Gå til hovedinnhold

Var det to biskopsyn blant de urkristne?

Jeg har i flere år hevdet at biskop og prest er samme tjeneste i NT og at det dermed naturlig nok ikke var et hierarki mellom dem. Men jeg møter kritikk i enkelte debatter på internett, for folk er så vant med at biskop skal være over prest at det nærmest er utenkelig at NT viser et annet opplegg.

Peter Halldorf er et kjent navn i Skandinavia i kristne kretser. De som mener jeg tar feil, må mene det samme om ham. Han skriver i boken Åndens folk, side 329:

"I det første århundret ble begge uttrykkene, presbyteros og episkopos, brukt om hverandre om de samme personer, noe som blant annet er tilfelle i Paulus brev. I generasjonen etter apostlene oppstår det en tydelig forskjell mellom de to. Biskopen framtrer da som én person, omgitt av flere eldste."

Spørsmålet er så om det fantes flere biskopsyn blant de urkristne; ett syn blant jødekristne og ett syn blant kristne fra andre land. På side 236 og 238 skriver Halldorf at Jakob var biskop og leder for hele Jerusalem-menigheten og snakket på vegne av prestene (eldste). Hvordan henger dette sammen når han på side 329 skriver at prest og biskop var samme tjeneste?

Hvis Halldorf har rett om Jakob, må det i tilfelle ha vært minst fire organisasjonsopplegg:
1) Jerusalem-menigheten med en biskop over alle prestene der
2) Efesos-menigheten der biskop og prest var det samme
3) Antiokia-menigheten uten biskoper
4) Korint-menigheten uten engang en møteleder i samlingene

Nr 1 skiller seg ut, for den er den eneste som er hierarkisk. De tre andre kan passe til at biskopene var valgte husverter der det trengtes.

JØDISKE SKIKKER
Det er en åpning for at kulturforskjellene mellom jødekristne og andre kristne kan ha gjort utslag i organiseringen. Mange i Jerusalem-menigheten holdt generelt fast på jødiske skikker. Når Paulus drar til Jerusalem i Apg 21, sier de eldste der til ham:

"Du vet, bror, at mange tusen jøder er kommet til troen, og alle holder de strengt på loven."

De som holdt seg strengt til loven, var irritert på Paulus som underviste at kristne i andre land ikke behøvde å følge loven eller de jødiske skikkene. Siden det var ulike skikker, er det teoretisk mulig at Jerusalem-menigheten etter noen år fikk en toppsjef over de eldste, men at dette samtidig ikke skal være et forbilde for kristne i andre land.

Hvis det var slik, må i tilfelle denne topplederens makt i Jerusalem likevel ha vært svært liten i 1. generasjon kristne, slik Jerusalem-menigheten fremstilles i NT med både fellesbeslutninger og brevskriving i vi-form.

Men det kan også være at kulturforskjellene slett ikke slo inn i organiseringen og at man overdriver Jakob. Tross alt står det ikke noe sted i NT at han var biskop. Halldorf kobler biskop-ordet episkopos til Jakob (side 236), men dette ordet er ikke brukt om Jakob i NT, så langt jeg klarer å se.

Her er noen vanlige argumenter for at Jakob var toppleder (ikke hentet fra Halldorfs bok):

