søndag 7. juni 2015

Eldstepersoner var husverter blant de første kristne

Ordet vert er nevnt i NT, og verten som nevnes har faktisk et personnavn, nemlig Gaius, noe andre tjenester kan mangle. For eksempel finnes det ikke én eneste person i NT som kalles pastor.

Ordet vert står ikke bare rett ut i NT (Rom 16:22-23), men Paulus hilser også til mange som åpner hjemmene sine for menighetssamlinger, ergo var de husverter for menigheten.

Husvert er synonymt med biskop og en del andre ord. Men husvert er ikke synonymt med dagens innhold av biskoptjenesten.

I antikken kunne ordet eldste bety rett og slett at man var eldst av to personer. De fleste som ble kalt eldste i antikken, var altså ikke kristne. Som den eldste i familien hadde du antagelig odelsrett og det var du som arvet huset og verkstedet. Der ble du sjef over ansatte, barn og barnebarn. 


Som eldste hadde du mulighet til å invitere folk hjem, både fordi du hadde et hjem å invitere til og fordi du slapp å spørre noen om lov til å invitere.

En smart strategi som de første kristne fulgte, var derfor å dra på reiser der de banket på dørene til folk. Da var det den eldste, altså sjefen i huset, som kunne bestemme at to kristne misjonærer skulle få lov til å låne gjesterommet noen dager. Det var slik Jesus sendte misjonærene ut. De tok med seg minimalt med utstyr og var avhengig av andres gjestfrihet.

Sa huseieren nei til misjonærene, måtte misjonærene gå videre. Men noen steder ble de invitert inn. Dersom huseieren deretter lot seg overbevise til å bli kristen, hadde man automatisk fått et nytt forsamlingssted uten å ha brukt en eneste krone. For da ville den/de eldste kunne invitere andre kristne til sitt hjem, for eksempel folk fra nabogården. Og misjonærene kunne dra videre. Det er en genial strategi. Eldste som ble kristne, ble husverter.

Misjonærene kunne selvsagt også snakke med folk langs landeveien eller på fortauet. Men da fikk man ikke sjansen til å samtale om tro over flere dager. En tilfeldig person på gaten hadde kanskje heller ikke makt til å invitere misjonærer hjem til huseieren.

Det var altså smart å henvende seg direkte til huseieren, den eldste i husholdningen. 

Det er disse eldstepersonene som i senere generasjoner dessverre ble til prester da man bygde kirker og hierarkier. Prester i dag gjør masse godt, men rammene for samlingene utløser ikke det allmenne prestedømme. Man forventer at presten skal være drivkraften i samlingene.

Vert, hyrde og tilsynsmann

Alt dette var samme tjeneste blant de første kristne: Eldste, hyrde, vert og tilsynsmann. 

Det er fra disse ordene vi senere fikk pastor, biskop og prest. 

En del av disse synonymene står i NT, andre oppsto da NT ble oversatt til andre språk, og atter andre ord har spredd seg i ulike kirkeorganisasjoner. Når engelsktalende sier bishop, sier norske bibler tilsynsmann. 

De titlene som brukes i Den norske kirke, for eksempel biskop, finner du ikke i norske bibler. Og de titlene som frikirker bruker, for eksempel pastor, finner du heller ikke i norske bibler. Ganske forvirrende. Men det betyr ikke at titlene er hentet helt ut i lufta, men de har gått veien fra gresk til latin, engelsk eller norsk. Derfor kreves det litt konsentrasjon:
  • Opprinnelig ord på gresk: presbuteros (= eldste)
  • Brukes i norsk bibel: eldste 
  • Moderne oversettelse til engelsk: priest
  • Moderne norsk tittel i bruk i kirken: prest
  • Opprinnelig ord på gresk: episkopos (= en som holder tilsyn)
  • Brukes i norsk bibel: tilsynsmann
  • Moderne oversettelse til engelsk: bishop 
  • Moderne norsk tittel i bruk i kirken: biskop
  • Opprinnelig gresk ord: poimen (= gjeter / hyrde)
  • Brukes i norsk bibel: hyrde 
  • Tidlig oversatt til latin og engelsk: pastor 
  • Moderne norsk tittel i frikirker: pastor
I norske bibler bruker man altså ordene tilsynsmann, eldste og hyrde. Det kommer tydelig frem i NT at de tre ordene brukes om samme personer. For eksempel Paulus snakker til de eldste og ber dem være hyrder. Dermed forstår vi at eldste og hyrde er samme person. Slik er det også med ordet tilsynsmann. Se de kursive ordene her:

«Fra Miletos sendte han bud til Efesos og kalte til seg menighetens eldste. Da de var kommet, talte han til dem: (....) Ta vare på dere selv og på hele den flokken som Den hellige ånd har satt dere til å være tilsynsmenn for! Vær hyrder for Guds menighet, som han vant ved sitt eget blod.» (Apg 20)

La oss si at en av de eldste som Paulus snakket til, het Ola Pettersen. Ola er altså både eldste, hyrde og tilsynsmann, ifølge Paulus.

