Hva ville Bibelens Priska sagt om den nye kirkehåndboken som ble tatt i bruk i går i Svenska Kyrkan? Etter 18 år med diskusjoner i Sverige kom man frem til ny liturgi og nye regler for gudstjenester. Erkebiskopen kalte det et nytt paradigme, men egentlig er det bare snakk om kosmetiske endringer. (Pressefoto: Magnus Aronson.)
Den nye kirkehåndboken ble tatt i bruk i går, 1. pinsedag 2018. De nye bestemmelsene består av tre bøker som har flere hundre sider hver. Der står det for eksempel tegnforklaringer. Ser du en stjerne midt i gudstjenesteprogrammet, må du reise deg fra kirkebenken.
– Det finnes ikke et komma som ikke er studert av profesjonelle, sa komiteens leder da han på en pressekonferanse i 2017 overleverte liturgiforslaget til erkebiskopen. (Se video lenger ned.)
Kirkehåndboken bestemmer rekkefølgen av innslag i gudstjenesten, hva presten skal si, hva slags musikk som kan spilles og så videre. Samtidig er det hull her og der hvor presten stilles fritt. Likevel gis det gjerne konkrete forslag om hvilke setninger presten da kan komme med.
Et slikt liturgisk opplegg finnes ikke i Bibelen. Man har riktignok hypoteser om at enkelte setninger i brevene til Paulus var populære setninger som ble brukt i samlingene. Men når man skal sette rammer for kristne samlinger, bør man uansett starte med hva som er håndfast, altså hva Bibelen gir av konkrete oppfordringer angående samlingene og livet blant de kristne.
I Bibelen kan man lese om de første kristne og hvordan de holdt samlinger. De møttes som regel i hjemmene, de spiste middag sammen og ordet var fritt. De hadde rikelig med Jesus-sitater, man skulle undervise hverandre og be for hverandre – og sette de andre høyere enn seg selv. En av vennene kunne gjerne synge en salme. I fellesskap skulle man avgjøre om en profetisk tale holdt mål. Det fantes ingen møteleder, derfor måtte alle med kjærlighet bidra til at samlingene ikke endte i kaos.
Generasjoner senere ble man påvirket av Romerriket, man fikk korsang, prosesjoner, prester, religiøse uniformer og hellige bygninger. På 500-tallet dukket de første kirkeklokkene opp. Dette er det egentlige paradigmeskiftet; man gikk fra vennesamlinger med fri bønn for hverandre til profesjonelle seremonier der folk ser inn i nakken på den som sitter foran.
På pressekonferansen i 2017 sa en av komitelederne at de hadde forsket på hvordan gudstjenester er blitt arrangert gjennom historien. Det må bety at Svenska Kyrkan helt bevisst har satt strek over verdiene til de første kristne. Utrolig. Eller så kan det være at Svenske Kyrkan valgte å forske alle andre steder enn i Bibelen. Like utrolig.
I pressekonferansen i 2017 var det ingen av journalistene som stilte spørsmål om dette. Også det er utrolig. Det er ubegripelig hvor liten interesse det er for de første kristne.
Reglene i Svenska Kyrkan sier at en gudstjenester skal ledes av en prest. En ikke-prest kan kun lede gudstjenesten hvis det ikke er nattverd. Hvor får man slike ideer fra? Ikke fra Bibelen i alle fall. De første kristne hadde ikke prester, kirker og nattverd-oblater. De møttes i hjemmene til middag hvor de tok brød og vin fra middagsbordet. Hvem som tok initiativ til å dele brød og vin, sier ikke Bibelen noen om. Hvem vet, kanskje var det huseieren. Bibelen sier at man brøt brødet i alle hjem. Det som garantert ikke fantes den gangen, var en svensk prest i hvert hjem.
Hvorfor lager man slike moderne regler? Hvorfor stiller ikke journalistene kritiske spørsmål?
I den første gudstjenesten hvor den nye kirkehåndboken ble brukt, ble dette sunget:
Unde quocumque venientes perrexerunt,
velut cum gaudio celestis paradisi
suscepte sunt quia in religione morum
honorifice apparuerunt.
Hva i all verden vil man oppnå med setninger som svensker ikke forstår et kvekk av?
På den annen side kom den nye håndboken med eksempler på svært enkle setninger. Det står at presten kan få lov til å si dette:
Gud är här.
Du är här.
Jag är här.
Vi är här tillsammans.
Ja, det er virkelig oppklarende. Man kunne kanskje ha tilføyd: De som ikke er her, er ikke her. Og de som er på vei, er på vei. Og de som har gått for å rekke bussen, har gått for å rekke bussen.
