Gå til hovedinnhold

Intime spørsmål til elever på lovsangsskole




I avisen Korsets Seier er det et innlegg som har blitt utstyrt med et bilde fra en lovsangsskole. Bildet viser en ung kvinne som sitter bak et trommesett på en scene med sortmalte vegger og lilla belysning. Søker du opp ordet nattklubb på nettet, ser du bilder som ligner. 

For eksempel bildet over er fra Wikipedia (foto: Kimmo Palosaari). Bildeteksten i Wikipedia er: "Nattklubber er ofte mørke, men bruker lyseffekter". Det samme kan man si om mange moderne kirker. Rammene er ikke satt for å gi rom for viktige samtaler og personlig utvikling. 

Jeg ante ikke at det fantes egne lovssangsskoler, men jeg burde ha tenkt meg til det siden det er så vanlig med scenekirker der man ønsker profesjonell formidling.

En av disse lovsangsskolene lover «praktisk lovsangsledelse». Prisen på undervisningen er 33.000 kroner, sier nettsidene. Jeg har mange ganger skrevet at scenekirker koster mange penger og at det er mulig å organisere menighetslivet helt gratis. Nå forstår jeg at utgiftene til scenekirkene starter til og med før slike kirker er bygget.

Oppfordringen fra Paulus angående menighetslivet handler ikke om å bli så proff som mulig, men om å ta vare på hverandre og lære av hverandre. Blant de første kristne kunne hver og en gjerne komme med et innslag når man var sammen. Paulus skriver i Bibelen:

«Hva mener jeg da, søsken? Jo, når dere kommer sammen, har én en salme, en annen et ord til lærdom, én har en åpenbaring, én har tungetale, en annen har tydningen. Men la alt tjene til å bygge opp.»

Han snakker ikke om scenekirker, for det fantes ikke. De første kristne bygde ikke kirker, men de holdt sine samlinger i hjemmene. Veldig mye av det som tilhører scenekirker, passer ikke inn i et hjem. Det er ikke naturlig å bygge en scene hjemme i stua og så kreve at gjestene ikke får lov til å si noe i en hel time mens du presser inn et lovsangskor på to kvadratmeter.

Nei, har du gjester hjemme, serverer du mat og snakker med dem, du lar også alle få lov til å ta ordet.

Men i Norge, og mange andre steder, har man bygget kirker og så har man snekret scener inne i dem. Og på scenen slipper man ikke til hvem som helst, du skal helst være proff. Og da må du for eksempel gå på lovssangskole først.

Jeg mener ikke det er aldeles galt å ha et lovssangkor eller lovssangband en og annen gang når kristne samles. Mitt poeng er at tyngdepunktet ikke bør ligge på en scene i en kirke, for da er verdiene satt på hodet hvis man tar utgangspunkt i de første kristne og hva de gikk inn for. Den gangen skulle man se hverandre og støtte hverandre. Det er vanskelig å se hverandre når salen er mørklagt. Og det er vanskelig å støtte hverandre når lovsangsbandet spiller så høyt at bassen dirrer i brystkassen.

Søknadsskjema til lovsangsskole

Skal du bli elev på en lovsangsskole, må du sende inn søknadsskjema. Jeg kikket på et slik skjema. Skolen ber deg opplyse om du er singel, separert, enke(-mann), gift eller skilt.

Hva skal skolen med slike opplysninger? Er det en annen undervisning hvis du er enke? Får du ikke synge hvis du er skilt?

Skolen krever også at du oppgir navn og alder på dine barn. Og videre må du fortelle hvilken utdannelse og arbeidserfaring du har.

I tillegg må du opplyse om hvilke ferdigheter og talenter du har og hvilke språk du kan.

Du må også fortelle om ditt forhold til din lokale kirke og hva slags oppvekst du har hatt. Jeg ville ha skrevet: «Jeg var uenig med pastoren som femtenåring, for han sa at vi skulle bare ha kristne venner.» Ville jeg da ha økt sjansen for en plass på lovsangsskolen? Eller trekker en slik oppvekst ned? Kategoriseres en slik oppførsel som sunn? Eller som opprør mot lederskapet? 

(Jeg diskuterte aldri med denne pastoren, men jeg fant heller en annen menighet å tilhøre.)

