Redaktøren av KS, pinsebevegelsens egen avis, er positiv til at menigheter bygges opp ved hjelp av markedskrefter slik at man får megakirker slik som Rick Warren leder.
IKKE BLANT VENNER: Jeg sier ja til markedskrefter, men ikke blant venner. Det er uhørt at de med mest penger skal kunne kjøpe seg taletid i venneflokken. Paulus oppfordrer til at alle skal kunne komme med sine innslag når menigheten er samlet. Men i dagens pinsemenigheter kan kristelige aviser og andre kjøpe seg reklametid på storskjermene eller betale for å legge ut brosjyrer på stolene, i hvert fall i enkelte samlinger.
Markedskrefter i menighetslivet fører også til at man tidvis nedprioriterer enkeltmennesker eller grupper fordi man ønsker å tjene mer penger. Man velger bort de flinkeste bibellærerne med lang livserfaring, eller personer som sliter med noe, for man må ha noe hipt på kirkescenen, og igjen bryter man oppfordringen i NT om at alle skal slippe til.
ET GODT HJERTE: Jesus var snekker og fikk antagelig betalt for sine tjenester. Jeg selv har jobbet hele livet i bedrifter basert på handel. Når to personer bytter tjenester eller varer, betyr det ofte at begge to får det bedre. Det er mye bra med handel. Men man kan ikke bruke handelsprinsippene over alt. Når Jesus forteller om mannen som hadde blitt overfalt av røvere, da kan ikke markedskreftene redde situasjonen, men kun et godt hjerte.
MED PÅ LASSET: Markedskrefter i menighetslivet betyr også lønnsforhandlinger, fagforeninger, forbrukertenkning, setebilletter, annonser som forteller halve bildet, og mye mer. Dette påvirker selvsagt menighetslivet, man begynner å se på mennesker som arbeidskraft, karrierehjelp og vareleverandører, ikke som venner. Det er de sterkeste som får oppmerksomheten og scenetid, de som kan få menigheten til å vokse mer eller gi mest inntekter.
Jeg er ikke i mot at det finnes penger i omløp blant kristne. Men gaver og omsorg må ikke forveksles med markedskrefter og alt som følger med det.
PIETISTEN HAUGE OG MARKEDSKREFTER: Hans Nielsen Hauge satte i gang bedrifter for 200 år siden. Samtidig holdt han kristne husmøter rundt omkring i Norges land ”til felles oppbyggelse og for å lære av hverandre”. Jeg har mye igjen å lese om Hauge, men foreløpig ser det ut til at han ikke koblet markedskreftene inn i menighetssamlingene.
IKKE BLANT VENNER: Jeg sier ja til markedskrefter, men ikke blant venner. Det er uhørt at de med mest penger skal kunne kjøpe seg taletid i venneflokken. Paulus oppfordrer til at alle skal kunne komme med sine innslag når menigheten er samlet. Men i dagens pinsemenigheter kan kristelige aviser og andre kjøpe seg reklametid på storskjermene eller betale for å legge ut brosjyrer på stolene, i hvert fall i enkelte samlinger.
Markedskrefter i menighetslivet fører også til at man tidvis nedprioriterer enkeltmennesker eller grupper fordi man ønsker å tjene mer penger. Man velger bort de flinkeste bibellærerne med lang livserfaring, eller personer som sliter med noe, for man må ha noe hipt på kirkescenen, og igjen bryter man oppfordringen i NT om at alle skal slippe til.
ET GODT HJERTE: Jesus var snekker og fikk antagelig betalt for sine tjenester. Jeg selv har jobbet hele livet i bedrifter basert på handel. Når to personer bytter tjenester eller varer, betyr det ofte at begge to får det bedre. Det er mye bra med handel. Men man kan ikke bruke handelsprinsippene over alt. Når Jesus forteller om mannen som hadde blitt overfalt av røvere, da kan ikke markedskreftene redde situasjonen, men kun et godt hjerte.
MED PÅ LASSET: Markedskrefter i menighetslivet betyr også lønnsforhandlinger, fagforeninger, forbrukertenkning, setebilletter, annonser som forteller halve bildet, og mye mer. Dette påvirker selvsagt menighetslivet, man begynner å se på mennesker som arbeidskraft, karrierehjelp og vareleverandører, ikke som venner. Det er de sterkeste som får oppmerksomheten og scenetid, de som kan få menigheten til å vokse mer eller gi mest inntekter.
Jeg er ikke i mot at det finnes penger i omløp blant kristne. Men gaver og omsorg må ikke forveksles med markedskrefter og alt som følger med det.
PIETISTEN HAUGE OG MARKEDSKREFTER: Hans Nielsen Hauge satte i gang bedrifter for 200 år siden. Samtidig holdt han kristne husmøter rundt omkring i Norges land ”til felles oppbyggelse og for å lære av hverandre”. Jeg har mye igjen å lese om Hauge, men foreløpig ser det ut til at han ikke koblet markedskreftene inn i menighetssamlingene.
Kommentarer
Det foreligger sikkert analyser av hvordan megakirker fungerer. Min egen analyse er denne:
- Det er konstatert at medlemsskapet og aktivitetene i kristne menigheter går samlet sett tilbake.
- Men det gjelder ikke megakirkene. De vokser, og da nødvendigvis på bekostning av de små menighetene.
- Samtidig er det en kjennsgjerning at det er en forholdsvis stor gjennomtrekk av folk i pinsekarismatiske menigheter. Det er det gjort undersøkelser på.
- Min egen iakttagelse er at det også er et stort gjennomtrekk av mennesker i megakirker, som som regel er pinsekarismatiske. Men de trekker altså til seg litt flere enn de mister.
Konklusjon: Til tross for at megakirkene vokser, synes de å forbruke et enda større antall kristne. Antall aktive kristne samlet sett går tilbake. Er det noen som bryr seg om den statistikken? Det er en tabloid måte å forholde seg til virkeligheten på, å la enkelttilfeller av vekst få skygge for de samlede tallene.