Mange lager en hierarkisk mappestruktur på PC-en, med mapper som har undermapper og underundermapper. Her er en annen måte å tenke på:
Jeg jobber en del med bilder, og da setter jeg ulike stikkord på bildefilene. Så legger jeg alle bildefilene i en stor haug på PC-en, ikke noe mappestruktur. Jeg kan søke etter flere stikkord samtidig, for eksempel ”Stavanger” pluss ”mann” pluss ”omsorgshjerte”, så får jeg frem et bilde som har alle tre stikkordene på en gang.
Jeg ser for meg at det er slik Gud jobber: ”Hmm… Kåre er blitt syk og jeg trenger noen til å stikke innom ham i kveld, er det noen som bor i nærheten, mon tro? La meg ta et søk i filene mine…”
Gud må søke etter personer som har den rette kombinasjonen av stikkord. Dette er en vanvittig innviklet organiseringsjobb, for det er haugevis med personer og stadig nye situasjoner, derfor er det bare Gud som kan ta organiseringen, og derfor er det smart med stikkord og ikke mapper.
Jeg sier ikke dermed nei til at man kan fordele ansvar i menighetslivet, altså ha noen mapper med folk i en fast tjeneste. Men til sammen må ikke mappestrukturen være sterkere enn stikkordene. Vi må ikke ha for mange faste aktiviteter eller byråkratiske opplegg.
For eksempel prester synes det er problematisk at de må velge mellom å preke i gudstjenesten og å rykke ut til noen i sorg samme formiddag. Jeg skjønner ikke problemstillingen. Er det ikke andre enn presten i menigheten som har stikkordet ”preke” notert på filen sin?
Eller sagt på en annen måte: Er det bare én person, altså presten, som har fått alle stikkordene? Det er på tide å utløse det virkelige allmenne prestedømme. Apostelen Peter sa at vi alle er prester. Guds mappestruktur består av kun to nivåer: Jesus som øversteprest, deretter alle oss prester.
Jeg jobber en del med bilder, og da setter jeg ulike stikkord på bildefilene. Så legger jeg alle bildefilene i en stor haug på PC-en, ikke noe mappestruktur. Jeg kan søke etter flere stikkord samtidig, for eksempel ”Stavanger” pluss ”mann” pluss ”omsorgshjerte”, så får jeg frem et bilde som har alle tre stikkordene på en gang.
Jeg ser for meg at det er slik Gud jobber: ”Hmm… Kåre er blitt syk og jeg trenger noen til å stikke innom ham i kveld, er det noen som bor i nærheten, mon tro? La meg ta et søk i filene mine…”
Gud må søke etter personer som har den rette kombinasjonen av stikkord. Dette er en vanvittig innviklet organiseringsjobb, for det er haugevis med personer og stadig nye situasjoner, derfor er det bare Gud som kan ta organiseringen, og derfor er det smart med stikkord og ikke mapper.
Jeg sier ikke dermed nei til at man kan fordele ansvar i menighetslivet, altså ha noen mapper med folk i en fast tjeneste. Men til sammen må ikke mappestrukturen være sterkere enn stikkordene. Vi må ikke ha for mange faste aktiviteter eller byråkratiske opplegg.
For eksempel prester synes det er problematisk at de må velge mellom å preke i gudstjenesten og å rykke ut til noen i sorg samme formiddag. Jeg skjønner ikke problemstillingen. Er det ikke andre enn presten i menigheten som har stikkordet ”preke” notert på filen sin?
Eller sagt på en annen måte: Er det bare én person, altså presten, som har fått alle stikkordene? Det er på tide å utløse det virkelige allmenne prestedømme. Apostelen Peter sa at vi alle er prester. Guds mappestruktur består av kun to nivåer: Jesus som øversteprest, deretter alle oss prester.
Kommentarer
"Og det var han som ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister og noen til hyrder og lærere, for å utruste de hellige til tjeneste så Kristi kropp bygges opp,"
Bless you brother! :-D