Ola kan naturlig nok ikke stå i hierarki med seg selv. Man kan ikke påstå at for eksempel hyrden er sjefen til tilsynsmannen, for vi snakker jo uansett om Ola.

Dette kan sammenlignes med at man setter opp krav til jordmødre, man kan si at for å være jordmor, må du være kvinne, du må være mor selv og du må være gift. Alle jordmødre er dermed tre ting på en gang. Det er dermed umulig å si at blant jordmødrene skal for eksempel kvinnene bestemme over mødrene.

Bibelen viser altså at tilsynsmann, eldste og hyrder er samme personer. Ønsker man å bruke moderne ord, må man si at presten, biskopen og pastoren er samme person. De tre ordene kan umulig stå i hierarki med hverandre. Dagens hierarkiske system er altså i strid med systemet i NT.

Også Peter definerer eldste og hyrde som samme tjeneste, og at dette er tilsynstjeneste, her fra 1. Peters brev:

«De eldste blant dere ber jeg inntrengende, jeg som selv er en eldste og et vitne om Kristi lidelser og har del i herligheten som skal åpenbares: Vær hyrder for den Guds flokk som dere har hos dere! Ha tilsyn med den, ikke av tvang, men av fri vilje, slik Gud vil, og ikke for vinnings skyld, men av hjertet.»

At vi kan ta med også husvert i alle disse synonymene, kommer logisk frem. Siden det ikke fantes kirker, så kobles denne tjenesten til dem som åpnet hjemmene for menigheten. Det kommer frem slik:

1) Ordet menighet er koblet til hjemmesamlinger

Vi må anta at eldste / prest / biskop / pastor / eller hva man vil kalle det, deltok i menighetens samlinger, altså i hjemmene.

2) Oppskriftenes plassering av tjenesten

Eldsteoppskriftene til Paulus har koblinger til den eldstes eget hjem: «Han må ta vare på sitt eget hus/hjem på en god og hederlig måte og ha lydige barn. Dersom han ikke klarer å ta vare på sitt eget hus/hjem, hvordan kan han da ha omsorg for Guds menighet?» (1. Tim 3,4)

3) Flokkens plassering

Peter sier til eldste i 1. Peter 5: «Vær hyrder (pastor på latin) for den Guds flokk som dere har hos dere!»

4) Hilser ikke til pastorer

Paulus hilser aldri til konkrete personer med titler som pastor / biskop / eldste osv, men han hilser til konkrete personer som åpner hjemmene. Hvis de som åpnet hjemmene, altså husvertene, ikke var eldste, må det bety at Paulus droppet å hilse til de eldste. Det er i tilfelle et vrient standpunkt, hierarkitilhengere må da mene at Paulus var uhøflig eller at de eldste hadde en svært perifer rolle og at det vi i dag kaller prester, deltok ikke når det var samling.

I Apostlenes gjerninger ser vi at Paulus tilkaller seg flere eldste fra samme by Efesos, det passer bra med at det var mange husverter.

5) Logikken i hilsningene
Når Paulus hilser på en generell måte, hilser han til tilsynsmenn (uten personnavn, men som en generell tjeneste; tilsynsmenn), men da hopper han samtidig over å hilse til hjemmemenighetene, hvorfor? Svaret er at ved å hilse til tilsynsmennene, har han allerede hilst til hjemmemenighetene. Det samme skjer motsatt i andre brev: Når han hilser til hjemmemenigheter, dropper han å hilse til tilsynsmenn på en generell måte.

Eksempel fra Filipperbrevet: «Paulus og Timoteus, Kristi Jesu tjenere, hilser alle de hellige (de kristne) i Kristus Jesus som bor i Filippi, og deres tilsynsmenn (biskoper) og tjenere (diakoner).» Her hilser han til tilsynsmenn (som alle er enige om er det samme som biskoper), men hopper over å hilse til hjemmemenighetene (husvertene). Det er logisk, for ved å hilse til biskopene, så hilser han egentlig til husvertene, og det er meningsløst å hilse til samme personer to ganger.

6) Ordet vert er i bruk

Husvert er ikke bare nevnt indirekte ved at Paulus hilser til konkrete personer som åpnet hjemmene og ved at eldsteoppskriftene har referanser til hjemmene, men ordet vert står rett ut i et av brevene. Det er Gaius som er vert for hele menigheten, det står i Romerbrevet 16.23.

