Bibelen er skrevet av mange forfattere over mange hundre år. Har Gud instruert forfatterne bokstav for bokstav? Eller var bare forfatterne folk som var inspirert av Gud og derfor må vi anta at Bibelen er preget av forfatternes ulike kulturer, ja kanskje de til og med tabbet seg ut nå og da?
Denne bloggen handler mest om hvilke rammer og verdier som bør være tilstede når kristne holder fellesskapssamling, ikke om alle andre temaer som kan kobles til kristen tro. En rød klut for mange er når jeg sier at urmenighetenes samlinger i NT var ikke-hierarkiske. Mange vil ikke ha det slik i dag, de vil ha rangorden i kristne samlinger. Da hentes argumenter ikke bare fra NT, men også fra GT og Moseloven. For eksempel en kar som heter Bevere, som selger bøker i millionopplag til kristne, har referanser til Moseloven i sin rangorden-argumentasjon. Derfor har jeg så vidt begynt å se også på Moseloven. Gjelder den for kristne? Hvis den ikke gjelder for kristne, kan man ikke hente argumenter fra den når man skal bestemme seg for rammer og verdier i samlingene.
Så langt har jeg ikke grublet mye på Moseloven. Men foreløpig har jeg landet på at den ikke gjelder for kristne. Hvis den mot formodning gjelder, bør hierarkitilhengerne som henter argumenter fra Moseloven følge opp med å hevde at alle bud fra Moseloven gjelder for kristne i dag. Men det tror jeg neppe de vil være med på.
JESUS SA NEI TIL STEINING
Forskjellen på GT og NT er enorm. I GT har man for eksempel Moseloven som flere steder er fæl. Ved brudd på enkelte bud krever Moseloven at folk steines. Leser man så NT, oppdager man at Jesus sier at den som er uten synd kan kaste den første steinen. Da blir det ingen steining. Poenget er at det er Gud som skal dømme. Kristen tro går ut på at Gud selv besøkte jorda i Kristus Jesus. Og Jesus sa ”heller ikke jeg dømmer deg”.
Samtidig er det vanlig å mene at Moses var inspirert av Gud da han skrev Moseloven. Da får man en teologisk utfordring. Hva mener Gud egentlig? Er Gud for eller mot steining?
BARE EN SKYGGE
I NT kan man få inntrykk av at Jesus mener Moseloven var noe Moses i sin utilstrekkelighet hadde skrudd sammen. Moses var inspirert av Gud, men fikk det ikke helt til.
Her er noe av det NT sier om Moseloven og Moses [mine kommentarer i klammer]:
Paulus skriver: "Loven inneholder bare en skygge [kun en skisse med en del feil?] av alt det gode som skulle komme, ikke det sanne bildet av tingene." [Ikke det sanne bildet? Hva betyr det? At Moses surra? Eller at Moseloven er perfekt ved det den sier, men at den ikke er uttømmende?]
Johannes skriver: "For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus." [Loven var altså ikke sannheten. Kan man da gå så langt å si at den var usann? Eller er det mer riktig å si halvferdig eller ”et godt forsøk”? Jeg legger også merke til uttrykkene ”ved Moses” og ”ved Jesus”, betyr det hvert sitt initiativ og hvert sitt ansvar?]
Et sted sier Jesus: "Fordi dere har så harde hjerter, har Moses tillatt [altså ikke Gud] dere å skilles fra hustruen. Men fra begynnelsen av [Guds egentlige lov/hensikt] var det ikke slik."
Guds lov/hensikt er altså svært mye strengere enn Moseloven. Guds lov/hensikt er umulig å holde. Selv det å se på en gift kvinne med begjær, er mot Guds egentlige lov/hensikt, sier Jesus. Heldigvis gir Gud oss nåde.
TO BUD ER RETNINGSGIVENDE FOR ALT
Noen sa til Jesus: «Mester, hvilket bud er det største i loven?» Han svarte: «' Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.' Dette er det største og første bud. Men det andre er like stort: ' Du skal elske din neste som deg selv.' På disse to budene hviler hele loven og profetene.» [Det må bety at hvis Moseloven går mot disse to grunnbudene, eller noen tolker den til å gå mot grunnbudene, så skal vi ikke bry oss om Moseloven eller tolkningene.]
