Lederartikkelen i avisen Dagen hadde i går overskriften «Pastorer må våge å åpne opp for spørsmål» . Artikkelen er forfattet av Eivind Algrøy som forteller om en podkastserie han deltok i for noen år siden. Folk kunne sende inn spørsmål og erfaringer i forbindelse med at de hadde forlatt sin menighet. En gjenganger var: «Det finnes ikke plass for mine spørsmål». Da jeg valgte å satse på ikke-hierarkisk husmenighet for mange år siden, i stedet for scenebasert hovedpastorkirke, var nettopp samtale et viktig poeng. At samtale er fornuftig, er så opplagt at det burde ikke være behov for å argumentere for det. Men siden temaet løftes opp i en lederartikkel i en kristelig avis, må man visst argumentere likevel. I veldig mange andre sammenhenger velger du samtaleform, for eksempel på jobben og i familien. Hvorfor i all verden skal samtaleform ha kulturforbud i menigheten? Har du holdt kurs noen gang? Nektet du da deltakerne å stille spørsmål? Eller hva når du møter naboen, holder du kun monol...
Sjur Jansen: De første kristne, ikke-hierarki, likestilling og hjemmesamlinger.