Bibelen starter med at Gud skaper alt, ordet Gud står i flertallsform. Allerede i den første setningen i Bibelen får vi altså et hint om treenigheten, for det står også at Guds ånd svevde over vannet.
På den tiden brukte man ikke flertallsform når man tiltalte en konge.
Når Gud står i flertallsform her, står samtidig verbet i entallsform. Her får vi første hint om at Gud er én. Altså at Gud er både flere og én samtidig.
I GT bruker Gud flertallsord om seg selv, det står «oss» flere steder, for eksempel:
- La oss skape mennesker – i vårt bilde
- Se, mennesket er blitt som en av oss
- Kom, la oss stige ned og forvirre deres språk
1.
Mosebok 18 står det: «Herren (YHWH, altså Gud) viste seg for Abraham i Mamres
eikelund en gang han satt i teltåpningen da dagen var på det varmeste.
Han så opp og fikk øye på tre menn som sto foran ham.»
Samtidig sier Bibelen at Gud er én.
- 5. Mos 6:4
- 1. Kor 8:4
- 1. Tim 2:5
- Gal 3:20
Dåpsbefalingen: Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Ordet navn står i entall på gresk.
Da Jesus selv tidligere ble døpt, var han naturlig nok selv til stede, der var også Den hellige ånd (som en due) og det var en stemme som talte. En indikasjon på treenigheten.
Jesus sa: Den som har sett meg, har sett Faderen.
Tvileren Tomas sa til Jesus: «Min Herre og min Gud!»
Jesus tilga synd, noe kun Gud kan gjøre.
Det jødiske presteskapet ville ha ham korsfestet for blasfemi fordi Jesus oppførte seg som Gud.
I det andre brevet fra Paulus til kolosserne står det om Jesus: «For i hans kropp bor hele guddomsfylden.»
Paulus skriver til romerne at jødene har de gamle paktene, loven og tempeltjenesten. Han skriver: «De (altså jødene) har fedrene, og fra dem er også Kristus kommet i kjøttet. Han som er Gud over alt.» (Romerne 9:5)
I brevet Paulus skriver til Titus, sier han: «mens vi venter på vårt salige håp: at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme i herlighet.»
At både Faderen og Sønnen er Gud, kommer tydelig frem i Bibelen. Hva da med Den hellige ånd?
I Apostlenes Gjerninger 5 sier Peter at Ananias løy for Den hellige ånd. Og videre: «Det er ikke mennesker, men Gud du har løyet for.»
Også Den hellige ånd er altså Gud.
Det vises også ved løftet om at Den hellige ånd skal sendes ut, da sier Jesus at han skal være hos dem.
Jesus sa:
«Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, for at han skal være hos dere for evig, (…) Jeg skal ikke etterlate dere farløse, jeg kommer til dere.» = Jesus, Faderen og Den Hellige ånd er det samme, samtidig som de er tre.
Og da kommer vi inn på det vanskelige: Selv om teksten indikerer at Faderen, Sønnen og Den hellige ånd er det samme, så ser vi også at Sønnen ber Faderen om noe. Men når Faderen, Sønnen og Den hellige ånd er Gud, da må jo alle tre være like smarte og ha like mye makt. Så hvorfor ber Jesus til Faderen?
Det kan ha noe med at Jesus vanligvis defineres både som 100 prosent menneske og 100 prosent Gud og at noen ganger er det mennesket Jesus vi leser om. Altså at han som menneske ba til Gud. Andre ganger er det hans guddommelighet som kommer frem, han ble ble for eksempel omtalt som Gud av disiplene.
Så til Johannesevangeliet: Det greske ordet logos betyr både «ord», «logikk» og «det som opprettholder universet». I norske bibler oversettes logos til «ord». Det er vanlig å tolke logos/ordet til å bety Jesus, for det kommer frem av sammenhengen.
I Johannesevangeliet står det: «I begynnelsen var ordet. Ordet var hos Gud, og ordet var Gud.»
Dette logos, som oppretterholder universet og som på en måte er logikken personlig, er Gud. Samtidig er logos hos Gud. To ting på én gang.
Igjen ser man at Gud er mer enn én. Det står videre: «Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til.» Johannes snakker ganske opplagt om Jesus, det er Jesus som har skapt alt. Og Jesus er Gud. Og Gud skapte alt.
Lenger ut skriver Johannes: «Og Ordet (altså Gud) ble kjøtt og tok bolig iblant oss». Dette betyr at Gud ble menneske og levde her på jorda som oss andre. Han tok bolig blant oss. Han hadde et hjem, en jobb og så videre.
Det er vanlig å si at Gud er tre personer, men det står ikke rett ut personer i Bibelen. Men det står historier om da Jesus tok et initiativ, om da Faderen tok et initiativ og når Den hellige ånd tok et initiativ. Det står også at sønnen sitter ved Faderens høyre side. Så man får jo et inntrykk at de er tre personer samlet i ett vesen.