MANGE BEGREPER
Jeg skjønner jeg har gitt meg i kast med et svært tema. Vi har altså De ti bud. Så har vi Moseloven. I tillegg kommer ”overleveringer fra de gamle” og forskrifter. Men det er mulig forskrifter er innbakt i Moseloven, det er jeg ikke sikker på.
Alt dette er i GT. Så har vi NT med helt andre uttrykk, slik som ”Frihet i Kristus”, ”Du har lov til alt, men ikke alt gagner” osv. Man går fra å legge vekt på bud og tradisjoner, til å legge vekt på relasjoner, frihet og kjærlighet.
I NT møter vi Paulus som kjemper mot GT-matregler når det er kristen samling. Og vi møter nye uttrykk som Kristi lov, Kristi bud og påbud fra Herren. Men disse forstås på en annen måte enn kalde påbud. For eksempel: ”Bær hverandres byrder og oppfyll på den måten Kristi lov.”
Det er altså mange uttrykk langs veien helt fra skapelsen via Moseloven og frem til Kristus.
OVERLEVERINGER FRA DE GAMLE
Hvordan forholdt Jesus seg til ”overleveringer fra de gamle”? Fariseere og skriftlærde så at noen av disiplene til Jesus ikke vasket hendene før de spiste. Å vaske hendene var en regel man måtte følge etter ”overleveringer fra de gamle”. Jesus svarte disse fariseerne slik:
«Jesaja profeterte rett om dere hyklere, slik det står skrevet: Dette folket ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg. Forgjeves dyrker de meg, for det de lærer, er menneskebud. Dere har forlatt Guds bud, men holder fast på menneskers overlevering.» (...) «Hør på meg alle, og forstå! Ikke noe av det som kommer inn i mennesket utenfra, kan gjøre det urent.”
Jesus setter strek over ”gamle overleveringer”. Det er menneskebud. Og han sier "Moses" når han snakker om Loven og holder dermed mye på armlengs avstand.
Likevel sier han at han ikke kom for å oppheve loven, men for å oppfylle den. Den må jeg gruble mer på. Kanskje han snakket om, tja, hva skal jeg kalle det, ”Den egentlige loven”, den som Moses bare klarte å lage en skygge av?
Jesus sier et sted: "Loven og profetene hadde sin tid fram til Johannes [døperen]. Fra da av forkynnes det gode budskapet om Guds rike [Guds rike er altså noe helt annet enn Moseloven. Kristne skal være opptatt av Guds rike, derfor kan ikke kristne hente inspirasjon eller argumenter fra Moseloven.], og alle trenger på for å komme inn. Før skal himmel og jord forgå, før en eneste prikk i loven faller bort. [Hva mener Jesus her? Gjelder loven likevel? Eller mener han at enkelte skal forholde seg til Moseloven i lang tid, men det er ikke snakk om kristne fordi de er opptatt av Guds rike? Eller bruker han ordspill og snakker om Kristi lov?]"
GT PEKER PÅ JESUS I NT
Jesus sier et annet sted: ”Dere gransker skriftene, for dere mener at dere har evig liv i dem - men det er de som vitner om meg! (...)Tro ikke at jeg vil anklage dere hos Far. Den som anklager dere, er Moses, han som dere setter deres håp til.” Og: ”Hadde dere trodd Moses, hadde dere også trodd meg. For det er meg han har skrevet om. Hvis dere ikke tror hans skrifter, hvordan kan dere da tro mine ord?»
Som kristen skal man altså ikke slutte å lese GT. For GT peker på Jesus. Men man skal ikke føle seg forpliktet til å følge for eksempel Moseloven som står i GT.
Jeg er ikke teolog. Og jeg er i denne artikkelen utenfor mitt favorittfelt som er de urkristnes organisering. Skriv gjerne en kommentar hvis jeg sier noe som ikke holder vann. Jeg har som sagt ikke grublet mye over problemstillingen. Men siden hierarkitilhengerne henter inspirasjon fra Moseloven og GT, har jeg måttet begynne å se på dette. Det er ikke bare Bevere som kommer med GT-referanser. Det er vanlig i kristen ledelsesfilosofi å peke på svigerfar til Moses som ga Moses en leksjon i delegering: "Sett dem til førere for folket, noen for tusen, noen for hundre, noen for femti og noen for ti." Dermed lagde Moses en kjempepyramide med ledere under seg. Dette brukes som argument for at det skal være rangpyramider i kristne menigheter i dag.
