Det var ikke vanlig å holde prekener da det første kristne holdt samlinger. Det vanligste var enten samtale eller at en etter en i menigheten holdt et innslag, for eksempel en sang, litt undervisning eller et ord til oppmuntring.
Paulus skriver: ”Hva mener jeg så, søsken? Jo, når dere kommer sammen, har én en salme, en annen et ord til lærdom, én har en åpenbaring, én har tungetale, en annen har tydningen. Men la alt tjene til å bygge opp. (…) La to eller tre tale profetisk, og la de andre prøve det de sier. Men hvis en annen får en åpenbaring mens han sitter der, skal den første tie. For dere kan alle tale profetisk, men én om gangen, slik at alle kan lære og alle bli oppmuntret.” (1. Kor 14:30)
ORDET PREKE FINNES IKKE I NT
Man finner ikke ordet preke i norsk NT, men man finner ordet forkynne, det vil si kerusso på gresk. Kerusso betyr at man kunngjør noe offentlig, gjerne på vegne av en myndighet, for eksempel statsmakten.
I starten var ikke kristendommen en statsreligion, derfor kan ikke den første kristne bruken av ordet kerusso hentes direkte fra omgivelsene. Forkynne, brukt i kristen sammenheng, har ikke noe med kirkemakt eller statsmakt å gjøre. I NT er kerusso gjerne koblet til evangeliet, for eksempel at evangeliet skulle forkynnes for fattige.
I NT er kerusso ofte koblet til å forkynne noe for et større område, slik som til alle folkeslag, i alle byer osv. På engelsk er ordet noen ganger oversatt til å publisere, slik stemmer forståelsen overens med at forkynne er ikke noe man gjør i lukkede rom, men det handler om åpent å fortelle noe til flest mulig.
Siden et av ordene på Jesus i NT er konge, kan man si at den forståelsen av ordet forkynne passer bra med hvordan staten og omgivelsene brukte ordet, bortsett fra at det er snakk om to svært forskjellige riker, det ene er kjærlighetsrike og det andre er maktrike.
NT skriver at Jesus forkynte og at han ba disiplene sine forkynne. Både kvinner og menn blir kalt disipler i NT. Eksempler på navn som er koblet til ordet forkynne i NT, er Filip, Paulus, Sostenes og Timoteus. Også døperen Johannes forkynte, i ørkenen.
Beklageligvis roter den mest brukte norske bibeloversettelsen, den du finner her: www.bibelen.no. Når det står kerusso på gresk, kan det noen ganger være oversatt forkynne, andre ganger til noe annet, så det er ikke lett å få oversikt. Nettstedet bruker også ordet forkynne enkelte ganger der det ikke står kerusso på gresk. Et eksempel er det greske ordet er gnōrizō, som betyr å gjøre kjent. Det er ganske nær forståelsen av forkynne, men ikke helt likt.
FORKYNTE OGSÅ I SYNAGOGENE
Paulus forkynte i synagogene. Kan det gi alibi for at man i dag skal ha prekener i dagens kristne menighetssamlinger? Nei, for Paulus forkynte her for folk som ikke var kristne. Ordet forkynne er i NT ofte koblet til ordet evangelium som betyr gode nyheter. Man forkynner nyheter. Er man allerede kristen, er ikke evangeliet en nyhet. Derfor må man anta at ordet forkynne, eller noen vil kanskje si preke, ikke hører hjemme som innslag i kristne samlinger.
Men det må nødvendigvis være et slags overlapp når person etter person i en gruppe lar seg overbevise av det som blir forkynt. Paulus skriver: ”For dere husker, søsken, hvordan vi strevde og slet: Vi forkynte Guds evangelium for dere samtidig som vi arbeidet natt og dag for ikke å være til byrde for noen av dere. Dere, og Gud selv, er vitner om hvordan vi levde hellig, rettskaffent og uklanderlig blant dere troende.” (1 Tess 2:9:)
Her ser vi at forkynnelsen er tilbake i tid, det er et tilbakelagt stadium. Samtidig ser vi at misjonærene levde her en stund sammen med de som ble kristne på plassen. Og da kan man se for seg at enkelte undervisningsrunder gikk over til å bli forkynnelse hvis det dukket opp nysgjerrige som ikke var kristne.
