Selv mener jeg Det nye testamentet viser likestilling i ekteskap og menighetsliv. Når man tolker enkeltavsnitt, bør man ha en del opplysninger som bakteppe. I Apostlenes gjerninger forteller for eksempel Lukas om da han og Paulus var på reise: ”Neste dag dro vi derifra og kom til Cæsarea, hvor vi tok inn hos evangelisten Filip, en av de sju. Hos ham ble vi boende. Han hadde fire ugifte døtre som hadde profetisk gave.”
Det var altså normalt at både kvinner og menn kunne profetere. I korinterbrevet skriver også Paulus om kvinner som profeterer, som en naturlig del av en kristen samling. I tillegg siterer Peter på første pinsedag profeten Joel i sin tale: ”Deres sønner og døtre skal tale profetiske ord.”
Dette er viktig å vite før man leser korinterbrevet der Paulus tar opp hvordan en kristen samling bør være. Der kommer han innom dem som har profetisk gave. Men han omtaler disse denne gangen i hankjønnsform.
Det betyr altså ikke at kun menn hadde profetisk gave eller at kun menn hadde tillatelse til å bruke gaven. Enten betyr det at Paulus denne gangen retter seg spesielt til menn, eller så betyr det at han rett og slett har et maskulint preget språk. Det ser vi andre steder. Han omtaler diakoner i hanskjønnsform. Noen trekker ut kun dette avsnittet og hevder at da er det bare menn som kan være diakoner. Men et annet sted anbefaler Paulus kvinnen Føbe som diakon. Når Paulus snakker i hankjønnsform, mener han gjerne begge kjønn.
Mitt bakteppe er at både kvinner og menn drev med misjon, både kvinner og menn var husverter (pastorer), både kvinner og menn var diakoner, både kvinner og menn kunne ha profetisk gave og bruke den i samlingene, osv.
MENN SKAL TIE
Paulus skriver i korinterbrevet at alle som vil, bør delta når det er samling. Først henvender han seg til mennene i Korint og sier at noen kan komme med en sang, andre kan komme med et ord til lærdom, osv. Men folk bør ikke snakke i munnen på hverandre når det er samling. Det blir rot, mener Paulus, spesielt når det er tungetale. Han formaner derfor folk til å tie. Formaningen om å tie i samlingene, går både til mennene og til hele menigheten. Til slutt går formaningen også til kvinnene. Men det er gjerne den siste formaningen folk henger seg opp i.
Dette er teksten fra Paulus: ”Hva mener jeg så, brødre? Jo, når dere [altså enten menn eller alle] kommer sammen, har én en salme, en annen et ord til lærdom, én har en åpenbaring, én har tungetale, en annen har tydningen. Men la alt tjene til å bygge opp. Taler noen [altså enten menn eller alle] i tunger, skal det ikke være mer enn to eller i høyden tre hver gang. De skal tale én om gangen, og det skal være én som tyder. Hvis det ikke er noen til å tyde, skal den som taler i tunger, tie [mannen skal tie, se neste klamme] når menigheten er samlet. La ham [altså mannen] tale for seg selv og for Gud. La to eller tre tale profetisk, og la de andre [dvs andre menn fordi ordet står i en maskulin gresk form] prøve det de sier. Men hvis en annen får en åpenbaring mens han [altså en mann] sitter der, skal den første tie. For dere kan alle tale profetisk, men én om gangen, slik at alle kan lære og alle bli oppmuntret. Enhver profet har herredømme over sin profetånd, for Gud vil ikke uorden, men fred.”
Så langt jeg kan forstå, henvender Paulus seg til mennene i menigheten i dette avsnittet. Selv om teksten noen ganger sklir over i nøytral form, er den stort sett rettet til mennene. Et sted står det rett ut at mannen skal tie. Men samtidig vet vi at det var ikke bare menn som profeterte. Teksten kan derfor ikke tolkes isolert og brukes til å hevde at kun menn skal profetere. Dermed kan heller ikke teksten tolkes til at kun menn kan synge salmer, kun menn kan være lærere, kun menn kan ha tungetale, kun menn kan ha tydning.
Enten snakker her Paulus generelt, uten å tenke på om det er kvinner eller menn. Han ønsker samlinger uten kaos, og så bruker han et maskulint språk når han forklarer hva han mener. På samme måte som vi opp til våre dager har brukt et maskulint språk: "En rørlegger må være flink. Han må være flink til å skru rør." Eller så er dette avsnittet rettet direkte mot uvanene som mennene hadde i denne menigheten. De får en oppstrammer og blir bedt om å tie.