Spørsmålet som bør drøftes og avklares er altså:
Gjelder Moseloven for kristne i dag? Hvis den ikke gjelder, må kristne hierarkitilhengere slutte å hente argumenter fra den.
Denne bloggen handler mest om hvilke rammer og verdier som bør være tilstede når kristne holder fellesskapssamling, ikke om alle andre temaer som kan kobles til kristen tro. En rød klut for mange er når jeg sier at urmenighetenes samlinger i NT var ikke-hierarkiske. Mange vil ikke ha det slik i dag, de vil ha rangorden i kristne samlinger. Da hentes argumenter ikke bare fra NT, men også fra GT og Moseloven. For eksempel en kar som heter Bevere, som selger bøker i millionopplag til kristne, har referanser til Moseloven i sin rangorden-argumentasjon. Derfor har jeg så vidt begynt å se også på Moseloven. Gjelder den for kristne? Hvis den ikke gjelder for kristne, kan man ikke hente argumenter fra den når man skal bestemme seg for rammer og verdier i samlingene.
Så langt har jeg ikke grublet mye på Moseloven. Men foreløpig har jeg landet på at den ikke gjelder for kristne. Hvis den mot formodning gjelder, bør hierarkitilhengerne som henter argumenter fra Moseloven følge opp med å hevde at alle bud fra Moseloven gjelder for kristne i dag. Men det tror jeg neppe de vil være med på.
JESUS SA NEI TIL STEINING
Forskjellen på GT og NT er enorm. I GT har man for eksempel Moseloven som flere steder er fæl. Ved brudd på enkelte bud krever Moseloven at folk steines. Leser man så NT, oppdager man at Jesus sier at den som er uten synd kan kaste den første steinen. Da blir det ingen steining. Poenget er at det er Gud som skal dømme. Kristen tro går ut på at Gud selv besøkte jorda i Kristus Jesus. Og Jesus sa ”heller ikke jeg dømmer deg”.
Samtidig er det vanlig å mene at Moses var inspirert av Gud da han skrev Moseloven. Da får man en teologisk utfordring. Hva mener Gud egentlig? Er Gud for eller mot steining?
BARE EN SKYGGE
I NT kan man få inntrykk av at Jesus mener Moseloven var noe Moses i sin utilstrekkelighet hadde skrudd sammen. Moses var inspirert av Gud, men fikk det ikke helt til.
Her er noe av det NT sier om Moseloven og Moses [mine kommentarer i klammer]:
Paulus skriver: "Loven inneholder bare en skygge [kun en skisse med en del feil?] av alt det gode som skulle komme, ikke det sanne bildet av tingene." [Ikke det sanne bildet? Hva betyr det? At Moses surra? Eller at Moseloven er perfekt ved det den sier, men at den ikke er uttømmende?]
Johannes skriver: "For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus." [Loven var altså ikke sannheten. Kan man da gå så langt å si at den var usann? Eller er det mer riktig å si halvferdig eller ”et godt forsøk”? Jeg legger også merke til uttrykkene ”ved Moses” og ”ved Jesus”, betyr det hvert sitt initiativ og hvert sitt ansvar?]
Et sted sier Jesus: "Fordi dere har så harde hjerter, har Moses tillatt [altså ikke Gud] dere å skilles fra hustruen. Men fra begynnelsen av [Guds egentlige lov/hensikt] var det ikke slik."
Guds lov/hensikt er altså svært mye strengere enn Moseloven. Guds lov/hensikt er umulig å holde. Selv det å se på en gift kvinne med begjær, er mot Guds egentlige lov/hensikt, sier Jesus. Heldigvis gir Gud oss nåde.
TO BUD ER RETNINGSGIVENDE FOR ALT
Noen sa til Jesus: «Mester, hvilket bud er det største i loven?» Han svarte: «' Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.' Dette er det største og første bud. Men det andre er like stort: ' Du skal elske din neste som deg selv.' På disse to budene hviler hele loven og profetene.» [Det må bety at hvis Moseloven går mot disse to grunnbudene, eller noen tolker den til å gå mot grunnbudene, så skal vi ikke bry oss om Moseloven eller tolkningene.]
MANGE BEGREPER
Jeg skjønner jeg har gitt meg i kast med et svært tema. Vi har altså De ti bud. Så har vi Moseloven. I tillegg kommer ”overleveringer fra de gamle” og forskrifter. Men det er mulig forskrifter er innbakt i Moseloven, det er jeg ikke sikker på.