Jeg hevder ikke at forkynnelse/prekener aldri foregikk i de første kristne samlingene, men jeg hevder at det ikke var så vanlig, fordi 1) forkynnelse gjelder nyheter og 2) ordet indikerer at man forkynner åpent for folket, noe som er en tjeneste som passer for misjonærer og evangelister, slik som Paulus og Filip. Jeg har foreløpig ikke funnet ordet forkynne koblet til ordet pastor eller til hussamlinger slik de første praktiserte. Det nærmeste jeg har kommet, er ordet kataggellō som betyr å gjøre kjent eller erklære. Det brukes om nattverden: "For hver gang dere spiser dette brødet og drikker av begeret, forkynner (kataggellō) dere Herrens død helt til han kommer."
Paulus skriver til menigheten i Roma: "Derfor ønsker jeg å forkynne evangeliet også for dere i Roma." Her var det allerede mange kristne. Skulle han forkynne til dem som allerede var kristne? Hva var poenget med det? Eller skulle han til Roma og gjøre en utadrettet innsats der? Det ser ut til at det var snakk om det siste. På gresk står det forresten ikke forkynne, men evangelisere. Lenger ut i samme brev skriver Paulus: "Jeg har alltid satt min ære i å forkynne bare der Kristi navn ikke er kjent," Også her står det evangelisere på gresk, og poenget til Paulus er at han ønsker å evangelisere i områder man ikke har hørt om Jesus.
Det er altså ikke snakk om at Paulus planla å holde mange prekener i menighetene, men han planla og å reise rundt omkring i romaområdet og snakke med folk som ikke kjente til Jesus.
Selv om forkynne og evangelisere indikerer en utadrettet virksomhet, betyr ikke det i kristen sammenheng nødvendigvis at man står på torget og roper ut. Det går utmerket an å komme med nyheter i en samtale.
HVA MED TALER?
Hvis det ikke var prekener i de kristne ursamlingene, så var det kanskje taler? Det norske ordet tale er egnet til å forvirre. Det kan enten bety å snakke med noen eller å holde en tale. Folk flest i dag forbinder ordet tale med en enetale (monolog) i forbindelse med brylluper og politiske møter. Man er godt oppe i årene hvis man sier ”Per talte til Pål”, men da mener man at Per snakket med Pål. Norsk oversettelse av NT bruker ordet tale, men hva menes egentlig? Preke, tale, snakke eller samtale? Vi må til gresken for å finne svar i hvert tilfelle.
Holdt for eksempel Paulus en lang tale i Apg 20:7-11? Det ser ikke slik ut, for det greske ordet som er i bruk der, er dialegomai, altså dialog, altså samtale. Det samme ordet brukes blant annet her:
“Men de tidde, for på veien hadde de SAMTALT med hverandre om hvem som var den største.” (Mark 9:34)
“og Paulus gikk dit, som han pleide. Tre sabbater SAMTALTE han med dem ut fra skriftene.” (Apg 17:2).
Hvis Paulus forkynte i mange timer denne natten i Apg 20:7-11, skulle ordet ha vært kerusso. I den aktuelle teksten brukes også ordet homileō som betyr å konversere, snakke sammen, være sammen. I teksten er det altså to ord for samtale og ingen ord for preke/forkynne/holde tale.
Derfor: Når du ser ordet tale i en norsk bibel, så er det som regel snakk om å snakke, ikke holde en tale.
Historien om Paulus som en helt natt holdt dialogen gående, gir indikasjoner på hva som var vanlig i samlingene. Denne historien stemmer overens med bibelteksten jeg innledet med. I samlingene, eller gudstjenestene som vi i dag kaller det, var det dialog, ikke monolog, og det var innslag fra mange.
Dialog betyr ikke at man bare snakker om været. De få årene jeg har vært i husmenighet, har jeg lært mye om teologi gjennom dialog.
KAN HA VÆRT NOEN PREKENER
Det kan ha vært litt overlapp nå og da. Paulus kan ha forkynt blant folk som allerede var kristne, men setningen er tvetydig: “Og nå vet jeg at alle dere, som jeg har levd blant og forkynt Riket for, aldri mer skal se mitt ansikt.” Den kan bety at kom Paulus til plassen på en av sine reiser og slo seg ned noen måneder og forkynte, så ble noen kristne av det.