Du selv er ett vesen bestående av én person. Gud er ett vesen bestående av tre personer.
Når alle tre personene er Gud, så er alle tre allvitende og har de samme egenskapene. De kan derfor ikke være personer i vanlig forstand, for tre personer, slik vi mennesker er, kan bli uenige eller ha ulike ønsker.
Siden Gud er rettferdig, så er det rettferdig at man skal straffes for sine synder, slik vi i Norge utsteder bøter eller setter folk i fengsel. Men siden Gud er perfekt og hellig, kan han ikke være sammen med noe uperfekt og uhellig. Som allmektig har han en løsning som kombinerer 100 prosent rettferdighet med 100 prosent kjærlighet, det er at han tar straffen selv - som menneske og som Gud.
Gud tok derfor bolig blant oss (Jesus) og ofret seg selv for all synd. Men da det var gjort, kunne han ikke være i relasjon med alle over hele kloden, for han var jo bundet til en kropp. Derfor er det bedre å fortsette relasjonen som Den hellige ånd.
Bibelen indikerer en treenighet, man uttalte at både Faderen, Sønnen og Den hellige ånd er Gud, samtidig som Gud er én. Det virker ikke som at man i begynnelsen lagde noe styr ut av det.
Men snaue 300 år etter at Jesus ble korsfestet, dukket det opp en kar som het Arius som mente at Jesus ikke var Gud, men var skapt av Gud på et bestemt tidspunkt. Vel, han ble jo født av Maria, men det er ikke det som menes. Det er vanlig å mene at Jesus alltid har eksistert som en av personene i treenigheten. Og det støttes av hva Bibelen sier om Jesus, for eksempel om at Ordet både var Gud og var ved Gud. Og det støttes av kombinasjonene av flertallsformene og entallsformer om hverandre. Og at Abraham møtte tre menn, og så videre.
Men Arius mente på 300-tallet at Jesus var en slags mindreverdig gud som var blitt skapt av Gud lenge før Jesus ble født av Maria.
Arius fikk en del tilhengere og det ble en del teologisk diskusjon.
Keiser Konstantin ville ha ro i riket og ikke noe teologisk krangling, og innkalte derfor mange kristne ledere til et møte i Nikea i år 325 slik at man kunnelande på et vedtak om Arius og hans tilhengere. Arius tapte diskusjonen i møtet. Man kan si: Selvsagt tapte han, man hadde jo brevene etter apostlene å kontrollere mot.
Apostlene døde over 200 år før Nikea-møtet, men man hadde altså brevene deres hvor den kristne læren sto.
For å tydeliggjøre hvilken teologi man var enige om at apostlene sto for, lagde man den nikenske trosbekjennelsen på dette møtet i 325. Man etablerte ikke med det en ny lære.
Det var altså ikke slik at læren om treenigheten ble oppfunnet på kirkemøtet i Nikea. Læren ble etablert allerede på første side i Bibelen og har spor mange steder gjennom Bibelen.
Det har vært historiske kirkemøter som har vedtatt rare ting, det gjelder også noen av vedtakeme på Nikea. Der bestemte de for eksempel at det var forbudt å knele under gudstjenesten, selv om Bibelen forteller om apostler som knelte under bønn.
Det er derfor best å ha "Skriften alene" som prinsipp hvis man leter etter original kristen lære. Det betyr at kirkemøter har null verdi dersom man ønsker å følge apostlenes lære, man må holde seg til Bibelen når man skal forsøke å finne ut hva opprinnelig kristen tro gikk ut på.
Det er riktignok enkelte setninger i NT som man er uenige om faktisk sto i apostlenes originale brever. Ingen av apostlenes originale brever finnes i dag, vi har bare tusenvis av kjempegamle kopier i mange land på ulike språk. Alle kopiene gjør at man kan følge ganske nøye når en liten endring oppsto og i hvilke områder den spredde seg i, slik kan man sannsynliggjøre hva som faktisk sto i det originale brevet på gresk.
Men det er ikke alltid man blir helt enige. I for eksempel 1. Joh 5:7 står det på gresk:
«For det er tre som vitner i himmelen: Faderen, Ordet og Den Hellige Ånd. Og disse tre er en.» Slik står det direkte oversatt til norsk. Men man er uenige om denne setningen er en senere margforklaring som er satt inn etter at Johannes skrev sin tekst.
I en norsk bibeloversettelse, er setningen ikke tatt med. Men den er tatt med i for eksempel den engelske oversettelsen som kalles King James.
Men selv om denne setningen kanskje ikke skal være med, mener jeg det er nok av andre setninger i Bibelen som peker på en treenighet.
(Bildet viser ruinene etter et romersk teater i Nikea. Foto: QuartierLatin1968 / Wikipedia - CC BY-SA 3.0)
Kommentarer