Alt dette er i GT. Så har vi NT med helt andre uttrykk, slik som ”Frihet i Kristus”, ”Du har lov til alt, men ikke alt gagner” osv. Man går fra å legge vekt på bud og tradisjoner, til å legge vekt på relasjoner, frihet og kjærlighet.
I NT møter vi Paulus som kjemper mot GT-matregler når det er kristen samling. Og vi møter nye uttrykk som Kristi lov, Kristi bud og påbud fra Herren. Men disse forstås på en annen måte enn kalde påbud. For eksempel: ”Bær hverandres byrder og oppfyll på den måten Kristi lov.”
Det er altså mange uttrykk langs veien helt fra skapelsen via Moseloven og frem til Kristus.
OVERLEVERINGER FRA DE GAMLE
Hvordan forholdt Jesus seg til ”overleveringer fra de gamle”? Fariseere og skriftlærde så at noen av disiplene til Jesus ikke vasket hendene før de spiste. Å vaske hendene var en regel man måtte følge etter ”overleveringer fra de gamle”. Jesus svarte disse fariseerne slik:
«Jesaja profeterte rett om dere hyklere, slik det står skrevet: Dette folket ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg. Forgjeves dyrker de meg, for det de lærer, er menneskebud. Dere har forlatt Guds bud, men holder fast på menneskers overlevering.» (...) «Hør på meg alle, og forstå! Ikke noe av det som kommer inn i mennesket utenfra, kan gjøre det urent.”
Jesus setter strek over ”gamle overleveringer”. Det er menneskebud. Og han sier "Moses" når han snakker om Loven og holder dermed mye på armlengs avstand.
Likevel sier han at han ikke kom for å oppheve loven, men for å oppfylle den. Den må jeg gruble mer på. Kanskje han snakket om, tja, hva skal jeg kalle det, ”Den egentlige loven”, den som Moses bare klarte å lage en skygge av?
Jesus sier et sted: "Loven og profetene hadde sin tid fram til Johannes [døperen]. Fra da av forkynnes det gode budskapet om Guds rike [Guds rike er altså noe helt annet enn Moseloven. Kristne skal være opptatt av Guds rike, derfor kan ikke kristne hente inspirasjon eller argumenter fra Moseloven.], og alle trenger på for å komme inn. Før skal himmel og jord forgå, før en eneste prikk i loven faller bort. [Hva mener Jesus her? Gjelder loven likevel? Eller mener han at enkelte skal forholde seg til Moseloven i lang tid, men det er ikke snakk om kristne fordi de er opptatt av Guds rike? Eller bruker han ordspill og snakker om Kristi lov?]"
GT PEKER PÅ JESUS I NT
Jesus sier et annet sted: ”Dere gransker skriftene, for dere mener at dere har evig liv i dem - men det er de som vitner om meg! (...)Tro ikke at jeg vil anklage dere hos Far. Den som anklager dere, er Moses, han som dere setter deres håp til.” Og: ”Hadde dere trodd Moses, hadde dere også trodd meg. For det er meg han har skrevet om. Hvis dere ikke tror hans skrifter, hvordan kan dere da tro mine ord?»
Som kristen skal man altså ikke slutte å lese GT. For GT peker på Jesus. Men man skal ikke føle seg forpliktet til å følge for eksempel Moseloven som står i GT.
Jeg er ikke teolog. Og jeg er i denne artikkelen utenfor mitt favorittfelt som er de urkristnes organisering. Skriv gjerne en kommentar hvis jeg sier noe som ikke holder vann. Jeg har som sagt ikke grublet mye over problemstillingen. Men siden hierarkitilhengerne henter inspirasjon fra Moseloven og GT, har jeg måttet begynne å se på dette. Det er ikke bare Bevere som kommer med GT-referanser. Det er vanlig i kristen ledelsesfilosofi å peke på svigerfar til Moses som ga Moses en leksjon i delegering: "Sett dem til førere for folket, noen for tusen, noen for hundre, noen for femti og noen for ti." Dermed lagde Moses en kjempepyramide med ledere under seg. Dette brukes som argument for at det skal være rangpyramider i kristne menigheter i dag.
Spørsmålet som bør drøftes og avklares er altså:
Gjelder Moseloven for kristne i dag? Hvis den ikke gjelder, må kristne hierarkitilhengere slutte å hente argumenter fra den.