Og da nærmer vi oss en kjent tekst fra Paulus, nemlig avsnittet etter som handler om kvinner som skal tie.
Paulus skriver at det sømmer seg ikke for kvinner å tale i menigheten. På gresk er det flere ord for tale:
keryksai = forkynne (eventuelt preke åpent, holde en tale)
laleo = snakke, tale, si (pludre, lulle, fuglekvitter)
lego = snakk, tale, si (lyder med mening, det vil si ord)
Så kan du jo gjette hvilket ord Paulus bruker. Hva er det han gjerne vil bli kvitt? Liker han ikke prekener av kvinner? Eller liker han ikke at kvinner kommer med noen fornuftige setninger? Eller er det forstyrrende avbrytelser han er i mot?
Paulus bruker ordet lalein, altså er det forstyrrende snakk han ikke liker. Paulus vil unngå kaos. Han er opptatt av det samme som når han i avsnittet foran henvender seg til mennene. Han bruker samme ord for tale enten han formaner menn eller kvinner.
Det er ikke snakk om at kvinner ikke skal kunne holde en preken, for det er et annet gresk ord. Det er heller ikke snakk om å hindre kvinner i å snakke når det er samling.
FLERE BAKTEPPER SOM BØR HENGES OPP
Likestilling: Normalen i urmenighetslivet var at både kvinner og menn var det vi i dag kaller pastorer, det vil si husverter som åpnet hjemmene. Paulus hilser til flere slike kvinnelige husverter i brevene. Normalen var også at både kvinner og menn talte profetisk. Og normalen var at både kvinner og menn drev misjon, Paulus nevner mange kvinnelige misjonsmedarbeidere.
Gnostisk kvinnepress: Gnostisk lære presset på i Korint. Den gikk blant annet ut på at kvinnene skulle herske over mannen og lære ham opp i gnostisk kunnskap som kun kvinner kjente til.
Storsamling: Menighetssamlingen som Paulus tar opp i korinterbrevet er muligens storsamlingen menigheten hadde. Normalen var husmenigheter. Men nå og da samlet alle husmenighetene seg i en stor flokk, gjerne i et ekstra stort hus slik som hos Gaius (rom 16:23). Paulus skriver først ”Men når menigheten er samlet...” (1. Kor 14:19 ) Litt lenger ut skriver han ”Om nå hele menigheten kommer sammen...” (1. Kor 14:23).
Utdannelse: Kvinner hadde ofte ikke fått utdannelse. Dette kunne nok variere veldig. Det nye testamentet skriver for eksempel om forretningskvinnen Lydia. Men generelt ble kvinner undertrykt på den tiden og hadde ikke utdannelse.
GNOSTIKERE SOM STADIG AVBRØT?
I boken ”10 løgner kvinner tror på” fra Hermon forlag hevdes det at ordet tale kan oversettes med ”å stadig ta til orde”. Jeg kan ikke gresk og må støtte meg til ordbøker, men det kan godt hende at denne boken har rett. Betydningen er jo noe av det samme. Det er ikke feil å snakke, men det er feil å overdrive. Jo større samlingen er, desto mer må alle bidra til at det ikke blir kaos. Det er ikke feil å stille spørsmål. Men hvis det skjer stadig vekk, kanskje fordi man ikke har utdannelse og ikke kjenner de gamle Skriftene, får heller folk diskutere dette hjemme privat eller i husmenighetene.
Paulus kommer med en lignende oppfordring et annet sted i korinterbrevet. Der handler det om kjærlighetsmåltidet. Poenget var å ha fellesskap, samt dele på maten. Men noen tyvstartet fordi de var sultne. De som ikke klarer å vente til alle har kommet, får heller ta seg en matbit hjemme før de drar til samlingen, er oppfordingen til Paulus. Igjen en oppfordring om å skjerpe seg slik at samlingen ikke ender i kaos. Men det betyr ikke at man ikke skal spise i samlingen. På samme måte betyr det ikke at kvinner ikke skal snakke i samlingen. Men det er surr og rot Paulus kjemper i mot. Korintmenigheten var full av rot. Folk lå i rettsaker med hverandre. Menigheten var blitt delt i små kirkesamfunn. Folk var blitt tilhengere av enkeltpersoner. Gnostisk lære presset på. Enkelte ressurspersoner hadde gått til angrep på Paulus men falske beskyldninger.