  • Jakob tok initiativ til å avslutte et langt møte. Men det gjør jeg selv daglig på jobben uten å være toppleder i bedriften.
  • Man holdt samling hjemme hos Jakob ved noen anledninger. Men det var også mange andre som holdt samlinger.
  • Da Peter uventet slipper ut av fengselet, ber han om at "Jakob og brødrene" skal få beskjed. Men Peter går aller først til menighetssamlingen hjemme hos Maria, moren til Markus. Det er der han gir beskjed om "Jakob og brødrene". Kanskje det var samling også hjemme hos Jakob, men det betyr ikke automatisk at han var sjef. Skal man tenke hierarkisk, kan man anta at hovedsamlingen var hjemme hos Maria og at Peter oppsøker denne først.
  • Jakob, Peter og Johannes blir omtalt som søylene i menigheten. Jakob nevnes først, men den rosende fellesomtalen om de tre inneholder ikke hierarkiske poenger. I hvert fall ikke overfor kristne i andre land. Paulus sier faktisk i samme avsnitt at han bryr seg null om hvor store folk er, for Gud gjør ikke forskjell på folk.
  • Peter trekker seg fra et måltid med kristne fra andre land da det dukker opp noen folk fra Jakob. Paulus kjefter så på Peter og mener han hykler. Dette kan bety at Jakob hadde stor påvirkningskraft og trakk andre med seg i lovisk retning, men det er ikke noe bevis for at han var biskop over prestene.
  • En kirkehistoriker flere hundre år senere kaller Jakob biskop. Efesos-organiseringen (les Apg) viser at det var mange biskoper i én by, ergo kan kirkehistorikeren ha rett og galt på samme tid, det spørs hva man mener med biskop-begrepet. Jakob kan ha vært en av mange biskoper i Jerusalem, altså en vanlig eldste og ikke overbiskop, og på to hundre år endret ordet biskop innhold (akkurat slik Halldorf skriver i boka), og det er den nye betydningen av ordet som kirkehistorikeren er preget av.

Det er altså tre biskopteorier angående 1. generasjon kristne:
a) En biskop var alltid toppleder over prestene i en by.
b) Biskop-begrepet ble brukt ulikt blant jødekristne og andre kristne.
c) En biskop var aldri over prestene.

Alternativ a kan strykes med en gang, for den stemmer ikke med Apg og brevene til Paulus, og vi sitter igjen med b og c. Mitt syn er at biskop og prest var samme tjeneste og at det ikke var toppsjef for de kristne i byen. Hver biskop åpnet hjemmet sitt slik at mange små grupper av totalgruppen kristne i byen kunne holde samlinger. I generasjonene etter NT-brevene blir disse husvert-biskopene stadig mer hierarkiske og man fikk med tiden et pavesystem.

INGEN BISKOP I ANTIOKIA-MENIGHETEN?
På side 203 i boka til Halldorf omtaler han den første gangen ordet liturgi brukes i Apostlenes gjerninger. I norske bibler oversettes dette til gudstjeneste. Ordrett betyr liturgi "tjene Herren". Halldorf skriver at det på denne tiden i menigheten i Antiokia var det fem ledere. Jeg kan ikke se av NT at det var nøyaktig fem ledere eller at disse fem var ledere. I Apg står det bare at "I menigheten i Antiokia var det noen profeter og lærere (så nevnes fem navn). En gang de holdt gudstjeneste og fastet (...)."

På samme måte sies det i juleevangeliet: "Det var noen hyrder der." Matematisk tenker man ikke dermed på samtlige hyrder i byen. I kapittelet foran i Apg står det at "noen i menigheten" blir tatt til fange av kongen. Kun to navn nevnes, men dette var antagelig ikke alle som ble tatt.

Spørsmålet blir så om disse fem personene som nevnes i teksten var samlet alene eller om de var sammen med hele menigheten. Det er mulig jeg husker feil, men jeg kan ikke komme på noe sted i NT der en større menighet blir omtalt som "de". Det står alltid "menigheten" eller "hele menigheten". Når det i denne teksten står "de holdt gudstjeneste", tror jeg derfor det er snakk om kun de fem personene som nevnes i teksten. Dette er også på linje med vanlig språkforståelse:

"I en bedrift var det noen selgere, Per og Nils. En dag da de spiste middag (...)"

Alle skjønner at det fins flere selgere enn Per og Nils i bedriften. Og alle skjønner at det er Per og Nils som spiser middag, ikke hele bedriften. Urmenighetens forståelse av ordet gudstjeneste er sannsynligvis en annen enn dagens. I dag betyr det storsamling. Men teksten viser at det er snakk om en småsamling.