Kommentarer
Mye interessant lesing på bloggen din. Bare et spm - når du jobber med bibelmaterialet - eksempelvis som denne artikkelen - hva slags materiale bruker du i arbeidet? Er du primært i teksten, og resonnerer ut i fra det? Leser du kommentarer? Bøker om bibelsyn? Grunntekst?
Det ligger ingen skjult agenda bak spørsmålet, men rett og slett en nysgjerrighet på hva som er din innfallsvinkel og arbeidsmetode i det teologiske arbeidet du gjør.
LOV OG EVANGELIUM- KONTINUITET ELLER DISKONTINUITET
Ei bok eg har om ulike syn på forholdet mellom lov og evangelium er
"Five Views on Law and Gospel"
http://www.amazon.com/gp/reader/0310212715/ref=sib_dp_pt/102-8471002-4780119#reader-link
(Dispensasjonalistisk,luthersk,2-reformerte syn og ein retning til).
Ei anna bok eg har om emnet er:
Law & Grace av Alva J McClain
(dispensasjonalistisk).
Mykje av debatten om Åleskjær sin "nye reformasjon" handlar om det dispensasjonalistiske synet på lova versus det lutherske synet.
Kjempespennande tema - som eg ikkje har sett meg grundig inn i enno.
mvh
MIB
Jeg bruker stort sett Bibelen og resonnerer ut fra den.
I en periode fikk jeg låne Studiebibelen som viser grunnteksten ord for ord med egne ordforklaringer. Veldig nyttig. Men den har jeg måttet levere tilbake, så nå leser jeg nettbibler som går ut på omtrent det samme. Kjekt å kunne søke frem andre steder der samme greske ord er brukt. Og det er oppklarende å se hvor ulik oversettelse det er i ulike bibler.
Jeg har foreløpig lest lite støttelitteratur, men noen ganger kan det være lurt. Det er viktig å vite at det for eksempel fantes gnostisk press mot urmenighetene. Og det er viktig å kjenne samfunnskulturen. Slik er det lettere å forstå hvordan/hvorfor apostlene argumenterer.
Det første jeg begynte å undersøke for rundt to år siden, var hvordan de kristne organiserte seg. Ved å lese NT fant jeg ut at eldste er det samme som tilsynsmann som er det samme som hyrde som er det samme som pastor osv. Og jeg satte opp hilsningene til Paulus i en tabell, osv. Så begynte jeg kveld etter kveld å tegne opp mulige og umulige organisasjonskart, alt ut fra kun NT som kilde. Jeg ble derfor litt lei meg da et innlegg hevdet at jeg bare hadde ”søkt litt på nettet”.
Mye av det jeg fant ut, kunne jeg riktignok enkelt ha funnet i leksikon eller på internett, viste det seg senere. Men ikke alt. Jeg har ikke sett noen andre skrive om logikken i hilsningene for eksempel.
Når det gjelder artikkelen om Moseloven, har jeg ikke gått grundig til verks slik som med artikler om urorganisering. Ved Moseloven hadde jeg i bakhodet at Jesus hadde sagt et eller annet slik: ”Det var noe Moses ga dere”. Så begynte jeg å søke i nettbibelen. Som du ser, setter jeg en del spørsmålstegn i teksten for å vise at jeg er usikker og at temaet er nytt for meg. Jeg har ikke sett på Moseloven fra alle kanter, jeg bare søkte meg frem til noen avsnitt og kommenterte ut fra det.
Men jeg har jo deltatt på hundrevis av gudstjenester gjennom hele livet og lest en del oppbyggelig kristen litteratur, så at man som kristen ikke må følge Moseloven, er det vel egentlig ikke stor debatt om.
Takk for tipset!
Bare slik at du har meg plassert: jeg jobber som pastor i det du nok vil oppleve som en nokså tradisjonell og hierarkisk menighet. Det antyder jo at vi ser forskjellig på et og annet. Men jeg synes det er spennende, lærerikt og utfordrende å lese mye av det du skriver på bloggen din.
Svaret ditt gleder meg stort. Det er synd og skam at akademia og teologer(som jeg selv er) har "stjålet" Bibelen fra folk flest. Man trenger ikke være akademiker for å bruke Bibelen - slik du selv viser.
