teksten.
Pettersen gjengir bibelteksten (Heb 13:17) slik:
«Vær lydige mot lederne deres og rett dere etter dem! For de våker over sjelene deres og skal en gang avlegge regnskap. Sørg for at de kan gjøre det med glede, uten å sukke. Ellers blir det ikke til gagn for dere.»
«Vær lydige» kan også oversettes «bli overbevist». Og «lederne» kan oversettes «veilederne». De greske ordene som brukes, er peitho (3982) og hegeomai (2233).
I Lukas 16:31 er det samme greske ordet i bruk (peitho), og der har bibeloversetterne valgt å skrive «høre». I 1930-oversettelsen står det «veiledere» og ikke «ledere» i den teksten som Pettersen viser til. Slik får innholdet en annen tone.
Man må også se på hva teksten handler om ellers. Hebreerbrevet rettes til et område (eller en gruppe kristne) hvor noen mener at kristne må følge bestemte matregler. Det er fare for at de kristne på plassen begynner å følge «fremmed lære» (Heb 13:9). Kanskje er det jøder som er blitt kristne og som opplever et press om å følge jødiske regler. Men evangeliet handler ikke om matregler, den handler om nåde, sier teksten. Oppfordringene i brevet handler om å holde fast på evangeliet.
Tidligere i brevet står det hvilke problemer som fulgte med når noen ble kristne, de ble hånt, plaget, kastet i fengsel og frarøvet det de eide (Heb 10:32-34). Så det er ikke noe merkelig at folk som hadde byttet religion til kristendommen begynte å tvile på hva som var rett å gjøre. Skulle de følge matregler og annen lære for å slippe plager fra naboene? Eller skulle de følge friheten i evangeliet som ikke har slike regler?
Teksten handler ikke om at en pastor skal bestemme sanger og farger på gardiner eller bestemme at menigheten skal bygge barnehage og bruktbutikk, det er slik pastorer gjør i moderne kirker som ligner så mye på bedrifter at folk mener man må ha en sjef.
Tidligere i brevet står det:
«Om dette har vi mye å si, men det er vanskelig å forklare siden dere er blitt så likegyldige til å høre. Etter så lang tid burde dere selv være lærere, men dere trenger noen som på nytt kan lære dere det første og grunnleggende i Guds ord. Dere er blitt slike som trenger melk, ikke fast føde.»
I dette området (eller denne gruppen kristne) var det noen veiledere, muligens misjonærer som hadde gitt dem Guds ord, som nå var døde (Heb 13.7). Og nye hadde kommet til eller vokst frem på plassen, men fremdeles slet kristne på plassen med å ta inn over seg nåden og friheten i evangeliet. Målet var at evangeliet skulle forstås så bra at hver og en kunne lære bort til andre.
Pettersen knytter Hebreerbrevet til pastorer i moderne kirker, men de finnes ikke i brevet.
Han påstår så at Paulus pålegger menigheten om å være «lydige mot deres jordiske herrer i alle ting». Men ordet menighet står ikke i det avsnittet i Bibelen. Det står derimot «dere slaver». Pettersen slettet slaveordet i sin sitering og erstattet det med tre punktumer.
I et av sine brever skriver Peter om fæle mennesker som kristne dessverre må forholde seg til. Hvis du for 2000 år siden var slave og kristen, måtte du forholde deg til slaveeieren. Og hvis du var kvinne og kristen, måtte du forholde deg til din ikke-kristne ektemann som hadde like stor makt som en slaveeier. Det var umulig å rømme, så Peters råd er å oppføre seg positivt slik at de fæle personene kanskje kunne bli interessert i kristen tro. Noe av det samme sier Paulus i teksten som Pettersen siterer i amputert utgave. Det handler altså om slaveeiere, ikke pastorer eller politiske myndigheter.
Teksten handler ikke om at en pastor skal bestemme sanger og farger på gardiner eller bestemme at menigheten skal bygge barnehage og bruktbutikk, det er slik pastorer gjør i moderne kirker som ligner så mye på bedrifter at folk mener man må ha en sjef.
Tidligere i brevet står det:
«Om dette har vi mye å si, men det er vanskelig å forklare siden dere er blitt så likegyldige til å høre. Etter så lang tid burde dere selv være lærere, men dere trenger noen som på nytt kan lære dere det første og grunnleggende i Guds ord. Dere er blitt slike som trenger melk, ikke fast føde.»
I dette området (eller denne gruppen kristne) var det noen veiledere, muligens misjonærer som hadde gitt dem Guds ord, som nå var døde (Heb 13.7). Og nye hadde kommet til eller vokst frem på plassen, men fremdeles slet kristne på plassen med å ta inn over seg nåden og friheten i evangeliet. Målet var at evangeliet skulle forstås så bra at hver og en kunne lære bort til andre.
Pettersen knytter Hebreerbrevet til pastorer i moderne kirker, men de finnes ikke i brevet.
Han påstår så at Paulus pålegger menigheten om å være «lydige mot deres jordiske herrer i alle ting». Men ordet menighet står ikke i det avsnittet i Bibelen. Det står derimot «dere slaver». Pettersen slettet slaveordet i sin sitering og erstattet det med tre punktumer.