Det er mange kristne i dag som synes det er fint å få høre en forkynnelse når det er samling, selv om de har hørt nyheten om evangeliet for lenge siden. Og det er jo greit, men jeg er kritisk til at man gjør forkynnelse til et obligatorisk innslag og med en person som har nesten monopol til slikt, det vil si prest eller pastor. Forkynnelse er en utadrettet sak.
ALLE KAN FORKYNNE
Paulus skriver i et brev ”vi forkynner” (Rom 10:8). Han er eneste avsender, ergo må det bety enten alle misjonærer og evangelister som han selv, eller så må det bety alle kristne. Da Jesus ga en av sine misjonsbefalinger, var det ikke bare misjonærer (apostler) til stede, derfor er forkynnelse noe alle kristne kan holde på med. Men vi er alle forskjellige og det er ikke alle som har akkurat dette som gave.
Når Paulus sitter fengslet, skriver han at søsken forkynner i fengselsborgen. Også dette indikerer at hvem som helst kristen kan forkynne, man behøver ikke å ha merkelappen misjonær eller apostel.
IKEE PREACH, MEN SNAKKE
Det greske ordet laleō betyr å snakke. Når det står at den stumme kunne tale, betyr ikke det at han kunne holde en preken, men at han kunne snakke. Når Paulus et sted blir oppfordret til å snakke mer om Jesus neste helg, står det i en engelsk bibel preach og i en norsk bibel tale. Men på gresk står det laleō. Paulus ble ikke oppfordet til å holde en preken neste helg, men han ble oppfordret til å snakke mer om Jesus.
Når det står tale i norsk oversettelse kan det på gresk stå enten samtale, snakke eller forkynne! Det er ikke stramt system på hvordan man oversetter. Ordet preach brukes noen ganger når gresken sier snakke og noen ganger når gresken sier forkynne. Også ordet evangelisere oversettes noen ganger til preach. Hvorfor kan ikke oversetterne holde seg til det som står på gresk? Står det evangelisere på gresk, så skriv evangelisere. Står det samtale så skriv samtale. Står det forkynne, så skriv forkynne. Står det gjøre kjent, så skriv gjøre kjent. Står det snakke, så skriv snakke.
TJENERE FORKYNNER
Det er vanlig å koble forkynnelse til noe et lederskap holder på med. Men jeg har så langt ikke funnet en slik kobling i NT. Ordet kerusso (forkynne) kobles derimot til å være tjener her: 2. Kor 4:5.
OPPKLARENDE FORSTÅELSE
Så langt jeg kan forstå var det altså ikke vanlig med prekener i urmenighetenes samlinger. Men det kunne være undervisningsinnslag, sanginnslag og annet. Et uttrykk som brukes i forbindelse med samlinger, er profetisk tale (se bibelteksten i starten av artikkelen). Man kan diskutere hva det betyr, men Paulus skriver i alle fall at alle mottagerne av brevet kan tale profetisk, det var ikke forbeholdt en elite. I den forbindelse brukes også ordet åpenbaring. Paulus mente at hvis én person holdt et innslag i samlingen, og en annen plutselig fikk en åpenbaring, antagelig en ny og oppklarende forståelse av temaet som ble behandlet, skulle den første slutte å snakke og den neste overta. Alt dette viser helt andre rammer og et helt annet menighetsliv enn hva som er vanlig i dag.
HVA ER EN PREKEN I DAG?
Hva menes egentlig når man bruker ordet preken i dag? I dag handler det om alt fra samlivsopplæring til bibeltimer eller forkynnelse. Det er litt rart at man bruker et ord som ikke finnes i norsk oversettelse av Bibelen. Men slik er det med andre ord også. Du finner heller ikke ordet biskop i norske bibler...