Nå forstår jeg av bloggen at du har masse erfaring, og når jeg bruker begrepet "folk flest" mener jeg det ikke nedlatende - men mer som at du ikke trenger å ha et papir fra en akademisk institusjon eller kunne lese glatt fra grunnteksten for å drive teologisk arbeid.
Alt godt,
Egil Elling
Men et mulig sted å starte er: Hvordan oppfatter du Bibelen? Er hele Bibelen Guds ufeilbarlige ord? Eller er den slett ikke ufeilbarlig? Eller er det bare deler som er ufeilbarlige? Hvis du ikke først definerer hva du mener om Bibelen som Guds ord og evt dets ufeilbarlighet, så blir andre diskusjoner vriene.
En tilhørende diskusjon er om det kun er enkelte deler eller hele Bibelen som gjelder for kristne i dag. F.eks.: Kanskje du mener at GT ikke gjelder, men at hele NT gjør det. Mens andre mener at evangeliene ikke gjelder, kun det som er sagt etter Pinsedag. Andre igjen mener at hele Bibelen gjelder for oss. Med en slik forvirring er vi "nødt" til å snakke forbi hverandre
Den vanligste måten å forklare de tilsynelatende motsetningen innad i Bibelen er å ta utgangspunkt i at Bibelen dekker ulike tidsperioder og/eller pakter. Da kan jo det som sies i en sammenheng kunne gjelde i den aktuelle sammenhengen, men ikke i de andre sammenhengene. Dermed blir jo alt rett og sant, man må bare vite hva som er sagt til hvem og når.
Et banalt eksempel er paktsforholdet som er i ekteskapet. Jeg lover kona mi å gjøre noe (f.eks rydde garasjen hver høst). Da er det et løfte som gjelder i MITT ekteskap, men ikke i DITT ekteskap. Vi har begge paktsforhold, men de er forskjellige, og har forskjellige innhold. Mange vil nok si at nøkkelen til å forstå Moseloven vs evangeliene ligger her. Personlig mener jeg at man må gå dypere enn som så, men det er i hvert fall en fornuftig "angrepsvinkel" til spørsmålet.
Men som sagt her kan vi holde på lenge... Jeg synes det hadde vært flott hvis du definerte ditt grunnleggende syn på hvordan/hvorvidt Bibelen er Guds ord. Din forståelse av Moseloven må vel baseres på din grunnleggende forståelse av hva Bibelen er eller ikke er? Dette har jo også direkte føringer til "favorittemaet" ditt: Organisering av menigheter
Jeg må gruble litt på det du spør om for å finne de riktige ordene. Jeg tror Jesus er den objektive sannhet og at Bibelen peker på ham. Jeg har også "skriften alene" som prinsipp og forholder meg ikke til andre skrifter enn Bibelen når det gjelder teologiske spørsmål.
Men om hvert ord som for eksempel Paulus skrev, er ufeilbarlig, må jeg tenke litt på. Kristen tro går ikke ut på at Paulus var perfekt.
Man må også definere hva ufeilbarlig betyr i denne sammenhengen. Betyr det at Paulus ikke en gang har en kommafeil?
Dette får store konsekvenser for tolkninger av Bibelen. Hvis man IKKE har utgangspunktet at Bibelen er ufeilbarlig, så blir en del diskusjoner vanskeliggjort: For hvis Paulus sier noe jeg ikke forstår, så kan det jo hende at han simpelthen tok feil, og jeg har rett? Det samme resonnementet gjelder i så fall også for ting Moses eller Peter eller andre skrev
Vær så snill å forstå at jeg ikke er ute etter å "ta" deg eller bibelsynet ditt. På en måte må du jo mene akkurat hva du vil for meg. Jeg synes bare det er greit å vite hvilket utgangspunkt som gjelder. Det vil forenkle diskusjonen
Ufeilbarlig-begrepet må defineres bedre. Den første menigheten hadde for eksempel nøyaktig syv diakoner. Er det en ufeilbarlig ordning som vi har plikt til å følge i dag? Man sier jo at alle menigheter skal ha eldste fordi man gjerne vil herme etter hva som var ganske vanlig i urmenighetene, men hvorfor ikke herme etter antallet syv diakoner? Eller enkealderen på 60 år som Paulus oppgir? Hvilket prinsipp brukes for å plassere noe utenfor eller innenfor ufeilbarligbegrepet?
Det er saklige og viktige spørsmål du stiller, og jeg er med på at man kan snakke forbi hverandre hvis man ikke har flagget sine prinsipper.