Teoretisk har vi flere teorier å velge blant:
I) Fem personer i menigheten holdt en samling alene
II) Lederskapet i menigheten holdt en samling alene
III) Lederskapet holdt en samling sammen med hele menigheten

Som forklart tror jeg minst på III. Men hvis III likevel er riktig, hvor i all verden var biskopen? Var det ingen Jakob-tjeneste der? En toppleder over alle prestene? Og hvor var prestene?

Når man ser på hva som kalles menighet i NT, så stilles det ingen krav til titler blant medlemmene:

  • I NT kalles det menighet når en liten flokk samles i et hjem, uten at en eneste fin tittel er nevnt rett ut (Nymfa).
  • Og det kalles menighet når det nevnes at finnes profeter og lærere i menigheten (Antiokia).
  • Og det kalles menighet uten at det en gang finnes en ordstyrer i samlingen (Korint).
  • I Apg bør man legge merke til at Antiokia ble kristnet av helt vanlige kristne. Først senere kom Paulus og Barnabas til byen. Og først enda senere blir de kalt apostler.
  • Og hva med eldste? I den andre byen som også heter Antiokia, brukes begrepet menighet før man har valgt eldste.

Kort sagt: Menighet kan man kalle "en gruppe med kristne". Man behøver ingen obligatoriske titler. Gruppen eksisterer også når det ikke er samling. Det er som en venneflokk. Venneflokken fins også når den ikke er samlet. Men på samme måte som man ikke behøver noen spesielle titler i en venneflokk, behøver man ikke noen spesielle titler for å kalle noe en menighet.

Dette viser samtidig hvor mye, eller hvor lite, vekt man skal legge på biskoptjenesten sammenlignet med andre tjenester. I Antiokia var det ikke biskoper, altså prester/eldste. Likevel kalles det menighet. Jeg tror at når samlingene gikk av seg selv, var det ikke nødvendig å velge noen til å være husverter (biskoper). Men i den andre byen som også het Antiokia, fikk Paulus og Barnabas i gang eldstevalg (valg av biskoper). I den byen lå de kristne under press og det var derfor bra å få noen til å ta ansvar for å kalle sammen til samlinger. Mer om det i en annen artikkel.

HVA SA PETER OM BISKOPTJENESTEN?
Var det så to biskopsyn blant de urkristne? Skal man holde seg kun til det som står rett ut i NT, er det kun Peter som med navn nevnes som eldste, altså biskop. Og hva sier Peter når han skriver til andre biskoper? Jo, han ber dem ikke være herrer over flokken. Biskopene skal heller ikke gjøre tjeneste under tvang, men av fri vilje, skriver han. Altså: Det var ingen over og ingen under biskopene. Jakob som toppleder, slik vi i dag definerer toppleder med gjennomskjæringsrett, er dermed umulig. Hvis det var to biskopsyn blant de urkristne, ett blant jødekristne og ett blant kristne fra andre land, må det ha vært marginale forskjeller.

Kommentarer

Anonym sa…
Mycket bra!
Själv är jag inte säker på din beskrivning av episkoposen som "husvärd". Vad grundar du det i? Jag tycker det är lättare att se en grupp människor som var mogna ("presbyteros", gamla) med en uppgift att fungera som andliga revisorer (episkopos, tillsyn) i vissa av den tidiga Jesusrörelsens församlingar. Men det verkar inte ha funnits överallt, lägg märke till att församlingarna var församlingar även innan man tillsatte "gamlingar" (Apg 14:23). Och Kor verkar inte ha haft denna funktion.
Hur som helst håller jag med om att vi inte bör ha några ledare i församlingen. Vi behöver ingen chef, ingen talesperson (profet) och ingen präst. Jesus är den ende Smorde, kungen, prästen och profeten, och genom Anden har vi alla del i hans tjänst, var och en på sitt sätt. Vi bör fatta alla beslut tillsammans (ingen demokrati), alla får representera och förvalta "sakramenten".
/Jonas Lundström
http://blog.bahnhof.se/wb938188
Sjur Jansen sa…
Hei, Jonas.