I pressekonferansen i 2017 ble det forklart at disse setningene passer best når det er barn til stede og ikke når man feirer gudstjeneste med erkebiskopen i Uppsala. Greit. Det er fint å snakke enkelt til barn. Men hvorfor har man tatt med slike liturgiske setninger i en håndbok? Klarer ikke presten selv å formulere enkle setninger rettet mot barn?
Se for deg Priska og Akvillas i Bibelen. De åpnet sitt hjem for kristne samlinger, Paulus kalte vennegjengen som møttes der for ekklesia. Jeg klarer ikke se for meg Priska fortvilet lete gjennom den svenske håndboken for å finne en lovlig åpningsreplikk til sine venner.
I Bibelen står det at Priska og Akvilles nesten mistet livet da de hjalp Paulus med et misjonsprosjekt. Tenk deg at hun nå står hun ved grytene før gjestene kommer om en time. Det er kveld. Hun sier til Akvillas at det er for lite grønnsaker. Han går ut for å handle, markedet er for lengst stengt, men han vet hvor grønnsakshandleren bor. Heldigvis kjenner han hvert gatehjørne i byen, så han finner frem i mørket.
Den svenske liturgiboken sier at det er lov å bytte om på setningenes rekkefølge i avsnittet om "Jag är här". Presten kan for eksempel si:
Vi är här tillsammans.
Jag är här.
Du är här.
Gud är här.
Avstanden mellom de første kristne og dagens kirker er stor.Gjestene begynner å ankomme. Priska og Akvillas forsøker å komme med noen oppmuntrende ord til hver som kommer inn døren. Jenta som mistet pappaen sin forrige måned, får en bamseklem og får leke med en dukke. Når den utadvendte og optimistiske Gaius kommer inn gjennom døra, blir rollene snudd. Det er han som oppmuntrer Priska. Før han får av seg sandalene forteller han en vits om en dum romersk soldat. Priska ler så tårene triller, det blir fest hver gang Gaius dukker opp. Han tar litt mer plass enn de andre, men det er greit.
I det Gaius er i gang med en historie til borte ved peisen, ber Akvillas en av de andre voksne gjestene hente en nabo som er plaget av gikt, eselet står ledig utenfor. Gaius kommer på at han har tatt med frukt til samlingen, han begynner å dele ut til de aller mest sultne gjestene. Alle vet at man skal vente med selve middagen til alle har dukket opp. De siste som ankommer, er slaver som slaveeieren har plaget hele dagen, nå har de endelig fått fri resten av kvelden og kunne gå bort til Priska og Akvillas.
Tror du at Priska ved grytene grubler på om hun skulle starte med setningen "Jag är här" eller "Du är här" når hun kommer inn med middagen til alle gjestene?
(Bildet: Eva Nordung, en av biskopene i Sverige. Pressefoto: Kerstin Stickler.)
Paragraf 6 i de svenske reglene sier at det unntaksvis er mulig å bruke en annen liturgi eller en annen musikk enn den godkjente. En slik beslutning må i tilfelle fattes av prosten (kyrkoherden) sammen med menighetens prester og musikere, deretter må menighetsrådet (kyrkorådet) som består av 8-10 personer gi sin tillatelse. Beslutningen om å avvike fra liturgien må straks sendes til domkapitlet, altså til biskopens styre – som kan omgjøre beslutningen.
Tror du Priska, Akvillas og gjestene ville hadde brydd seg om dette? La oss si at hun med gikt ville synge en sang for de andre. La oss kalle henne Elisabeth. Etter at alle har spist middag forteller Gaius om noen plagsomme romerske soldater som han møtte på en misjonsreise nordover nylig. Gjestene sitter tankefulle tilbake noen sekunder.
Elisabeth føler at det passer bra at hun kan synge en trøstende sang akkurat da. Hun starter å synge og er akkurat ferdig med det første verset da en svensk prest river opp døren og stormer inn i stuen: "Neii!! Stans! Dere må ikke avvike fra liturgien. Det må i tilfelle avgjøres av kyrkoherden, kyrkorådet og domkapitlet!"
Reglene i den svenske håndboken sier videre at i en krisesituasjon kan dåp utføres av en ikke-prest. Reglene bør være motsatt: I en krisesituasjon kan dåp utføres av en prest. De første kristne hadde som sagt ikke prester. Alle kristne kan døpe. Vi trenger et paradigmeskifte, men det handler ikke om rekkefølgen på noen setninger.
Eksterne lenker:
- Den liturgiske håndboken for Svenska Kyrkan
- Huvudvolym (PDF, 1 MB)
- Musikvolym (PDF, 5 MB)
- Missale (PDF, 8 MB )
- Intern debatt
- Mer intern debatt
- Programmet for den første gudstjenesten med den nye liturgien.
- Omtale i den svenske avisen Dagen
Kommentarer