At Paulus går til angrep mot gnostisk lære i Korint, er ganske sikkert. Les mine andre artikler om dette. Det kan være at hans formaning til kvinnene i Korint må ses i lys av dette. Det kan være at disse kvinnene stadig tok til orde og la frem gnostiske synspunkter. Dette ville ikke Paulus ha noe av og ber dem heller spørre sine menn hjemme. Litt sarkastisk, altså. Gnostisk lære gikk jo ut på at det var kvinnen som skulle lære opp mannen.
I boken jeg nevnte over, hevdes det at det greske ordet for å tie står i en midlertidig form. Jeg har ikke fått sjekket dette. Men hvis det er riktig, så fikk disse kvinnene en formaning om å ti stille inntil de hadde forstått hva kristen lære egentlig gikk ut på. Da er begrunnelsen uviktig, altså om bakgrunnen var manglende utdannelse eller for mye gnostisk iver. Hvis det er denne tolkningen som er riktig, har uansett taleforbudet gått ut på dato.
Teksten til Paulus lyder slik: "Som i alle de helliges menigheter skal kvinnene tie når menigheten samles. Det er ikke tillatt for dem å tale; de skal underordne seg, slik også loven sier. Hvis det er noe de vil lære, så la dem spørre sine menn hjemme. For det er en skam for en kvinne å tale i menigheten.”
Omskrevet etter de opplysningene/mulighetene jeg ga over, blir det slik: "Som i alle kristne samlinger skal kvinnene inntil videre ikke forstyrre med for mange spørsmål. Det er ikke tillatt for dem å stadig avbryte; de skal underordne seg, slik også loven sier. Hvis det er noe de vil lære, så la dem spørre sine menn hjemme. For det er uhøflig for en kvinne å stadig ta til orde i menigheten.”
MÅTTE PRISKA TI STILLE?
Priska var apostelmedarbeider og reiste med Paulus blant annet til Syria. I tillegg åpnet hun hjemmet sitt sammen med mannen sin og holdt samlinger som Paulus definerer som menighet. I en periode bodde hun også i Korint - der hvor den gnostiske lære sto sterkt. Det er meningsløst hvis Priska som rettledet den lærde Apollos, og som var det vi i dag kaller pastor, og som var apostelmedarbeider, og som fikk ros av Paulus, ikke skulle kunne undervise eller snakke i Korint fordi hun selv var kvinne. Dette henger ikke sammen med resten av NT-landskapet vi beveger oss i. Jeg kan ikke skjønne annet enn at Paulus ville at hverken menn eller kvinner skulle avbryte Priska mens hun underviste. Formaningen om å tie går både til menn og kvinner.
ER DET EGENTLIG ET SITAT FRA KORINTERNE?
I boken jeg nevnte over fortelles det at i den greske grunnteksten står det et lite tegn for å fortelle at ”kvinner-skal-tie”-avsnittet er et sitat. Dette står i slutten av avsnittet for å fortelle at det foregående er et sitat. Gresk på den tiden brukte visstnok ikke sitattegn, men de brukte et mindre tegn som hadde samme betydning.
Paulus skriver i brevet at han svarer på spørsmål fra korinterne. De brevvekslet frem og tilbake. Da er det ikke unaturlig at Paulus nevner et avsnitt fra brevet han har mottatt, før han svarer med sin egen mening. Rett etter kvinne-avsnittet sier Paulus: ”Var det kanskje fra dere Guds ord gikk ut? Er det bare til dere ordet er kommet? Hvis noen mener seg å være profet eller ha åndsgaver, så skal han vite at det jeg skriver, er et Herrens bud. Den som ikke godtar dette, blir selv ikke godtatt.”
Her er Paulus sarkastisk. Omskrevet til godt norsk sier han: ”Jasså, dere tror dere har forstått hva kristen tro går ut på?!”
Det kan altså være at Paulus er oppgitt, slik han gir uttrykk for ellers i brevet, og gjør litt narr av korinterne som sier at kvinner skal tie og som begrunner det med loven. Loven? Er det ikke den Paulus hele tiden kjemper i mot? Sier ikke Paulus at vi er frie i Kristus?
Paulus skriver i korinterbrevet: ” Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp. Ingen må søke sitt eget beste, men den andres beste.”