Derfor at alt dette er det samme: Tilsynsmann, eldste, hyrde og vert – det er fire synonymer på samme tjeneste. Kirkeorganisasjonene har lagt til enda flere synonymer fordi ordene har forandret seg gjennom tiden, både selve ordene og innholdet. Derfor er det slik:

Tilsynsmann/biskop = eldste/prest = hyrde/pastor = husvert.

Hvordan var da menighetene organisert? 

Den logiske løsningen er én eller flere eldste i hver hjemmemenighet. For eksempel ekteparet Priska og Akvilas var to eldste i sitt hjem, mens Nymfa i sitt hjem var én eldste.

Svært mange i antikken var slaver, de kunne ikke lese, de hadde ikke eget hjem, de hadde ikke eget firma og de kunne ikke bestemme over seg selv. Ble man kalt eldste, hadde man antagelig arvet hus og verksted fordi man var førstefødt. Og dermed var man mer ressursterk enn de fleste andre. Derfor fikk de eldste denne husverttjenesten og omsorgstjenesten, uten at de dermed var sjefer i menighetene.

Peter sier at de eldste ikke skal være sjefer: «Gjør dere ikke til herrer over dem som Gud har gitt dere ansvar for, men vær et forbilde for flokken.» (1. Peter 5)

En gang i blant opererte de eldste i et område som en gruppe, for eksempel ved bønn for syke slik Jakob i NT oppfordrer til. Da kom det eldste fra flere hjemmemenigheter og besøkte den syke. 

Vi kan altså se for oss et samfunn der mange var slaver eller fattige. Men det fantes også folk som var frie og ressurssterke, de var i posisjon til invitere til middagssamlinger. De ressurssterke blant de kristne fikk derfor også oppfordring om å se etter at resten av venneflokken hadde det bra. Men det er ikke dermed sagt at de ressurssterke skal bestemme over de andre eller at de ressurssterke har rett til mer taletid enn de andre når venneflokken er sammen for å minnes Jesus.

Husvertenes tjeneste

Slår man sammen opplysningene NT gir, trer denne forståelsen frem når det gjelder husvertenes tjeneste:
  • Være en av mange med denne tjenesten i samme område.
  • Invitere til hjemmesamlinger. 
  • Ha et fredelig og ryddig hjem uten fyll.
  • Gjerne kunne undervise, men ikke ha eneansvar for dette. 
  • Være omsorgsfull, ha en ta-vare-på-andre-tjeneste.
  • Gjerne rykke ut sammen med andre husverter hvis noen er syke (altså en omsorgs- og bønnetjeneste). 
  • Ikke bestemme over gruppen kristne som møtes i hjemmet til husverten. Eventuelle beslutninger i menigheten tas i fellesskap.
  • Være «herre over seg selv», det kan bety: Disponere eget hus og egen tid og ikke være underlagt et religiøst hierarki eller være avhengig av alkohol eller ligge under for korrupsjon. Må også ta vare på seg selv.
  • Ikke være en pingle, men ha pondus til å kunne si fra.
  • Utføre sin husverttjeneste frivillig, det var ikke en religiøs plikt. 
  • Husverten kan være valgt av andre.
Man må regne med at husvertene i sitt eget hjem kunne bestemme visse defensive rammer, for eksempel sette foten ned hvis samlingen var i ferd med å bli en fyllefest. Husverter burde ha ryggrad nok til å kunne si folk imot. Men offensive rammer kunne de ikke bestemme. De kunne ikke skrive visjoner, gi ordrer, fatte vedtak eller bestemme hvem som skulle synge når menigheten hadde samling. Riktignok er det slik pastorer og biskoper holder på i dag, men en slik offensiv holdning overfor menigheten nevnes ikke i NT.

Man kan kanskje kalle husverttjenesten en hygienetjeneste, det skal være en tjeneste i bunnen som gjør at alle de andre tjenestene kommer bedre til uttrykk. Kort sagt må noen ha ansvar for å samle flokken, så kan hver enkelt i flokken komme med sine innslag. Og hvis det skulle vise seg at det ikke fantes noen lærertyper i en liten flokk, så var det jo fint om i det minste husverten kunne undervise, som en slags siste skanse. Det var også viktig at husverten faktisk var kristen og hadde satt seg inn troen slik at husverten ikke la opp til en samling med ikke-kristne holdninger, for eksempel samlinger der man gjorde forskjell på folk.

Selv om husverten ikke hadde religiøs makt over menigheten, så satte naturlig nok husverten visse føringer for samlingen. Enten med feil holdninger: «Velkommen alle sammen! Dere som er rike, kan sette dere her oppe ved peisen hvor det er lyst og varmt, mens dere andre må holde dere nederst ved bordet ved utgangen.» 