Jeg er i en heldig posisjon med mitt syn:
A) Jeg kan si at man må tolke Bibelen bokstavelig, og derfor må vi satse på husmenigheter og ikke-hierarki.
B) Jeg kan si at man må lete etter verdiene som ligger bak all teksten, og derfor må vi satse på husmenigheter og ikke-hierarki.
C) Jeg kan si at hovedbudskapet i Bibelen er at vi skal holde oss tett på Jesus, og at ellers er vi frie til å finne gode løsninger som gir kjærlighet, og derfor må vi satse på husmenigheter og ikke-hierarki.
Det er to debatter som ofte blandes sammen. 1) Hvordan var urlivet blandt de kristne? 2) Hvor frie er vi til å finne løsninger i dag?
Når jeg graver meg ned detaljer omkring de første kristnes menighetsliv, oppfatter folk meg som at jeg er bokstavtro. Men jeg heller mer mot å finne verdiene som ligger bak og så være fri til å finne en god løsning i dag. Oppsummeringene til Paulus peker på en slik holdning: "Frihet i Kristus!" osv.
Derfor sier jeg mange ganger at "husmenighet" ikke betyr at man må samles i et hus/hjem.
Så langt sier jeg:
- Jesus er sannheten
- Bibelen peker på, siterer og beskriver Jesus
- De som levde tett på Jesus, beskriver Jesus best, og vi må anta at disse hadde adoptert Jesu verdisett og syn på tilværelsen, derfor må vi legge stor vekt på brevene og evangeliene i Bibelen når vi skal forstå Jesus, når vi skal velge mellommenneskelige holdninger, og når vi skal velge menighetsløsninger.
- Derfor holder jeg også fast på ”Skriften alene”. Et pavebrev fra i fjor kan ikke være teologisk avgjørende. Teoretisk kan uttrykket "Skriften alene" inneholde kommafeil fra Paulus, men jeg har til nå ikke har brukt en slik mulighet i mine tolkninger.
- At Paulus muligens kan ha kommafeil, passer inn i teologien der Jesus, og ikke Paulus, er ufeilbarlig.
- For øvrig må Jesus-sitater og Jesus-beskrivelser går foran apostelsitater og apostelbeskrivelser
- Og aposteloppfordringer går foran beskrivelser av apostler
- Og aposteloppsummeringer går foran apostelutredninger
osv
Når det gjelder at Moseloven skulle gjelde kun for et folk og ikke for oss i dag, og at den dermed skulle være ufeilbarlig innenfor de rammene den var i bruk, ser ikke ut til å stemme med Jesu holdning til den. Når han tar avstand til Moseloven, peker han tilbake på de opprinnelige rammer for tilværelsen, altså Guds hensikt før Moseloven ble til, og dette gjør Jesus mens han snakker til det folket som Moseloven gjaldt for. Ergo kan man få inntrykk av at Moseloven bare var et halvgodt forsøk av Moses, og ikke en ufeilbarlig ordning som gjaldt innenfor visse rammer.
Jeg har forresten skrevet en artikkel om ulike tolkningsmåter her:
http://byggemennesker.blogspot.com/2007/08/bibelsk-bruker-du-romslig-eller-smal.html
Men som sagt, det trengs altså en mer presis eller mer forklarende definisjon av begrepet ufeilbarlig. Et godt testspørsmål er altså: Hvorfor har ikke menigheter i dag plikt til å ha syv diakoner?
Samtidig så forundrer det meg hvordan flesteparten av kristne anser søndagen som dagen Gud velsignet - noe som også har sine røtter i ren kirkelig tradisjon! Og straks man nevner dette, henviser en til hvordan budene er opphevet, at helligdagsbudet var en del av Moseloven som ble naglet til korset, osv. Med andre ord mener mange at det er helt greit å bryte helligdagsbudet der den syvende dagen skulle helligholdes (som opprinnelig var sabbaten, lørdagen), mens det er fullstendig galt å drepe sin neste - når man finner begge disse to budene i Guds ti bud (som ble skrevet i stein; Jesus skrev kvinnens synder i sand). Synes ikke du dette er merkelig? Spesielt med tanke på hva som sies i Matt 5,17-20; Åp 14,12 (m/fotnoter); 1 Mos 2,2-3 (som viser hvordan helligdagen eksisterte før synden kom inn i verden, før Moseloven, ofringene, osv.!).