Hvis det er riktig at det står et sitattegn, ender vi opp med at det er kun menn som får formaningen om å tie (hvis jeg har klart å telle riktig). Hvis sitattegnet ikke står der, er det både menn og kvinner som blir bedt om å ti stille.
Det var altså normalt at både kvinner og menn kunne profetere. I korinterbrevet skriver også Paulus om kvinner som profeterer, som en naturlig del av en kristen samling. I tillegg siterer Peter på første pinsedag profeten Joel i sin tale: ”Deres sønner og døtre skal tale profetiske ord.”
Dette er viktig å vite før man leser korinterbrevet der Paulus tar opp hvordan en kristen samling bør være. Der kommer han innom dem som har profetisk gave. Men han omtaler disse denne gangen i hankjønnsform.
Det betyr altså ikke at kun menn hadde profetisk gave eller at kun menn hadde tillatelse til å bruke gaven. Enten betyr det at Paulus denne gangen retter seg spesielt til menn, eller så betyr det at han rett og slett har et maskulint preget språk. Det ser vi andre steder. Han omtaler diakoner i hanskjønnsform. Noen trekker ut kun dette avsnittet og hevder at da er det bare menn som kan være diakoner. Men et annet sted anbefaler Paulus kvinnen Føbe som diakon. Når Paulus snakker i hankjønnsform, mener han gjerne begge kjønn.
Mitt bakteppe er at både kvinner og menn drev med misjon, både kvinner og menn var husverter (pastorer), både kvinner og menn var diakoner, både kvinner og menn kunne ha profetisk gave og bruke den i samlingene, osv.
MENN SKAL TIE
Paulus skriver i korinterbrevet at alle som vil, bør delta når det er samling. Først henvender han seg til mennene i Korint og sier at noen kan komme med en sang, andre kan komme med et ord til lærdom, osv. Men folk bør ikke snakke i munnen på hverandre når det er samling. Det blir rot, mener Paulus, spesielt når det er tungetale. Han formaner derfor folk til å tie. Formaningen om å tie i samlingene, går både til mennene og til hele menigheten. Til slutt går formaningen også til kvinnene. Men det er gjerne den siste formaningen folk henger seg opp i.
Dette er teksten fra Paulus: ”Hva mener jeg så, brødre? Jo, når dere [altså enten menn eller alle] kommer sammen, har én en salme, en annen et ord til lærdom, én har en åpenbaring, én har tungetale, en annen har tydningen. Men la alt tjene til å bygge opp. Taler noen [altså enten menn eller alle] i tunger, skal det ikke være mer enn to eller i høyden tre hver gang. De skal tale én om gangen, og det skal være én som tyder. Hvis det ikke er noen til å tyde, skal den som taler i tunger, tie [mannen skal tie, se neste klamme] når menigheten er samlet. La ham [altså mannen] tale for seg selv og for Gud. La to eller tre tale profetisk, og la de andre [dvs andre menn fordi ordet står i en maskulin gresk form] prøve det de sier. Men hvis en annen får en åpenbaring mens han [altså en mann] sitter der, skal den første tie. For dere kan alle tale profetisk, men én om gangen, slik at alle kan lære og alle bli oppmuntret. Enhver profet har herredømme over sin profetånd, for Gud vil ikke uorden, men fred.”
Så langt jeg kan forstå, henvender Paulus seg til mennene i menigheten i dette avsnittet. Selv om teksten noen ganger sklir over i nøytral form, er den stort sett rettet til mennene. Et sted står det rett ut at mannen skal tie. Men samtidig vet vi at det var ikke bare menn som profeterte. Teksten kan derfor ikke tolkes isolert og brukes til å hevde at kun menn skal profetere. Dermed kan heller ikke teksten tolkes til at kun menn kan synge salmer, kun menn kan være lærere, kun menn kan ha tungetale, kun menn kan ha tydning.
Enten snakker her Paulus generelt, uten å tenke på om det er kvinner eller menn. Han ønsker samlinger uten kaos, og så bruker han et maskulint språk når han forklarer hva han mener. På samme måte som vi opp til våre dager har brukt et maskulint språk: "En rørlegger må være flink. Han må være flink til å skru rør." Eller så er dette avsnittet rettet direkte mot uvanene som mennene hadde i denne menigheten. De får en oppstrammer og blir bedt om å tie.
Og da nærmer vi oss en kjent tekst fra Paulus, nemlig avsnittet etter som handler om kvinner som skal tie.