Paulus skriver: ”Hva mener jeg så, søsken? Jo, når dere kommer sammen, har én en salme, en annen et ord til lærdom, én har en åpenbaring, én har tungetale, en annen har tydningen. Men la alt tjene til å bygge opp. (…) La to eller tre tale profetisk, og la de andre prøve det de sier. Men hvis en annen får en åpenbaring mens han sitter der, skal den første tie. For dere kan alle tale profetisk, men én om gangen, slik at alle kan lære og alle bli oppmuntret.” (1. Kor 14:30)
ORDET PREKE FINNES IKKE I NT
Man finner ikke ordet preke i norsk NT, men man finner ordet forkynne, det vil si kerusso på gresk. Kerusso betyr at man kunngjør noe offentlig, gjerne på vegne av en myndighet, for eksempel statsmakten.
I starten var ikke kristendommen en statsreligion, derfor kan ikke den første kristne bruken av ordet kerusso hentes direkte fra omgivelsene. Forkynne, brukt i kristen sammenheng, har ikke noe med kirkemakt eller statsmakt å gjøre. I NT er kerusso gjerne koblet til evangeliet, for eksempel at evangeliet skulle forkynnes for fattige.
I NT er kerusso ofte koblet til å forkynne noe for et større område, slik som til alle folkeslag, i alle byer osv. På engelsk er ordet noen ganger oversatt til å publisere, slik stemmer forståelsen overens med at forkynne er ikke noe man gjør i lukkede rom, men det handler om åpent å fortelle noe til flest mulig.
Siden et av ordene på Jesus i NT er konge, kan man si at den forståelsen av ordet forkynne passer bra med hvordan staten og omgivelsene brukte ordet, bortsett fra at det er snakk om to svært forskjellige riker, det ene er kjærlighetsrike og det andre er maktrike.
NT skriver at Jesus forkynte og at han ba disiplene sine forkynne. Både kvinner og menn blir kalt disipler i NT. Eksempler på navn som er koblet til ordet forkynne i NT, er Filip, Paulus, Sostenes og Timoteus. Også døperen Johannes forkynte, i ørkenen.
Beklageligvis roter den mest brukte norske bibeloversettelsen, den du finner her: www.bibelen.no. Når det står kerusso på gresk, kan det noen ganger være oversatt forkynne, andre ganger til noe annet, så det er ikke lett å få oversikt. Nettstedet bruker også ordet forkynne enkelte ganger der det ikke står kerusso på gresk. Et eksempel er det greske ordet er gnōrizō, som betyr å gjøre kjent. Det er ganske nær forståelsen av forkynne, men ikke helt likt.
FORKYNTE OGSÅ I SYNAGOGENE
Paulus forkynte i synagogene. Kan det gi alibi for at man i dag skal ha prekener i dagens kristne menighetssamlinger? Nei, for Paulus forkynte her for folk som ikke var kristne. Ordet forkynne er i NT ofte koblet til ordet evangelium som betyr gode nyheter. Man forkynner nyheter. Er man allerede kristen, er ikke evangeliet en nyhet. Derfor må man anta at ordet forkynne, eller noen vil kanskje si preke, ikke hører hjemme som innslag i kristne samlinger.
Men det må nødvendigvis være et slags overlapp når person etter person i en gruppe lar seg overbevise av det som blir forkynt. Paulus skriver: ”For dere husker, søsken, hvordan vi strevde og slet: Vi forkynte Guds evangelium for dere samtidig som vi arbeidet natt og dag for ikke å være til byrde for noen av dere. Dere, og Gud selv, er vitner om hvordan vi levde hellig, rettskaffent og uklanderlig blant dere troende.” (1 Tess 2:9:)
Her ser vi at forkynnelsen er tilbake i tid, det er et tilbakelagt stadium. Samtidig ser vi at misjonærene levde her en stund sammen med de som ble kristne på plassen. Og da kan man se for seg at enkelte undervisningsrunder gikk over til å bli forkynnelse hvis det dukket opp nysgjerrige som ikke var kristne.
Jeg hevder ikke at forkynnelse/prekener aldri foregikk i de første kristne samlingene, men jeg hevder at det ikke var så vanlig, fordi 1) forkynnelse gjelder nyheter og 2) ordet indikerer at man forkynner åpent for folket, noe som er en tjeneste som passer for misjonærer og evangelister, slik som Paulus og Filip. Jeg har foreløpig ikke funnet ordet forkynne koblet til ordet pastor eller til hussamlinger slik de første praktiserte. Det nærmeste jeg har kommet, er ordet kataggellō som betyr å gjøre kjent eller erklære. Det brukes om nattverden: "For hver gang dere spiser dette brødet og drikker av begeret, forkynner (kataggellō) dere Herrens død helt til han kommer."