Flott at du nevner Apg 14:23, for akkurat den teksten er jeg innom i den neste artikkelen jeg skriver nå. Da er vi flere som har oppdaget at valg av eldste ikke var obligatorisk for å kalle noe en menighet.

Det er en del parametre å holde orden på, men så langt er min forståelse slik:

Alt dette er samme tjeneste: Tilsynsmann, biskop, prest, eldste, hyrde og pastor. Det kommer frem i Apg 20. Heretter skriver jeg kun eldste:

Jeg mener ikke at eldstetjenesten kun gikk ut på å åpne hjemmene, da kunne man jo kalt dem husverter og ikke noe annet. NT bruker mange ord på tjenesten. Omsorg, undervisning og forbønn var også med. Men de eldste hadde ikke monopol på slike ting, slik det har blitt mange steder i dag.

Ordet husvert koblet til en kristen samling er brukt kun én gang i NT. Men indirekte er husvert brukt mange ganger. NT sier for eksempel ingenting om kirkebygninger, men nevner mange hjemmesamlinger. Noen må ha vært husverter. Paulus kobler også ordet menighet ofte til hjemmesamlingene, derfor var hjemmesamlingene "ekte" menighet. Spørsmålet er så: Var det de eldste som åpnet hjemmene og var husverter selv, eller møtte de eldste opp hos noen andre husverter?

At de eldste var husverter, kommer frem slik:

1) 1. Peter 5 om eldstetjenesten: "Vær hyrder for den Guds flokk som dere har HOS DERE!"

2) Eldsteoppskriftene til Paulus har koblinger til den eldstes eget hjem.

3) Paulus hilser aldri til eldste med personnavn, men han bruker personnavn når han hilser til husvertene som holdt samlinger hjemme. Enten må Paulus være uhøflig og "glemme" å hilse til eldste, eller så var husvert og eldste det samme.

4) Når Paulus bruker eldsteordet i sine hilsninger, hilser han til en gruppe eldste uten personnavn. Men da hopper han samtidig over å sende konkrete hilsninger til husmenighetene, hvorfor? Jo, fordi ved å hilse til alle eldste har han allerede hilst til husmenighetene. Det samme skjer motsatt. Når han hilser til husmenigheter, dropper han å hilse til eldstetjenesten på en generell måte.

Jeg tror derfor at der hvor hussamlingene gikk av seg selv, behøvde ikke misjonærene å oppfordre menigheten til å bli enige om noen husverter/eldste. Men der hvor det enten var redsel for omgivelsene, eller problemer eller slapphet, der var det viktig at menigheten ble enig om noen som fikk ansvar for å kalle inn til hussamlinger. Disse ble kalt eldste. Hva da med de områdene der samlingene gikk av seg selv? Jeg tror husvertene også der stort sett ble kalt eldste.

Konklusjon:
Man kan ha menighet uten å ha eldste. For menighet kan defineres som "en gruppe med kristne". Samtidig er fellesskapssamlinger viktig for kristne. Når modne kristne tar et husvert-initiativ, kan de automatisk kalles eldste. Hvis ingen i et område tar et slikt initiativ, bør man velge noen eldste, slik at man kommer i gang med samlinger. De som velges til eldste, må ha satt seg inn i kristen tro, være stødig osv. De burde kunne gi undervisning, men det betyr ikke at de var alene om å gi undervisning. Alle kunne ta ordet i samlingen, og noen ble også kalt lærere.

Les også her:
http://byggemennesker.blogspot.com/2006/12/mikrobiskopene-i-nt.html

http://byggemennesker.blogspot.com/2006/12/umulig-organisering-av-urmenigheten.html

http://byggemennesker.blogspot.com/2007/10/biskop-og-prest-var-samme-tjeneste-i.html

http://byggemennesker.blogspot.com/2007/11/26-pstander-om-urmenighetene.html
Anonym sa…
Tack Sjun. Det ligger nog mycket i det du säger. Jag fortsätter följa din blogg och återkommer med frågor. Menar du att det är viktigt att husförsamlingar möts till "gudstjänst" eller liknande? Är (hus)församlingen den "högsta" enheten som fattar beslut osv, eller tror du på ett "ledarskap för staden" eller liknande som är vanligt i karismatiska kretsar?
/Jonas Lundström
Sjur Jansen sa…
Jeg tror evangeliet inneholder mye mer frihet, variasjon og organisme enn hva tradisjonelle menighetskulturer gir uttrykk for med detaljerte påbudte systemer med prester, diakoner osv. Paulus skrev: "Frihet i Kristus!" og "Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp."

