lørdag 22. juli 2017

Oblat til nattverd gir feil signal. Hva med en kringle?


Bruk vanlig brød til nattverden

Til nattverd er det best å bruke vanlig brød, ikke oblater. Selv om jeg mener dette, kan jeg selvsagt delta et sted hvor man bruker oblater. Kristne må til en viss grad tilpasse seg andre kristne som har andre tradisjoner eller andre teologiske synspunkter.

Paulus skriver at selv om kristne har stor frihet, er det likevel ikke all oppførsel som kan anses som positiv i enhver situasjon. Man må alltid ta hensyn til andre, det er en god leveregel. (1. Kor 10:23-)

Hva mister man med oblater?

Opprinnelig brukte man brød under nattverden. De første kristne spiste middag sammen og tok et brød og brøt det i biter med hendene. Ved å bruke oblater, mister man noen dimensjoner under nattverden. Man mister fellesskapet som gjerne oppstår under en middag og man mister den opplagte symbolikken med at alle kristne egentlig hører sammen. Ett brød = én kropp.

Når man bruker oblater, foregår nattverden gjerne i hierarkiske rammer der enkelte kristne anses som mer hellige eller viktigere enn andre. Dette i kontrast til hvordan Bibelen beskriver nattverden blant de første kristne. Den gangen brøt man brødet i alle kristne hjem, når det måtte passe. "...i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede."

Det er ikke ofte man ser "hjertelig glede" ved oblatnattverd. Man kan være glad inni seg for å ha Jesus som frelser, men de høytidelige rammene gjør at man holder tilbake slik at man ikke uttrykker glede.

Oblater brukes gjerne inne i kirker i et spesielt program, man får inntrykk av at både bygningen og tiden må være spesielt hellig. Et slikt inntrykk får man ikke av de første kristne i Bibelen. Det naturlige er at alle kristne kan dele nattverd hvor og når det måtte være, selv om det antagelig ble vanlig etter hvert å dele nattverd på søndager. "Den første dagen i uken var vi samlet for å bryte brødet."

Selv om den første nattverden var i forbindelse med en middag, og de første kristne fortsatte med middagssamlinger, kan man dele nattverd uten middag. Man kan dele nattverd på stranden eller i et fengsel. Man kan også, hvis man av en eller annen grunn må bryte med tradisjonen til de første kristne, til og med dele nattverd inne i en kirke.

Må nattverdbrødet godkjennes av en religiøs komite? 

Oblater gir inntrykk av at brødet ved nattverd må være veldig spesielt for at det er ok å bruke ved nattverd. Man kan begynne å lure: Kanskje må det være bakt av et bakeri som er godkjent av noen viktige kirkeorganisasjoner? Kanskje må brødet være bakt av noen som er ordinert som kirkelige bakere? Jeg har ikke det inntrykket av Bibelen. Der er brød rett og slett brød, så langt jeg kan se. Oblater gir feil signaler.

Brødet som Jesus brukte under den første nattverden, var antagelig kjøpt på nærmeste supermarked. Antagelig var det usyret og laget av hvetemel, siden det var påske. Usyret betyr at brødet ikke har fått heve seg, det er ganske flatt. Symbolikken knyttet til dette, er at Jesus under nattverden sier at brødet er hans kropp. Når noe var usyret, var det et bilde på at noe var uten synd. Jesus sa altså under nattverden at han er uten synd.

Senere, når de første kristne hadde nattverd i hjemmene, var antagelig brødet bakt hjemme. Eller så hadde man kjøpt av naboen eller på markedet. Gjennom året var det ikke påske, så da kan vi anta at man brukte en annen type brød, gjerne brød som hadde fått heve seg. Jesus er like stor selv om rammene er hverdagslige. 

Kringle som nattverdbrød

Inntil 800–900-tallet var nattverdbrødet et vanlig, gjæret brød, av og til i form av en kringle, ifølge Store norske leksikon. Kringle? Dette er nok et eksempel på at det som kalles Tradisjonen, og som liksom er en garanti for rett lære, har vinglet hit og dit gjennom århundrene. Tradisjonen er altså ingen garanti.

I leksikonet står det også at i den vestlige kirke gikk man over til å bruke usyret brød. Man begynte etter hvert å lage tynne, runde skiver dekorert med ulike bilder. Blant katolikker kalles det hosties. Lutheranere kaller det oblater. 

Wikipedia skriver: 

"I de østlige kirker er det normalt å bruke syret brød; dette var et sentralt spørsmål under det store skisma 1054. Man bruker der også vanligvis et brød av mer konvensjonell form som brytes opp."

Katolikker og ortodokse viser til hver sin tradisjon som en slags garanti. Men tradisjonene er ikke like. Tradisjoner kan altså ikke gi noen garanti. 

Ordet oblat inneholder feil teologi

Wikipedia skriver i en annen artikkel: "Oblat tyder eigentleg '(frambore) offer'. Ordet kjem gjennom mellomalderlatin (hostia) oblata frå latin oblatus, 'frambore'; avleidd av offero, 'bere fram'."

Ord kan skifte betydning gjennom århundrene. De som bruker ordet oblat i dag, mener kanskje ikke det samme som man gjorde i middelalderen. Likevel; ordet oblat har uheldige røtter. Jeg synes man ikke skal kalle nattverdbrødet et offer man bærer frem"For offeret har han båret fram én gang for alle da han ofret seg selv." Da skal det ikke ofres mer.

Vips, der var middagen borte

På nettsidene til katolikkene i Norge forklarer man nattverden. Argumentasjonen starter med at vi bør legge merke til at Jesus spiste sammen med folk, deretter havner argumentasjonen til slutt i at det er viktig å delta i nattverd i en kirke. Mellom de to forholdene er det en glippe, man går fra a) middager i hjemmene til b) oblater i en kirke, jeg detter av.

Her er litt av teksten til katolikkene:

"I alle kulturer det en sammenheng mellom måltid og fellesskap. Vi liker å gå på pizzabar, pub eller kafé med gode venner. (...) I orientalske kulturer har denne sammenheng vært ennå sterkere. Derfor var sjokket så stort da man så hvilke mennesker Jesus spiste og drakk sammen med. Jesus brukte måltider for å markere fellesskap med mennesker han omgikk, og derfor også mellom Gud og mennesker."

Så nevner teksten brødunderet, gjestebudet, den fortapte sønns hjemkomst, bryllup og påskemåltidet. 

"På den bakgrunn er det lett å forestille seg hvilket enormt inntrykk påskemåltidet kvelden før Jesus ble henrettet, må ha gjort på disiplene. Det behøver ikke å undre noen at ordene «Gjør dette, for å minnes meg» (Luk 22, 19) straks gjorde regelmessig deltakelse i nattverden til det viktigste fellesanliggende for de kristne. Tradisjonen har fortsatt i to tusen år. Intet er mer sentralt for en katolikk enn å delta i Messen, d.v.s. i en gudstjeneste der nattverden feires. (...)"

Katolikkenes argumentasjon er egentlig: "Fordi Jesus spiste middag med venner, skal vi i dag spise oblater sammen med presten."

Mitt syn er derimot dette: "Fordi Jesus spiste middag med venner og brøt brødet, skal vi i dag spise middag med venner og bryte brødet."

Er Den norske kirke skap-katolsk?

I Norge finnes et gammelt oblatbakeri som leverer oblater til Den norske kirke og andre. Hver oblat koster omkring 2 kroner, det spørs hvor mange du kjøper. Bakeriet har holdt på siden 1888 og leverer 1,8 millioner håndlagde oblater hvert år.

Den norske kirke bruker altså oblater. På nettsidene til Den norske kirke står spørsmålet: "Hva er nattverd?"

DnK starter sitt svar slik:

"Kvelden før Jesus ble korsfestet, var han sammen med sine disipler. De spiste et godt måltid og snakket sammen." 

Også norske lutheranere starter altså sin forklaring med at Jesus spiser middag og at det er samtaler under samlingen. Så fortsetter forklaringen:

"Under dette måltidet startet Jesus tradisjonen med nattverd: Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket og brøt det, ga disiplene og sa: «Ta imot og spis! Dette er min kropp.»" 

DnK siterer Bibelen som forteller at Jesus brøt brødet. Kirken forteller så om vinen, og fortsetter:

"Kirka har tatt på alvor de løftene og den beskjeden Jesus gav. Derfor har det å feire nattverd sammen vært viktig for kristne gjennom to tusen år." 

Vips, der var middagen, fellesskapet, samtalene og brødsbrytelsen borte fra forklaringen til lutheranerne også.

Inviter til middag

Siden du har lest helt hit, ser det ut til at du er interessert i teologiske spørsmål. Hvorfor lener du deg ikke tilbake og stoler 100 prosent på lederskapet i kirken som du tilhører? Hvorfor undersøker du teologiske temaer selv? Hvorfor leser du slike artikler når du tilhører en kirke som mener at tradisjonen og de religiøse hierarkiene gir deg de garantiene du trenger?

Kan det være at du innerst inne vet at lederskapet tar feil noen ganger og at de ulike tradisjonene slett ikke gir en teologisk garanti? Man må jo kunne spørre hvorfor det var ok med kringle for tusen år siden, mens nå anses det som helt feil?

Min oppfordring er: Inviter noen kristne venner til middag hjemme, det var slik de første kristne var sammen. Du behøver ikke melde deg ut av kirkesamfunnet av den grunn. Du behøver heller ikke spørre hierarkiet om lov til å invitere noen til middag. 

Hold en god tone selv om dere skulle være uenige teologisk. Det er ikke slik at dere må bli enige. Samtaler gjør at man blir mer bevisst og man lærer mer. 

Kanskje det å spre glede er din nådegave. På tide å bruke den?

Brød til nattverd kan dere kjøpe i matbutikken. Ja, eller fra oblatbakeriet, da. Gud ønsker fred.

Ingen kommentarer: