Den norske kirke innfører etniske altere

Jeg forstår ikke Den norske kirke. Nå har man laget et samisk alter i Nidarosdomen i tillegg til alteret som står der fra før, ifølge Vårt Land. 

Paulus skriver i Bibelen at i Kristus er det ikke forskjell på jøder og grekere. Hvorfor skal da samer ha sitt eget alter? 

Hvorfor skal dagens kristne ha altere i det hele tatt? De første kristne hadde hverken prester, kirker eller altere. De var venner som spiste middag sammen hjemme, slik Jesus hadde vist dem.
 
I Den norske kirke har man altså fjernet middagsbordet der alle satt sammen, så har man båret inn et alter der presten står alene. Og så har man altså båret inn enda et alter, et spesialalter for samer. 

Både symbolsk og praktisk går Den norske kirke i feil retning.

Regler for altere

Den norske kirke har regler for altere. Paragraf 5 sier: "En kirke skal ha ett hovedalter. Alteret bør ha en slik tyngde og verdighet at det fremstår som kirkerommets samlende midtpunkt også når rommet ikke er i bruk."

Samenes alter blir altså annenprioritet, et sidealter.

Hvilke andre grupper bør få et adskilt alter i Den norske kirke? Bør man lage lister med etnisiteter, alder eller geografiske områder og rangere dem etter viktighet? 

Hva med kvener? Eller groruddøler fra Oslo? Bør groruddølalteret være mindre enn samealteret? Bør kvinner og menn ha hvert sitt alter? Bør de som har vært kristne i over 25 år, bruke det store alteret mens de ferske kristne bruker det lille? 

Hvor mange altere bør en kirke ha?

Paragraf 5 sier også: "I kirkerom der alteret er plassert langt fra menigheten, kan det innføres et frittstående alter som kirkerommets sentralalter."

"Der alteret er plassert langt fra menigheten"? Sammenligner vi dette med hjemmesamlingene som vi kan lese om i Bibelen, er det som om Priska og Akvilas hadde et middagsbord som de sørget for å plassere langt fra gjestene. Men det er i tilfelle meningsløst, så det gjorde de garantert ikke. Nei, man samles jo rundt middagsbordet. Man setter ikke middagen på bordet og går bort i en krok og betrakter maten som blir kaldere og kaldere. Skikkene i Den norske kirke er aparte når man sammenligner med skikkene til de første kristne.

Bytt alteret med et middagsbord

Den norske kirke burde ikke ha innført samisk alter. Man burde ha fjernet dagens altere. 

Målet bør være å ha rammer som:

• ikke gjør forskjell på folk, hverken på jøder, grekere, samer eller svensker.
• gir god mulighet til å dele kjærlighet.
• gjør at det allmenne prestedømme kan utløses slik at hver og en i samlingen kan bidra.

Løsningen er vennemiddager. Da kan du komme i samedrakt, dress eller hettegenser og sitte rundt samme bord.

Hadde jeg blitt invitert hjem til Priska og Akvilas, hadde de neppe sagt: "Er du fra Oslo? Oi. Vi har laget et eget bord for sånne som dere."

Rangerer vennene med uniformer og altere

Dessverre har DnK allerede rangert vennene med et hierarki og religiøse uniformer. Nå fortsetter man med altere i ulik størrelse etter hvilken etnisitet man tilhører, slik blir vennene ytterligere rangert.

Noen ganger kan kultur eller geografi sette føringer for hvem som samles og hvordan man samles. Når spanjoler eller samer inviterer til middag, er det for eksempel forskjellig mat som serveres i stuene deres. Det kristne idealet er ikke at det må være personer fra mange ulike kulturer samlet. Men dersom en spanjol er gjest hos en same, eller motsatt, er de kristne idealene at man ikke skal gjøre forskjell på folk.

Både symbolsk og praktisk synes jeg Den norske kirke bommer med sin alterpolitikk.