Jeg tror det er viktig at (hus-)menigheter treffer andre kristne på kryss og tvers. På en liste over muligheter for dette, setter jeg gjerne også opp tradisjonell gudstjeneste. Men da håper jeg det kombineres med kirkekaffe slik at man også kan snakke sammen. Litt lenger opp på listen plasserer jeg andre former for storsamling.

Når de første kristne brukte ordet ekklesia for menighet, mener jeg det gir uttrykk for at en menighet ikke skal bestemme over en annen menighet. Sagt på en annen måte: En stor menighet skal ikke bestemme over kristne husgrupper.

Mange selvstendige husmenigheter/husgrupper kan gå sammen om noen sjeldne storsamlinger. Da tror jeg det er lurt med en gruppe som har ansvar for det praktiske med tid og sted osv. Beslutningene denne gruppen tar, gjelder kun for storsamlingen, gruppen er altså ikke et lederskap for byens kristne i det daglige.
RUDIE sa…
Hva jeg har lært er at biskop er det samme som apostel, bare at de som var apostler levde på Jesu tid.
Prester er det samme som hyrder.

Skulle gjerne ha lest bøkene av Peter Halldorf, forresten. Får man kjøpt de her i Norge, og hvor i tilfelle?
Sjur Jansen sa…
Rudie

Bøkene til Halldorf finner du sikkert i den nærmeste kristne bokhandelen. Men vil du ha større utvalg, kan du kjøpe via nettet, f eks:

http://www.haugenbok.no/resultat.cfm?st=free&q=Peter%20Halldorf

http://www.ord.no/magnussen/www/sok?searchString=Peter+Halldorf

Hyrde, prest og biskop er det samme. Det kommer frem flere steder i NT. Som du ser av oppstillingen under, er både gresk, norsk og engelsk involvert i problemstillingen. I en norsk bibel finner du de norske ordene tilsynsmann, eldste og hyrde.

• GRESK-ENGELSK-NORSK
• episkopois-bishop-tilsynsmann
• presbuteros-priest-eldste
• poimen-pastor-hyrde

Les så Apostlenes gjerninger 20.17. Der kaller Paulus til seg de eldste fra byen Efesos. I 20.28 kaller han så de eldste for tilsynsmenn. Og han ber dem være hyrder. Alt er samme personer, ergo samme tjeneste.

Sagt på en annen måte: Paulus tilkaller seg biskopene i byen og ber dem være prester og hyrder.

Legg merke til at det er mange biskoper i samme by. Et annet sted i Apg kommer det frem at det var flere eldste (altså biskoper) ikke bare i hver by, men faktisk i hver menighet. (Se punkt 10 i denne artikkelen: http://byggemennesker.blogspot.com/2008/01/organiseringen-av-urmenigheten-i.html)

Det er et visst belegg for å ta med også apostel som et ord på denne tjenesten. Det kommer frem av Apg 1.20 hvor ordet tilsynstjeneste brukes om aposteltjenesten. Men apostel på gresk betyr utsending (eller misjonær på latin), så apostler reiste rundt mens biskoper åpnet hjemmene for menigheten og holdt seg i byen. Jeg vil si det var to tjenester.

Peter omtales i NT som apostel. I et brev kaller han seg også eldste (altså biskop). Jeg tror han var begge deler, altså misjonær når han var på reise og husvert når han var hjemme.

Når man går gjennom alle begrepene i NT, er det ikke vanntette skott mellom dem. Filip ble kalt både diakon og evangelist, for eksempel. Jeg synes dette viser et organisk landskap.