Eller med gode holdninger: «Velkommen alle sammen, jeg gleder meg til å høre alle innslagene deres. Alle som har med mat, kan sette det på hjørnebordet i det innerste rommet, jeg har allerede laget en suppe som er varm, jeg synes vi skal spise den først. Er det noen av dere som er slitne etter en kjempelang dag på jobben, så bruk gjerne sofaen som står her til høyre, der er det også tepper. Barnebarna mine kan komme bort med mat til dere der.»

Det gis få hint i NT om oppgavene til en husvert / biskop / pastor / eldste, men det sies en del om kvalifikasjonene, slik som å være gjestfri, ikke være en fersk kristen osv. NT sier også en del om selve samlingene, og det begrenser hva husvertens tjeneste gikk ut på. Når NT gir få hint om oppgavene, så indikerer det at det kanskje ikke var så mange oppgaver. Men det var viktig at husverten var en stødig og omsorgsfull person, det var holdningene som var viktige. Det var jo i husvertens hjem det foregikk, på den måten kunne husvertens holdninger sette gode eller dårlige rammer.

Paulus gir oppskrifter på ideelle eldstepersoner. Disse oppskriftene handler blant annet om at den eldste skal være gjestfri og kunne ta vare på sitt eget hus på en god og hederlig måte, og at barna til de eldste ikke lever et utsvevende liv, og at vedkommende er edruelig, hederlig osv. Det gir mening hvis hver eldste var personer som skulle åpne hjemmet sitt for samlinger. Det er dumt å ha samling i et hjem der det er fyll og spetakkel og der verten motvillig åpner døren.

Kvinnelige biskoper i NT

Paulus hilser til og fra noen av husvertene personlig, for eksempel: «Hils Priska og Akvilas, mine medarbeidere i Kristus Jesus. (...) Hils også menigheten som samles hjemme hos dem.» Hilsenen til Priska viser at kvinnelige biskoper / eldste / var ok. De som i dag mener at Priska ikke var husvert, altså at hun ikke var biskop, må i tilfelle kunne peke ut hvem som da var biskopen til Priska. Å operere med usynlige biskoper er ikke troverdig.

Var Paulus distré?

Husvertens tjeneste ble etter noen generasjoner splittet i flere tjenester som ble plassert hierarkisk, man fikk biskoper over prester over diakoner. Det er svært vanskelig å plassere en slik konstruksjon inn i NT. For det første kaller Paulus seg selv for diakon. Hadde han virkelig en prest og en biskop over seg? De er i tilfelle helt usynlige i NT. For det andre har vi tekstene i NT som viser at eldste, hyrde og tilsyn, altså «prest», «pastor» og «biskop» er samme person. For det tredje har vi brevet til filipperne i NT. Der starter Paulus og Timoteus med å hilse til alle kristne som bor i Filippi, deretter hilser de til biskoper og diakoner. Men ikke til eldste. Hvor er det blitt av de eldste, de som i dag kalles prester? Hvis det var et hierarki, er det merkelig å hoppe over det ene leddet i pyramiden når man sender en hilsen. Hvis det var hierarki, så hilses det i Filipperbrevet til trinn 1 og 3 i hierarkiet, men ikke til trinn 2. Det er ulogisk. Var Paulus distré?

Nei, Paulus hoppet selvsagt ikke over de eldste. Han hadde allerede hilst til dem da han hilste til biskopene, for biskop og eldste var samme person.

Se for deg urmenigheten 

I dag er eldstepersonene blitt til styremedlemmer eller prester inne i spesialhus for kristne der man har organisert seg hierarkisk med foretaksnummer og streikerett for de ansatte. Jeg tror ikke dagens tradisjoner og kirkeorganisering legger optimalt til rette for de verdiene Bibelen setter frem. Det går an å gjøre noe med det, man kan starte hjemmesamlinger og invitere kristne venner til middag - uten å blande inn kirkeorganisasjonen man er juridisk medlem av. 

Samlingene i NT kan beskrives slik:
  • Middag og nattverd 
  • Alle kan ta ordet eller komme med innslag 
  • Ingen møteleder 
  • Rikelig med Jesus-sitater 
  • Ingen har religiøse særrettigheter 
  • Hele menigheten er sikkerhetsnett 
  • Orden ut fra kjærlighet og høflighet 
  • Ikke-hierarki 
  • Gi hverandre støtte på ulike måter 
  • Samtaler 
  • Gjensidig underordning
Det er på tide å hente frem det gamle pinseslagordet: "Frem til urmenigheten!"

Ingen kommentarer: