Tradisjonelle menigheter i Norge har gjerne disse verdiene:
Tradisjon betyr at man har tyngdepunkt i preken og sang. Mye enveiskommunikasjon. Krefter bindes opp i aktiviteter og indirekte tjenester.
Kvalitet betyr at kun den som har tatt lang teologisk utdannelse anses som skikket til å døpe, preke eller uttale seg om Bibelen. Verdien kvalitet betyr også at mye penger brukes til musikkutstyr og at presten bruker lang tid på å forberede talen.
Lojalitet betyr at man er forsiktig med å snakke åpent, og at man ikke starter opp med noe nytt uten godkjenning av ledelsen. Lojaliteten rettes til menigheten og ikke til sin neste.
Mange i menighetene forsvarer denne kulturen. Derfor tillater de kun kosmetiske forandringer som litt ny musikkstil og slikt. Endringene man godtar, forsterker dessverre kulturen. Man bygger enda større scene og innfører enda større hierarki og enda flere aktiviteter, og det blir enda vanskeligere å se enkeltmennesker.
For å komme ut av dette, må man begynne med nye verdier. Så kan man finne rammer som passer til de nye verdiene. Selv har jeg gått inn for disse tre verdiene:
(Tidligere publisert på www.byggemennesker.no)
- Tradisjon
- Kvalitet
- Lojalitet
Tradisjon betyr at man har tyngdepunkt i preken og sang. Mye enveiskommunikasjon. Krefter bindes opp i aktiviteter og indirekte tjenester.
Kvalitet betyr at kun den som har tatt lang teologisk utdannelse anses som skikket til å døpe, preke eller uttale seg om Bibelen. Verdien kvalitet betyr også at mye penger brukes til musikkutstyr og at presten bruker lang tid på å forberede talen.
Lojalitet betyr at man er forsiktig med å snakke åpent, og at man ikke starter opp med noe nytt uten godkjenning av ledelsen. Lojaliteten rettes til menigheten og ikke til sin neste.
Mange i menighetene forsvarer denne kulturen. Derfor tillater de kun kosmetiske forandringer som litt ny musikkstil og slikt. Endringene man godtar, forsterker dessverre kulturen. Man bygger enda større scene og innfører enda større hierarki og enda flere aktiviteter, og det blir enda vanskeligere å se enkeltmennesker.
For å komme ut av dette, må man begynne med nye verdier. Så kan man finne rammer som passer til de nye verdiene. Selv har jeg gått inn for disse tre verdiene:
- Enkeltmennesker
- Livsutvikling
- Alle er prest
(Tidligere publisert på www.byggemennesker.no)
Kommentarer
Den første: Systemet/religionen
Den andre: Mennesket
Men jeg tror også at de innenfor "systemet" vil si at fokuset er Gud. Jeg hørte en pastor si, at når man kom til gudstjenesten skulle man lære å ikke fokusere på menneskelige behov, men på tilbedelsen av Kristus. For mange virker dette uangripelig, men hva er sann Kristustilbedelse? Jeg tror det nettopp er å fokusere på menneskelige behov.
En verdensfravendt og menneskefravendt Kristustilbedelse kan utmerket godt være forenlig med verdiene tradisjon, kvalitet og lojalitet.
I'm still going strong - stronger and stronger?
Hvordan tolker du (og Are) verset i Jakob 3.1?
"Ikke mange av dere bli lærere, for vi vet at vi skal få en strenge dom"
Og Hebr. 13.17
"Vær lydige mot deres ledere og rett dere etter dem! For de våker over sjelene deres og skal en gang avlegge regnskap. Sørg for at de kan gjøre det med glede, uten å sukke. Ellers blir det ikke til gagn for dere."
Det med lydighet har jeg ikke noe problem med. Så langt jeg forstår er det snakk om å lytte, høre ekstra nøye..gi det nøye ettertanke.
Jeg var "pastor" en gang i tiden - 30 år siden -dvs jeg hadde et slags ledelse/tjeneransvar.
De som jeg da var "leder" for, de føler jeg, tar jeg, fremdeles et ansvar for. Jeg ber for dem, takker Gud for dem, besøker dem så ofte jeg kan osv... for jeg opplever at jeg har et spesielt ansvar for disse. Da jeg fant ut at jeg i for sterk grad hadde vært kontrollerende, måtte jeg be dem om tilgivelse for det - at jeg i noen grad utøvde "makt over dem". Og nå kjenner jeg til en viss grad ansvar for å oppmuntre dem, vise dem kjærlighet og respekt...
Og jeg ber Herren om å leve slik at jeg er et eksempel - slik at jeg kan si som Paulus: "Bli mine etterfølgere, se på meg, hvordan jeg følger Jesus, lever slik som han levde, mine verdier....
Det betyr ikke at jeg står over dem. Ikke på noen måte...
Men det er et spesielt ansvar jeg kjenner på - fordi jeg har undervist osv...
Og når jeg hører at noen har problemer, gråter jeg med dem... selv om de ikke alltid vet det. Det er begrenset hva jeg kommer over.
Jakob 3.1:
Jeg tror Jakob mener at hvis de som anses som lærere i menigheten sprer dårlige holdninger/lære, da forgifter dette hele menigheten.
Siden folk stoler ekstra på lærerne når det gjelder hva som er riktig teologi og gode holdninger, så er det ekstra viktig at lærerne ikke påvirker feil, for læren vil jo sette sitt preg på resten av menighetslivet.
Samtidig gir Jakob en oppfordring til alle om å la troen bli til gjerninger. Overført på lærere må det bety at de ikke skal være sterile klasseromslærere som glemmer fattige i det virkelige liv.
Hebr. 13.17:
Det står ikke "ledere" på gresk. Det står ”hegeomai”, som etter mitt syn best oversettes med "veiledere".
Teksten forteller at det er noen som forsøker å innføre religiøse matregler i menigheten. Derfor kommer oppfordringen om å høre på dem som har satt seg inn i den kristne læren som sier nei til slike matregler.
Situasjonen er ikke at noen eventuelle sjefer i menigheten sier "gi meg mikrofonen" eller "jeg synes du skal bli dirigent for sangkoret". Disse veilederne er ikke ledere slik vi i dag definerer ledere. "Å lyde veilederne" betyr å følge den frigjørende læren de kommer med, det vil si at man tar inn over seg evangeliet som ikke er lovisk med matregler og slikt. Teksten gir ikke belegg for et opplegg der man skal følge ordrer fra en hierarkisk administrasjon.
At disse veilederne "våker over sjelene" betyr vel at de er svært interessert i enkeltmennesker og hvordan det går med dem. Nå skal vi alle, ikke bare disse veilederne, gjøre opp regnskap en gang. Jeg tror ikke veilederne har eneansvar for menigheten, for det er svært mange hverandre-oppfordringer i NT. I fellesskap skal vi bygge hverandre, med hver våre tjenester. Og det er heller ikke vanntette skott mellom tjenestene.
Men veilederne skal altså med tiden gjøre opp regnskap for den tjenesten de har hatt. Har de sett enkeltmennesker? Har de vist romslighet? Har de undervist en sunn lære?
Tore, når det gjelder ditt regnskap, så skal jeg jommen sende inn en rapport. Du er et forbilde som viser romslighet og har tid til andre, til og med når du selv er syk. Jeg synes du sprer en sunn lære, både teoretisk og praktisk.