Gudstjenestekondis

For et drøyt år siden var husmenighet noe sært for meg. Men i dag er husmenighet normalen. Jeg kjenner at den tradisjonelle gudstjenestekondisen allerede er dårlig. Forleden dag kjørte jeg bil og satte på en CD med en tale fra en gudstjeneste. Pastoren holdt en fin preken og det var som å være tilstede i salen. Men etter 10 minutter kom han med en upresis opplysning fra Bibelen. I husmenighet er det slik at alle kan ta ordet, så jeg fikk der og da i bilen lyst til å skyte inn at opplysningen var upresis. Men det gikk selvsagt ikke, både fordi jeg hørte på en CD og fordi rammene i gudstjenester er slik at man ikke kan skyte inn, stille spørsmål, kommentere eller noe som helst. Jeg kjente et sekund at jeg ble litt irritert over å ikke ha denne muligheten.

Jeg stusset over dette. Etter et snaut år i husmenighet er jeg allerede der jeg bare skrev teoretisk om i starten, nemlig at folk som starter sitt kristenliv i husmenighet vil stusse hvis de møter opp til en tradisjonell samling. Da vil de si: ”Hva? Er det ikke lov å kommentere det de andre sier? Hvorfor i all verden er det slik?”