Paulus skriver at det sømmer seg ikke for kvinner å tale i menigheten. På gresk er det flere ord for tale:
keryksai = forkynne (eventuelt preke åpent, holde en tale)
laleo = snakke, tale, si (pludre, lulle, fuglekvitter)
lego = snakk, tale, si (lyder med mening, det vil si ord)
Så kan du jo gjette hvilket ord Paulus bruker. Hva er det han gjerne vil bli kvitt? Liker han ikke prekener av kvinner? Eller liker han ikke at kvinner kommer med noen fornuftige setninger? Eller er det forstyrrende avbrytelser han er i mot?
Paulus bruker ordet lalein, altså er det forstyrrende snakk han ikke liker. Paulus vil unngå kaos. Han er opptatt av det samme som når han i avsnittet foran henvender seg til mennene. Han bruker samme ord for tale enten han formaner menn eller kvinner.
Det er ikke snakk om at kvinner ikke skal kunne holde en preken, for det er et annet gresk ord. Det er heller ikke snakk om å hindre kvinner i å snakke når det er samling.
FLERE BAKTEPPER SOM BØR HENGES OPP
Likestilling: Normalen i urmenighetslivet var at både kvinner og menn var det vi i dag kaller pastorer, det vil si husverter som åpnet hjemmene. Paulus hilser til flere slike kvinnelige husverter i brevene. Normalen var også at både kvinner og menn talte profetisk. Og normalen var at både kvinner og menn drev misjon, Paulus nevner mange kvinnelige misjonsmedarbeidere.
Gnostisk kvinnepress: Gnostisk lære presset på i Korint. Den gikk blant annet ut på at kvinnene skulle herske over mannen og lære ham opp i gnostisk kunnskap som kun kvinner kjente til.
Storsamling: Menighetssamlingen som Paulus tar opp i korinterbrevet er muligens storsamlingen menigheten hadde. Normalen var husmenigheter. Men nå og da samlet alle husmenighetene seg i en stor flokk, gjerne i et ekstra stort hus slik som hos Gaius (rom 16:23). Paulus skriver først ”Men når menigheten er samlet...” (1. Kor 14:19 ) Litt lenger ut skriver han ”Om nå hele menigheten kommer sammen...” (1. Kor 14:23).
Utdannelse: Kvinner hadde ofte ikke fått utdannelse. Dette kunne nok variere veldig. Det nye testamentet skriver for eksempel om forretningskvinnen Lydia. Men generelt ble kvinner undertrykt på den tiden og hadde ikke utdannelse.
GNOSTIKERE SOM STADIG AVBRØT?
I boken ”10 løgner kvinner tror på” fra Hermon forlag hevdes det at ordet tale kan oversettes med ”å stadig ta til orde”. Jeg kan ikke gresk og må støtte meg til ordbøker, men det kan godt hende at denne boken har rett. Betydningen er jo noe av det samme. Det er ikke feil å snakke, men det er feil å overdrive. Jo større samlingen er, desto mer må alle bidra til at det ikke blir kaos. Det er ikke feil å stille spørsmål. Men hvis det skjer stadig vekk, kanskje fordi man ikke har utdannelse og ikke kjenner de gamle Skriftene, får heller folk diskutere dette hjemme privat eller i husmenighetene.
Paulus kommer med en lignende oppfordring et annet sted i korinterbrevet. Der handler det om kjærlighetsmåltidet. Poenget var å ha fellesskap, samt dele på maten. Men noen tyvstartet fordi de var sultne. De som ikke klarer å vente til alle har kommet, får heller ta seg en matbit hjemme før de drar til samlingen, er oppfordingen til Paulus. Igjen en oppfordring om å skjerpe seg slik at samlingen ikke ender i kaos. Men det betyr ikke at man ikke skal spise i samlingen. På samme måte betyr det ikke at kvinner ikke skal snakke i samlingen. Men det er surr og rot Paulus kjemper i mot. Korintmenigheten var full av rot. Folk lå i rettsaker med hverandre. Menigheten var blitt delt i små kirkesamfunn. Folk var blitt tilhengere av enkeltpersoner. Gnostisk lære presset på. Enkelte ressurspersoner hadde gått til angrep på Paulus men falske beskyldninger.