Videre må du fortelle når og hvordan du ble kristen og når Gud ble virkelig og personlig for deg. Dette er kanskje lagt inn for å sikre seg at man får ekstroverte elever, det er jo det man ofte er ute etter på en scene. Selv må jeg bli kjent med folk før jeg begynner å fortelle om mine trosopplevelser.

I skjemaet må du også fortelle om du har ledererfaring. Hvorfor spør man så sjelden i kristelige sammenhenger om folk har tjenererfaring? 

Hvis tjenerskap hadde spilt fotballkamp mot lederskap i Det nye testamentet, ville tjenerskap ha vunnet 23-1 over lederskap, hvis du teller hvor ofte ordene brukes. Det er fullstendig utklassing. Likevel snakkes det hele tiden om lederskap i kristelige sammenhenger.

(Helt nøyaktig er det slik: 164–7. Eller faktisk 164–1 hvis man fjerner de usikre lederordene.)

Så kommer spørsmål om du har pågående vanskeligheter med alkohol, rus, røyking eller porno.

Her har jeg et forslag. Du kan svare at du gjerne først vil høre hva gjennomsnittet hos lærerne ligger på. For du må ha noe å sammenligne med for å avgjøre om du har et problem.

Søknadsskjemaet fortsetter: Har du pågående vanskeligheter med seksuell umoral eller okkultisme?

Du må ikke bli overrasket om læreren har litt av hvert å fortelle om selvopplevd seksuell umoral, men du kan være trygg på at det har hun lagt bak seg nå, for spørsmålet til søkerne gjelder pågående vanskeligheter. Du skal være trygg på at intimsonen din skal respekteres på skolen. Det er bare her i skjemaet at intimsonen utfordres.

Jeg skriver fortløpende mens jeg leser skjemaet punkt for punkt, men skjemaet bare fortsetter og fortsetter, dette kommer til å bli en lang artikkel.

Du skal altså søke på en skole som skal lære deg å synge kristelige sanger på en scene inne i kirker slik at folk i den mørklagte salen blir inspirert og synger med. Men for å bli elev må lærerne granske livet ditt mer inngående enn om du skal bli statsråd. 

Ministere har måttet gå fra sin stilling fordi de tusket til seg økonomiske fordeler. Men ingen av spørsmålene fra lovsangsskolen gjelder økonomiske forhold. Snyter du på skatten, nasker i butikken, lyver til NAV eller overselger et produkt for å få til et salg? Det er din privatsak, det bryr ikke lovsangsskolen seg noe om. Men tar du en sigarett på fest, så har du et problem.

På en poengskala fra 1 til 6 må du så krysse av for om du sliter eller er komfortabel innen hvert felt: 

Initiativ, sosial tilpasning, omsorg for andre, evne til å følge, ta beslutninger, lederskap, stabilt følelsesliv, helse, stress, jobbe hardt, til å stole på (holde møteavtaler), samarbeidsevner, fleksibilitet, punktlighet, renslighet, løse/utføre oppgaver, evne til kommunisere dine synspunkter, tanker og hva du har på hjertet. 

Hva betyr for eksempel renslighet? Holder det å dusje hver dag? Trekker det ned å kjøpe brukte klær? 

Hva hvis du er komfortabel med å dusje én gang i måneden og gir toppscore i skjemaet? Da får du samme score som den som dusjer hver dag og som også oppgir toppscore. Skjemaet måler altså ikke renslighet, men hvor komfortabel man er. Hva skal man bruke slike opplysninger til?

Deretter må du svare på en lang liste med helsespørsmål. Har du vondt i ryggen? Astma? Høyt blodtrykk, og så videre. Du må til og med opplyse om du for tiden går til lege og hvilke medisiner du tar. 

Mon tro om kirkene har samme opplegg. Må alle som skal synge i lovsangsskor i kirken, oppgi hvilke medisiner de bruker og om de har pågående vanskeligheter med okkultisme eller blodtrykk? 

Hvis det ikke er slik i kirkene, hvorfor er det strengere krav i en skole enn i en kirke? 

Skjemaet til lovsangsskolen fortsetter: Du må opplyse om telefonnummeret til pastoren din, læreren din og så videre slik at skolen kan ringe for å høre mer om hvem du er. 