Paulus skriver til menigheten i Roma: "Derfor ønsker jeg å forkynne evangeliet også for dere i Roma." Her var det allerede mange kristne. Skulle han forkynne til dem som allerede var kristne? Hva var poenget med det? Eller skulle han til Roma og gjøre en utadrettet innsats der? Det ser ut til at det var snakk om det siste. På gresk står det forresten ikke forkynne, men evangelisere. Lenger ut i samme brev skriver Paulus: "Jeg har alltid satt min ære i å forkynne bare der Kristi navn ikke er kjent," Også her står det evangelisere på gresk, og poenget til Paulus er at han ønsker å evangelisere i områder man ikke har hørt om Jesus.
Det er altså ikke snakk om at Paulus planla å holde mange prekener i menighetene, men han planla og å reise rundt omkring i romaområdet og snakke med folk som ikke kjente til Jesus.
Selv om forkynne og evangelisere indikerer en utadrettet virksomhet, betyr ikke det i kristen sammenheng nødvendigvis at man står på torget og roper ut. Det går utmerket an å komme med nyheter i en samtale.
HVA MED TALER?
Hvis det ikke var prekener i de kristne ursamlingene, så var det kanskje taler? Det norske ordet tale er egnet til å forvirre. Det kan enten bety å snakke med noen eller å holde en tale. Folk flest i dag forbinder ordet tale med en enetale (monolog) i forbindelse med brylluper og politiske møter. Man er godt oppe i årene hvis man sier ”Per talte til Pål”, men da mener man at Per snakket med Pål. Norsk oversettelse av NT bruker ordet tale, men hva menes egentlig? Preke, tale, snakke eller samtale? Vi må til gresken for å finne svar i hvert tilfelle.
Holdt for eksempel Paulus en lang tale i Apg 20:7-11? Det ser ikke slik ut, for det greske ordet som er i bruk der, er dialegomai, altså dialog, altså samtale. Det samme ordet brukes blant annet her:
“Men de tidde, for på veien hadde de SAMTALT med hverandre om hvem som var den største.” (Mark 9:34)
“og Paulus gikk dit, som han pleide. Tre sabbater SAMTALTE han med dem ut fra skriftene.” (Apg 17:2).
Hvis Paulus forkynte i mange timer denne natten i Apg 20:7-11, skulle ordet ha vært kerusso. I den aktuelle teksten brukes også ordet homileō som betyr å konversere, snakke sammen, være sammen. I teksten er det altså to ord for samtale og ingen ord for preke/forkynne/holde tale.
Derfor: Når du ser ordet tale i en norsk bibel, så er det som regel snakk om å snakke, ikke holde en tale.
Historien om Paulus som en helt natt holdt dialogen gående, gir indikasjoner på hva som var vanlig i samlingene. Denne historien stemmer overens med bibelteksten jeg innledet med. I samlingene, eller gudstjenestene som vi i dag kaller det, var det dialog, ikke monolog, og det var innslag fra mange.
Dialog betyr ikke at man bare snakker om været. De få årene jeg har vært i husmenighet, har jeg lært mye om teologi gjennom dialog.
KAN HA VÆRT NOEN PREKENER
Det kan ha vært litt overlapp nå og da. Paulus kan ha forkynt blant folk som allerede var kristne, men setningen er tvetydig: “Og nå vet jeg at alle dere, som jeg har levd blant og forkynt Riket for, aldri mer skal se mitt ansikt.” Den kan bety at kom Paulus til plassen på en av sine reiser og slo seg ned noen måneder og forkynte, så ble noen kristne av det.
Det er mange kristne i dag som synes det er fint å få høre en forkynnelse når det er samling, selv om de har hørt nyheten om evangeliet for lenge siden. Og det er jo greit, men jeg er kritisk til at man gjør forkynnelse til et obligatorisk innslag og med en person som har nesten monopol til slikt, det vil si prest eller pastor. Forkynnelse er en utadrettet sak.