At Paulus går til angrep mot gnostisk lære i Korint, er ganske sikkert. Les mine andre artikler om dette. Det kan være at hans formaning til kvinnene i Korint må ses i lys av dette. Det kan være at disse kvinnene stadig tok til orde og la frem gnostiske synspunkter. Dette ville ikke Paulus ha noe av og ber dem heller spørre sine menn hjemme. Litt sarkastisk, altså. Gnostisk lære gikk jo ut på at det var kvinnen som skulle lære opp mannen.
I boken jeg nevnte over, hevdes det at det greske ordet for å tie står i en midlertidig form. Jeg har ikke fått sjekket dette. Men hvis det er riktig, så fikk disse kvinnene en formaning om å ti stille inntil de hadde forstått hva kristen lære egentlig gikk ut på. Da er begrunnelsen uviktig, altså om bakgrunnen var manglende utdannelse eller for mye gnostisk iver. Hvis det er denne tolkningen som er riktig, har uansett taleforbudet gått ut på dato.
Teksten til Paulus lyder slik: "Som i alle de helliges menigheter skal kvinnene tie når menigheten samles. Det er ikke tillatt for dem å tale; de skal underordne seg, slik også loven sier. Hvis det er noe de vil lære, så la dem spørre sine menn hjemme. For det er en skam for en kvinne å tale i menigheten.”
Omskrevet etter de opplysningene/mulighetene jeg ga over, blir det slik: "Som i alle kristne samlinger skal kvinnene inntil videre ikke forstyrre med for mange spørsmål. Det er ikke tillatt for dem å stadig avbryte; de skal underordne seg, slik også loven sier. Hvis det er noe de vil lære, så la dem spørre sine menn hjemme. For det er uhøflig for en kvinne å stadig ta til orde i menigheten.”
MÅTTE PRISKA TI STILLE?
Priska var apostelmedarbeider og reiste med Paulus blant annet til Syria. I tillegg åpnet hun hjemmet sitt sammen med mannen sin og holdt samlinger som Paulus definerer som menighet. I en periode bodde hun også i Korint - der hvor den gnostiske lære sto sterkt. Det er meningsløst hvis Priska som rettledet den lærde Apollos, og som var det vi i dag kaller pastor, og som var apostelmedarbeider, og som fikk ros av Paulus, ikke skulle kunne undervise eller snakke i Korint fordi hun selv var kvinne. Dette henger ikke sammen med resten av NT-landskapet vi beveger oss i. Jeg kan ikke skjønne annet enn at Paulus ville at hverken menn eller kvinner skulle avbryte Priska mens hun underviste. Formaningen om å tie går både til menn og kvinner.
ER DET EGENTLIG ET SITAT FRA KORINTERNE?
I boken jeg nevnte over fortelles det at i den greske grunnteksten står det et lite tegn for å fortelle at ”kvinner-skal-tie”-avsnittet er et sitat. Dette står i slutten av avsnittet for å fortelle at det foregående er et sitat. Gresk på den tiden brukte visstnok ikke sitattegn, men de brukte et mindre tegn som hadde samme betydning.
Paulus skriver i brevet at han svarer på spørsmål fra korinterne. De brevvekslet frem og tilbake. Da er det ikke unaturlig at Paulus nevner et avsnitt fra brevet han har mottatt, før han svarer med sin egen mening. Rett etter kvinne-avsnittet sier Paulus: ”Var det kanskje fra dere Guds ord gikk ut? Er det bare til dere ordet er kommet? Hvis noen mener seg å være profet eller ha åndsgaver, så skal han vite at det jeg skriver, er et Herrens bud. Den som ikke godtar dette, blir selv ikke godtatt.”
Her er Paulus sarkastisk. Omskrevet til godt norsk sier han: ”Jasså, dere tror dere har forstått hva kristen tro går ut på?!”
Det kan altså være at Paulus er oppgitt, slik han gir uttrykk for ellers i brevet, og gjør litt narr av korinterne som sier at kvinner skal tie og som begrunner det med loven. Loven? Er det ikke den Paulus hele tiden kjemper i mot? Sier ikke Paulus at vi er frie i Kristus?
Paulus skriver i korinterbrevet: ” Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp. Ingen må søke sitt eget beste, men den andres beste.”
Hvis det er riktig at det står et sitattegn, ender vi opp med at det er kun menn som får formaningen om å tie (hvis jeg har klart å telle riktig). Hvis sitattegnet ikke står der, er det både menn og kvinner som blir bedt om å ti stille.
Kommentarer