Det siste spørsmålet handler om hvem som er bestevennen din. Alle spørsmålene må besvares, de er obligatoriske. Hva hvis du ikke har en bestevenn? Uansett bør du tenke strategisk her, for venner og ektefelle kan spørre: "Hvem satte du som bestevenn i skjemaet?" Flere kan bli skuffet når du svarer. 

Helt til slutt må du laste opp et bilde av deg selv. Tips: Da gjelder det å uttrykke både renslighet og lederskap.

Og heeelt til slutt på du krysse av dette: «I have read YWAM Ålesund’s privacy policy and agree to allow YWAM Ålesund to store and use my personal data.»

Forventninger om å yte mer

Så tilbake der jeg startet, med bildet fra lovsangsskolen. Bildet var illustrasjon til et innlegg av Sten Sørensen og Jan Inge Jenssen. Sørensen er pastor og forlagsredaktør og Jenssen er andreprofessor ved Høyskolen for ledelse og teologi. 

Utgangspunktet for deres innlegg i avisen er dette spørsmålet: «Hva skal jeg gjøre for å få medarbeidere i kirken til å yte sitt beste?» Det er altså et spørsmål kirkeledere kan stille seg selv.

Svaret deres er «selvoppfyllende profetier» eller «pygmalion ledelse», det betyr at lederen sprer høye forventninger om hva de andre skal yte. På den måten klarer lederen å endre adferden til de andre. 

Sørensen og Jenssen skriver at det er bibelsk å formidle høye forventninger til medarbeiderne, for vi har allerede det som trengs i hver person for bygge kirker som vokser. 

Men det står ikke i Bibelen at vi skal bygge kirker, det står derimot at Jesus bygger. Og han bygger ekklesia, ikke scenekirker og foretakskirker.

Det er fint hvis venner kan gi hverandre oppmuntringer og støtte slik at den enkelte kan leve ut sine gaver. Men det kan komme skjevt ut hvis man sprer høye forventninger om å yte mer i en hierarkisk foretakskirke. Forventninger kan da fort handle om at du må jobbe mer i kirken, altså med oppgaver som handler om foretak og scene, og ikke nødvendigvis oppgaver som handler om mennesker. 

Det er antageligvis redaksjonen som har funnet bildet fra lovsangsskolen. Det er slik man tenker menighet i våre dager: Scenekirker.  Derfor er det naturlig for redaksjonen å knytte "høye forventninger" til nettopp scenen. Man knytter ikke "høye forventninger" til vennskap, støtte, kjærlighet, omsorg og lignende. De kunne ha valgt et bilde av person som går en ekstra mil med en venn som sliter. 

Hierarkikulturen

De tre forholdene jeg nå har vært gjennom i denne artikkelen, altså lovssangsskole, søknadsskjema og kirkelederens forventninger, handler alle om hierarki: 

Lovssangsskolen skal utdanne personer til å stå på en kirkescene der scenen uttrykker hierarkisk avstand til dem som ikke står på scenen. De som står på scenen er viktigere og har mer makt, de kan ta ordet, de kan bestemme. De som sitter i salen, er forhindret fra å si noe, for de har ikke fått mikrofoner. De kan heller ikke plutselig gå på scenen for si noen ord, for der oppe skal bare de proffe stå, de som har betalt 33.000 kroner for å stå der.

Søknadsskjemaet uttrykker hierarki, for elevene får ikke vite tilsvarende informasjon om lærerne. Å måtte svare på så mange intime spørsmål, gjør at elevene læres opp til at det er skolen som sitter med makten.

«Hvordan ledere kan bidra med høye forventninger», det er utgangspunktet til Sørensen og Jenssen. Det er lederen som er utgangspunktet. De skriver ikke om venner som kan støtte hverandre, men om ledere som kan få sine medarbeidere til å yte mer. Ordet leder kan høres mykt ut, men i kirkelig sammenheng gis lederen nesten alltid en hierarkisk posisjon. 

Den kristelige kulturen er i våre dager hierarkisk. Dessverre, for en slik kultur har en rekke negative bivirkninger. Hvorfor kan vi ikke heller møtes som venner?

Les mer:
Skal du på bibelskole? Det går ikke hvis du er eks-røyker eller mangler en pastor som kan anbefale deg. (Artikkelen er fra 2009)

Kommentarer