Andy Stanley er toppsjef for den største megakirken i USA med 31.000 besøkende hver uke. Forleden holdt han en preken, eller rettere sagt en skjennepreken, der han gikk hardt ut mot kristne som velger å tilhøre mindre kirker.
Med «mindre kirke» mener man gjerne kirker med omkring 100-300 medlemmer.
Enda mindre grupperinger, hvor man er 2-40 personer som møtes, kalles gjerne husmenigheter eller hjemmemenigheter.
Andy Stanley sa at du er stinkende egoist dersom du går i en kirke med bare 200 medlemmer. Hans sceneopptredener blir filmet og lagt ut på internett.
Han sa at grunnen til man lager megakirker er at det skal være så mange barn og unge at man kan lage aldersbaserte smågrupper. Og hvis du ikke er med på den ideen, da er du en egoist som ikke bryr deg om den neste generasjonen.
Hans poeng er at barn og unge må skaffe seg venner i kirken, og da de må først kunne være sammen med jevnaldrende. I kirker med 200 medlemmer er det ikke nok barn til å lage grupper med jevnaldrende, mener han.
Stanley kom ikke med en teologisk begrunnelse for å lage jevnaldrende grupper. Han kom heller ikke med statistikk som kunne bevise at vanlige kirker over hele verden generelt har så få barn at det er umulig å lage jevnaldrende grupper.
Stanley sa i sin preken også han er så lei av å hele tiden høre folk som sier de ikke liker megakirker. Slike folk drar barna sine til en kirke som barna lærer å hate, mente han.
Stanleys råd på skjermen på kirkescenen var «Don´t attend a church that teaches your children to hate church.»
Stanleys harde standpunkt om aldersbaserte grupper blir hult når han forteller hvordan han traff sin bestevenn som barn. Stanley var påmeldt til en leir, der var det bare én annen gutt på samme alder. De to ble bestevenner for livet, selv om de ble plassert i samme gruppe som de største guttene. Egentlig er det altså ikke noe veien med blandede grupper.
Her er klippet fra prekenen 28. februar 2016:
Stanley sa i sin preken også han er så lei av å hele tiden høre folk som sier de ikke liker megakirker. Slike folk drar barna sine til en kirke som barna lærer å hate, mente han.
Stanleys råd på skjermen på kirkescenen var «Don´t attend a church that teaches your children to hate church.»
Bildet er skjermdump (utsnitt) fra videoen. Det er en kraftig påstand at barn som tilhører kirker med 200 medlemmer, blir opplært til å hate kirken de tilhører. Påstanden er også svært tynt begrunnet.
Det paradoksale er at Stanley, som sjef for en megakirke, mener at små grupper er den beste form kirkeliv. Oversatt til norsk står det slik på kirkens nettsider:
«I stedet for søndagsskole ledet av voksne i kirkebygningen, legger vi til rette for smågrupper kalt Community Groups. De møtes til ulike tider gjennom uken i folks hjem. Vi tror at slike små grupper gir de beste mulighetene for varig livsforvandling. I små grupper kan folk studere Bibelen sammen, de kan også diskutere utfordringer de har i livet, og de kan be for hverandre og ha omsorg for hverandre. I slike grupper blir man savnet av de andre dersom man ikke møter opp.»
Det er paradoksalt at Stanley velger å bygge megakirke som krever et enormt apparat, når han egentlig mener at de beste rammene finnes i små hjemmegrupper.
Teksten på nettsidene fortsetter: «Community Groups består av fem-seks par eller fem til åtte personer av samme kjønn.» Her detter jeg av. Begge de nevnte gruppene er selvsagt helt greit. Men hvorfor ikke også ha grupper der man blander kjønn, par, single, barn, unge og gamle? I blandede grupper har man ulik erfaring. For eksempel den gamle kan gi råd til den unge.
Da disiplene spurte Jesus hvordan de kan være store, svarte Jesus med legge armen rundt et barn. Det står ikke noe sted i Bibelen at menigheten skal organiseres slik Andy Stanley hevder. Unge og gamle, fattige og rike, menn og kvinner kan være sammen.
Det paradoksale er at Stanley, som sjef for en megakirke, mener at små grupper er den beste form kirkeliv. Oversatt til norsk står det slik på kirkens nettsider:
«I stedet for søndagsskole ledet av voksne i kirkebygningen, legger vi til rette for smågrupper kalt Community Groups. De møtes til ulike tider gjennom uken i folks hjem. Vi tror at slike små grupper gir de beste mulighetene for varig livsforvandling. I små grupper kan folk studere Bibelen sammen, de kan også diskutere utfordringer de har i livet, og de kan be for hverandre og ha omsorg for hverandre. I slike grupper blir man savnet av de andre dersom man ikke møter opp.»
Det er paradoksalt at Stanley velger å bygge megakirke som krever et enormt apparat, når han egentlig mener at de beste rammene finnes i små hjemmegrupper.
Teksten på nettsidene fortsetter: «Community Groups består av fem-seks par eller fem til åtte personer av samme kjønn.» Her detter jeg av. Begge de nevnte gruppene er selvsagt helt greit. Men hvorfor ikke også ha grupper der man blander kjønn, par, single, barn, unge og gamle? I blandede grupper har man ulik erfaring. For eksempel den gamle kan gi råd til den unge.
Da disiplene spurte Jesus hvordan de kan være store, svarte Jesus med legge armen rundt et barn. Det står ikke noe sted i Bibelen at menigheten skal organiseres slik Andy Stanley hevder. Unge og gamle, fattige og rike, menn og kvinner kan være sammen.
Stanleys harde standpunkt om aldersbaserte grupper blir hult når han forteller hvordan han traff sin bestevenn som barn. Stanley var påmeldt til en leir, der var det bare én annen gutt på samme alder. De to ble bestevenner for livet, selv om de ble plassert i samme gruppe som de største guttene. Egentlig er det altså ikke noe veien med blandede grupper.
Her er klippet fra prekenen 28. februar 2016:
Eller klikk på bildet under:
Resten av prekenen, bortsett fra de kritiske avsnittene som Stanley nå har fått redigert vekk, finner du her:
http://northpoint.org/messages/saved-by-the-church/
Etter å ha fått mye kritikk for uttalelsen, sendte han ut en twittermelding 3. mars der han ba om unnskyldning, men i skrivende stund har han ikke forklart hva han egentlig mente.
Resten av prekenen, bortsett fra de kritiske avsnittene som Stanley nå har fått redigert vekk, finner du her:
http://northpoint.org/messages/saved-by-the-church/
Etter å ha fått mye kritikk for uttalelsen, sendte han ut en twittermelding 3. mars der han ba om unnskyldning, men i skrivende stund har han ikke forklart hva han egentlig mente.
Så kan man si at saken er ute av verden når han har bedt om unnskyldning. Likevel synes jeg prinsippene bør diskuteres:
- Når man skal lage rammene for en menighet, hva skal man ha som ideal?
- Når man allerede har en menighet, kan det da være at beslutningene blir påvirket av de eksisterende rammene?
Kommentarer
Det er artig å lese bloggen din. Kristus gi deg morsomme ting å fundere på! :-)