Mange hevder at det skal være religiøs rangorden blant kristne og at ledere skal ha spesielle rettigheter, monopoler og gjerne religiøse klær også. Et av argumentene for dette er at da den kristne misjonæren Paulus nesten ble drept av en hissig folkemasse, og deretter ble stilt foran det jødiske rådet, "så viste Paulus respekt for lederskapet". Påstanden er at siden Paulus viste respekt for det jødiske rådet, så skal man ha lignende opplegg også blant kristne. Jeg mener man tolker historien feil. Paulus viste ikke respekt.
Her er avsnittet i Det nye testamentet i Apostlenes gjerninger kapittel 23:
"Paulus så rett på rådet og sa: «Brødre, med helt god samvittighet har jeg levd mitt liv for Gud fram til i dag.» Øverstepresten Ananias ga da ordre til dem som sto nærmest, om å slå ham på munnen. Da sa Paulus til ham: «Gud skal slå deg, din kalkede vegg! Du sitter her og skal dømme meg etter loven, og så befaler du imot loven at jeg skal bli slått.» De som sto der, sa: «Skjeller du ut Guds øversteprest?» «Brødre, jeg visste ikke at han var øversteprest,» sa Paulus, «for det står skrevet: Du skal ikke bruke skjellsord mot en fyrste i ditt folk.»
Påstanden er altså at Paulus rett og slett gjorde en bommert fordi han ikke visste hvem som var øversteprest, og at han rettet opp bommerten straks. Men jeg mener det mest sannsynlige er at Paulus visste godt hvem som var øversteprest:
Selv om Paulus mot formodning ikke visste hvem som var øversteprest, visste han at på denne tiden var det normalt at øverstepresten var til stede når rådet var samlet. Peter og andre apostler hadde jo opplevd det samme noen år tidligere. Derfor var han uansett bevisst provoserende også mot øverstepresten helt fra starten av med sin åpning.
Så fortsetter Paulus med å kalle øverstepresten for en kalket vegg. Det er det samme som å si at vedkommende er en død person. Man kalket gjerne veggene i gravene hvite på den tiden. Paulus sier egentlig at øverstepresten kan riktignok være fin i tøyet, men hele stasen innholder en råtten og død person. Det var den romerske statsmakten som på den tiden innsatte jøder i religiøse posisjoner. Denne øverstepresten var i følge noen kilder en grisk tyv som gjorde forretninger med romerne.
De kristne hadde kvittet seg med funksjonen øversteprest. De kalte kun Jesus Kristus for øversteprest, han var korsfestet og reist til himmelen da denne historien foregår. Hebreerbrevet i NT viser at det var et skille mellom opplegget i GT og opplegget i NT:
"Akkurat som reglene om mat og drikke og om alle slags renselser er dette bare ytre forskrifter. De skulle gjelde fram til tiden da den rette ordningen ble innført. Men Kristus er kommet som øversteprest for alt det gode vi nå har."
For de kristne hadde altså det gamle presteopplegget gått ut på dato.
Noen år tidligere hadde Jesus stått foran det samme rådet og blitt slått på munnen fordi han ikke "samarbeidet" godt nok under avhøret. Nå er det Paulus som står der, og øverstepresten har gitt ordre om å slå Paulus på munnen.
Når Paulus har skjelt ut øverstepresten, reagerer de andre: «Skjeller du ut Guds øversteprest?»
Paulus, som visste godt at det var øverstepresten han hadde skjelt ut, svarer: «Brødre, jeg visste ikke at han var øversteprest,» Her har jeg tre mulige tolkninger:
a) Paulus uttrykker at han ikke anerkjenner mannen som kaller seg øversteprest, for Paulus har en annen øversteprest, og slik burde de andre tenke også hvis de hadde fulgt med i timen.
b) Det var 23 jødiske dommere som normalt utpekte øverstepresten. Men på denne tiden var det romerne som innsatte prester og ledere. Det kan være at Paulus mener at øverstepresten slett ikke var en leder for folket etter den jødiske lovens opplegg, fordi øverstepresten var innsatt av romere, og at han med sitt svar mener å rive ned øversteprestens ulovlige plattform. Paulus hadde jo nettopp grepet øverstepresten i feil lovbruk, og Paulus fortsetter med samme linje og påpeker enda en lovkonflikt og dobbeltmoral.
c) Den jødiske loven la opp til et bestemt system der man, så langt jeg forstår, skilte mellom prester og ledere for folket. NT gir dette inntrykket, og det fins egne lister for øversteprester og egne lister for ledere av rådet, og rådet hadde opprinnelig makt til å avsette konger (som dermed viser konge som en tredje maktposisjon). Men det er ikke lett å få skikkelig oversikt, for gjennom historien skiftet man struktur flere ganger, i enkelte perioder var øverstepresten leder for rådet. Hypotesen min i punkt c er at Paulus peker på at øverstepresten har tatt en rolle som han etter den opprinnelige loven ikke skulle ha. Altså at Paulus peker på nok et lovbrudd, samtidig som han setter på plass de som sa «Skjeller du ut Guds øversteprest?» For de som sa dette, la opp til at Paulus brøt loven, men Paulus presiserer at dette forbudet i loven gjaldt ikke øversteprester, men fyrste/høvding/prins i folket.
Hovedpoenget er at Paulus må ha vært sarkastisk og provoserende siden man må anta at han visste hvem som var øversteprest. Men i all provoseringen driver Paulus faktisk en form for evangelisering.
Når Paulus så har gjort retorisk hakkemat av øverstepresten og de andre, så fortsetter Paulus like respektløst. Han setter de to delene av rådet opp mot hverandre i en teologisk debatt som han visste ville skape bråk. Det ble så mye bråk at den romerske politisjefen måtte be soldater redde ham.
Konklusjonen min er altså motsatt av hierarkitilhengere. Paulus viste ikke respekt for lederskapet. Historien er egentlig et argument for ikke-hierarki siden Paulus åpner med å kalle dem "brødre".
Her er avsnittet i Det nye testamentet i Apostlenes gjerninger kapittel 23:
"Paulus så rett på rådet og sa: «Brødre, med helt god samvittighet har jeg levd mitt liv for Gud fram til i dag.» Øverstepresten Ananias ga da ordre til dem som sto nærmest, om å slå ham på munnen. Da sa Paulus til ham: «Gud skal slå deg, din kalkede vegg! Du sitter her og skal dømme meg etter loven, og så befaler du imot loven at jeg skal bli slått.» De som sto der, sa: «Skjeller du ut Guds øversteprest?» «Brødre, jeg visste ikke at han var øversteprest,» sa Paulus, «for det står skrevet: Du skal ikke bruke skjellsord mot en fyrste i ditt folk.»
Påstanden er altså at Paulus rett og slett gjorde en bommert fordi han ikke visste hvem som var øversteprest, og at han rettet opp bommerten straks. Men jeg mener det mest sannsynlige er at Paulus visste godt hvem som var øversteprest:
- Paulus var selv vokst opp i Jerusalem.
- Paulus var selv opprinnelig rabbi, opplært av en av de mest kjente lærerne som muligens i en periode var leder for rådet.
- Paulus hadde tidligere, før han ble kristen, gjort avtale med øverstepresten og rådet og fått godkjent sin forfølgelse av kristne.
- Paulus var en godt opplyst samfunnsborger, han kjente sine romerske rettigheter osv.
- Paulus hadde bare noen dager tidligere fått informasjon om den siste utviklingen i byen.
- Øversteprester gikk med spesielle klær, så de var lette å kjenne igjen.
- Øverstepresten ga ordre om å slå Paulus, og det bekreftet hans posisjon.
Selv om Paulus mot formodning ikke visste hvem som var øversteprest, visste han at på denne tiden var det normalt at øverstepresten var til stede når rådet var samlet. Peter og andre apostler hadde jo opplevd det samme noen år tidligere. Derfor var han uansett bevisst provoserende også mot øverstepresten helt fra starten av med sin åpning.
Så fortsetter Paulus med å kalle øverstepresten for en kalket vegg. Det er det samme som å si at vedkommende er en død person. Man kalket gjerne veggene i gravene hvite på den tiden. Paulus sier egentlig at øverstepresten kan riktignok være fin i tøyet, men hele stasen innholder en råtten og død person. Det var den romerske statsmakten som på den tiden innsatte jøder i religiøse posisjoner. Denne øverstepresten var i følge noen kilder en grisk tyv som gjorde forretninger med romerne.
De kristne hadde kvittet seg med funksjonen øversteprest. De kalte kun Jesus Kristus for øversteprest, han var korsfestet og reist til himmelen da denne historien foregår. Hebreerbrevet i NT viser at det var et skille mellom opplegget i GT og opplegget i NT:
"Akkurat som reglene om mat og drikke og om alle slags renselser er dette bare ytre forskrifter. De skulle gjelde fram til tiden da den rette ordningen ble innført. Men Kristus er kommet som øversteprest for alt det gode vi nå har."
For de kristne hadde altså det gamle presteopplegget gått ut på dato.
Noen år tidligere hadde Jesus stått foran det samme rådet og blitt slått på munnen fordi han ikke "samarbeidet" godt nok under avhøret. Nå er det Paulus som står der, og øverstepresten har gitt ordre om å slå Paulus på munnen.
Når Paulus har skjelt ut øverstepresten, reagerer de andre: «Skjeller du ut Guds øversteprest?»
Paulus, som visste godt at det var øverstepresten han hadde skjelt ut, svarer: «Brødre, jeg visste ikke at han var øversteprest,» Her har jeg tre mulige tolkninger:
a) Paulus uttrykker at han ikke anerkjenner mannen som kaller seg øversteprest, for Paulus har en annen øversteprest, og slik burde de andre tenke også hvis de hadde fulgt med i timen.
b) Det var 23 jødiske dommere som normalt utpekte øverstepresten. Men på denne tiden var det romerne som innsatte prester og ledere. Det kan være at Paulus mener at øverstepresten slett ikke var en leder for folket etter den jødiske lovens opplegg, fordi øverstepresten var innsatt av romere, og at han med sitt svar mener å rive ned øversteprestens ulovlige plattform. Paulus hadde jo nettopp grepet øverstepresten i feil lovbruk, og Paulus fortsetter med samme linje og påpeker enda en lovkonflikt og dobbeltmoral.
c) Den jødiske loven la opp til et bestemt system der man, så langt jeg forstår, skilte mellom prester og ledere for folket. NT gir dette inntrykket, og det fins egne lister for øversteprester og egne lister for ledere av rådet, og rådet hadde opprinnelig makt til å avsette konger (som dermed viser konge som en tredje maktposisjon). Men det er ikke lett å få skikkelig oversikt, for gjennom historien skiftet man struktur flere ganger, i enkelte perioder var øverstepresten leder for rådet. Hypotesen min i punkt c er at Paulus peker på at øverstepresten har tatt en rolle som han etter den opprinnelige loven ikke skulle ha. Altså at Paulus peker på nok et lovbrudd, samtidig som han setter på plass de som sa «Skjeller du ut Guds øversteprest?» For de som sa dette, la opp til at Paulus brøt loven, men Paulus presiserer at dette forbudet i loven gjaldt ikke øversteprester, men fyrste/høvding/prins i folket.
Hovedpoenget er at Paulus må ha vært sarkastisk og provoserende siden man må anta at han visste hvem som var øversteprest. Men i all provoseringen driver Paulus faktisk en form for evangelisering.
Når Paulus så har gjort retorisk hakkemat av øverstepresten og de andre, så fortsetter Paulus like respektløst. Han setter de to delene av rådet opp mot hverandre i en teologisk debatt som han visste ville skape bråk. Det ble så mye bråk at den romerske politisjefen måtte be soldater redde ham.
Konklusjonen min er altså motsatt av hierarkitilhengere. Paulus viste ikke respekt for lederskapet. Historien er egentlig et argument for ikke-hierarki siden Paulus åpner med å kalle dem "brødre".
Kommentarer
Jeg er selv levende opptatt av hva urmenigheten predikte, men også de gnostiske rettninger..
Desverre ser jeg at gnostisk kristendom er sterkt stigende i dagens samfunn.