I et av sine brever skriver Peter om fæle mennesker som kristne dessverre må forholde seg til. Hvis du for 2000 år siden var slave og kristen, måtte du forholde deg til slaveeieren. Og hvis du var kvinne og kristen, måtte du forholde deg til din ikke-kristne ektemann som hadde like stor makt som en slaveeier. Det var umulig å rømme, så Peters råd er å oppføre seg positivt slik at de fæle personene kanskje kunne bli interessert i kristen tro. Noe av det samme sier Paulus i teksten som Pettersen siterer i amputert utgave. Det handler altså om slaveeiere, ikke pastorer eller politiske myndigheter.
Noen få setninger tidligere i brevet skriver Paulus: "La Kristi ord få rikelig rom hos dere! Undervis og rettled hverandre med all visdom, syng salmer, viser og åndelige sanger til Gud av et takknemlig hjerte."
Det er en oppfordring til hele menigheten: "Undervis og rettled hverandre". Her får vi et glimt av ikke-hierarkiet og kulturen, menigheten var ikke som en bedrift. Det handlet ikke om å la noen være sjef i menigheten slik Pettersen og mange andre legger opp til.
Setningen «For de våker over sjelene deres og skal en gang avlegge regnskap.» behøver ikke bety noe hierarkisk. Det kan rett og slett bety at noen kristne, enten fastboende eller tilreisende, er engasjert i at de kristne på plassen ikke skal miste troen på evangeliet eller misforstå evangeliet, for dessverre er det et press fra andre trosretninger i dette området.
Å støtte disse veilederne, er klokt. Det er til det beste for de kristne på denne plassen, for slik vil de forhåpentligvis forstå evangeliet bedre. Det betyr ikke at veilederne skal være sjefer blant sine venner og bestemme at nå skal det bygges en kirke og kjøpes inn sceneutstyr og at alle må bidra med penger og innsats. Avsnittet bør heller forstås til at dersom de kristne på plassen forstår evangeliet bedre, vil både veilederne og de andre kristne selvsagt bli glade.
Det er forresten pussig at ingen har laget et kirkesamfunn med utgangspunkt i hegeomai-ordet som brukes i Hebreerbrevet. Det ordet er ledig hvis du vil starte nytt hierarkisk trossamfunn. La oss sette hegeomai-en på toppen, over pastorene! Hva sier pastorene da?
Setningen «For de våker over sjelene deres og skal en gang avlegge regnskap.» behøver ikke bety noe hierarkisk. Det kan rett og slett bety at noen kristne, enten fastboende eller tilreisende, er engasjert i at de kristne på plassen ikke skal miste troen på evangeliet eller misforstå evangeliet, for dessverre er det et press fra andre trosretninger i dette området.
Å støtte disse veilederne, er klokt. Det er til det beste for de kristne på denne plassen, for slik vil de forhåpentligvis forstå evangeliet bedre. Det betyr ikke at veilederne skal være sjefer blant sine venner og bestemme at nå skal det bygges en kirke og kjøpes inn sceneutstyr og at alle må bidra med penger og innsats. Avsnittet bør heller forstås til at dersom de kristne på plassen forstår evangeliet bedre, vil både veilederne og de andre kristne selvsagt bli glade.
Vi vet ikke om disse veilederne var fastboende eller misjonærer. Paulus som var misjonær, skriver: «Hva er vel Apollos? Og hva er Paulus? Tjenere som hjalp dere til tro! Begge gjorde vi det Herren hadde satt oss til.»
Gud deler ut oppgaver til deg og andre, men det betyr ikke at du eller andre dermed skal få makt over andre. Paulus setter merkelappen tjener på seg selv.
Gud deler ut oppgaver til deg og andre, men det betyr ikke at du eller andre dermed skal få makt over andre. Paulus setter merkelappen tjener på seg selv.
I Hebreerbrevet 6:10-12 står at mottakerne av brevet både tidligere har tjent andre kristne, og de gjør det også nå. Uttrykket som brukes, er "de hellige", som vanligvis forstås som "de kristne". Men det virker som at mottakerne av brevet har blitt likegyldige. Hva menes med å tjene her? Vel, kanskje var det å la en misjonær låne gjesterommet i noen uker? Kanskje var det å besøke kristne som var fengslet for sin tro? Kanskje var det å hjelpe verten å lage middag når det var samling i en av husmenighetene? Kanskje var det å hjelpe en kristen gammel nabo ved å låne ut eselet frem til den kristelige samlingen? Kanskje var det å bidra med en sang eller en vise? Kanskje var det å sette av tid til å gi undervisning? Kanskje var det å be for andre? Ingen av disse eksemplene handler om hierarki eller makt.
Man bruker gjerne titler som pastor, eldste, forstander, apostel og så videre, og så lager ulike hierarkiske organiseringer ut fra det. Og alle påstår at de har rett. «Det skal være en pastor på toppen!», «Nei, det skal være en apostel på toppen!», «Nei, det skal være en forstander på toppen!». Når de hierarkiske organiseringene ikke går i hop, kan det kanskje omsider dukke opp en tanke: Mon tro om de første kristne ikke var hierarkiske?
Det er forresten pussig at ingen har laget et kirkesamfunn med utgangspunkt i hegeomai-ordet som brukes i Hebreerbrevet. Det ordet er ledig hvis du vil starte nytt hierarkisk trossamfunn. La oss sette hegeomai-en på toppen, over pastorene! Hva sier pastorene da?
Foto øverst: Pixabay / Karolina Grabowska.
Kommentarer