ALLE KAN FORKYNNE
Paulus skriver i et brev ”vi forkynner” (Rom 10:8). Han er eneste avsender, ergo må det bety enten alle misjonærer og evangelister som han selv, eller så må det bety alle kristne. Da Jesus ga en av sine misjonsbefalinger, var det ikke bare misjonærer (apostler) til stede, derfor er forkynnelse noe alle kristne kan holde på med. Men vi er alle forskjellige og det er ikke alle som har akkurat dette som gave.
Når Paulus sitter fengslet, skriver han at søsken forkynner i fengselsborgen. Også dette indikerer at hvem som helst kristen kan forkynne, man behøver ikke å ha merkelappen misjonær eller apostel.
IKEE PREACH, MEN SNAKKE
Det greske ordet laleō betyr å snakke. Når det står at den stumme kunne tale, betyr ikke det at han kunne holde en preken, men at han kunne snakke. Når Paulus et sted blir oppfordret til å snakke mer om Jesus neste helg, står det i en engelsk bibel preach og i en norsk bibel tale. Men på gresk står det laleō. Paulus ble ikke oppfordet til å holde en preken neste helg, men han ble oppfordret til å snakke mer om Jesus.
Når det står tale i norsk oversettelse kan det på gresk stå enten samtale, snakke eller forkynne! Det er ikke stramt system på hvordan man oversetter. Ordet preach brukes noen ganger når gresken sier snakke og noen ganger når gresken sier forkynne. Også ordet evangelisere oversettes noen ganger til preach. Hvorfor kan ikke oversetterne holde seg til det som står på gresk? Står det evangelisere på gresk, så skriv evangelisere. Står det samtale så skriv samtale. Står det forkynne, så skriv forkynne. Står det gjøre kjent, så skriv gjøre kjent. Står det snakke, så skriv snakke.
TJENERE FORKYNNER
Det er vanlig å koble forkynnelse til noe et lederskap holder på med. Men jeg har så langt ikke funnet en slik kobling i NT. Ordet kerusso (forkynne) kobles derimot til å være tjener her: 2. Kor 4:5.
OPPKLARENDE FORSTÅELSE
Så langt jeg kan forstå var det altså ikke vanlig med prekener i urmenighetenes samlinger. Men det kunne være undervisningsinnslag, sanginnslag og annet. Et uttrykk som brukes i forbindelse med samlinger, er profetisk tale (se bibelteksten i starten av artikkelen). Man kan diskutere hva det betyr, men Paulus skriver i alle fall at alle mottagerne av brevet kan tale profetisk, det var ikke forbeholdt en elite. I den forbindelse brukes også ordet åpenbaring. Paulus mente at hvis én person holdt et innslag i samlingen, og en annen plutselig fikk en åpenbaring, antagelig en ny og oppklarende forståelse av temaet som ble behandlet, skulle den første slutte å snakke og den neste overta. Alt dette viser helt andre rammer og et helt annet menighetsliv enn hva som er vanlig i dag.
HVA ER EN PREKEN I DAG?
Hva menes egentlig når man bruker ordet preken i dag? I dag handler det om alt fra samlivsopplæring til bibeltimer eller forkynnelse. Det er litt rart at man bruker et ord som ikke finnes i norsk oversettelse av Bibelen. Men slik er det med andre ord også. Du finner heller ikke ordet biskop i norske bibler...
Kommentarer
Nå setter jeg fortsatt stor pris på undervisning holdt av en som har peiling på ting, men det bør alltid følges opp med mulighet for spørsmål i etterkant – samtaler som belyser emnet fra flere vinkler. En monolog bør aldri bli noe som erstatter samtaler og felles utforskning av Skriftene. Det er hverken sunt eller bibelsk :)
Samtaler, slik jeg ser det, en viktig del av det å modnes som kristen. Man bør trappe ned på "babymaten" og begynne å resonere og samtale med andre trosfeller! Det er først da man virkelig blir grunnfestet i troen, og trygg og sikker på sine egne standpunkt.
Fint innlegg!
Mvh, Alex