Av Sjur Jansen
Miniapostler
Det var ikke bare apostlene som motiverte i gang de første menighetene i landområdene utenfor Jerusalem. Det allmenne prestedømme (vanlige kristne) var i sving før dem. Les Apostlenes gjerninger i Det nye testamentet.
Alle kan døpe
Paulus ble døpt av en som nylig var blitt kristen (en disippel). Han ble ikke døpt av en med embete til å døpe, en prest for eksempel, for slike embeter fantes ikke.
Samlinger i hjemmene
Urmenighetene møttes i hjemmene, ikke i kirker.
Husorganisk kjærlighet
Apostlene disponerte ingen menighetskasse slik mange hevder, de disponerte kun noen gaver som ble gitt til dem personlig. Generelt ble mat og andre gaver delt i hver husmenighet.
Husdiakoner
Ur-diakonene drev muligens sin tjeneste ut fra sitt eget hjem.
Måltid med nattverd
De urkristne møttes rundt et måltid. Hver bidro med sitt; en sang, en bønn, en oppmuntring eller hva som helst.
Gud snakker med hvem han vil
Den hellige ånd ba en disippel om å legge hendene på Paulus. Det var ingen ledere der da Paulus ble døpt. Gud bruker hvem som helst. Barnabas og Paulus fikk forøvrig sitt første misjonskall sammen. Gud kan snakke til enkeltpersoner, til flere personer på én gang eller til hele menigheten.
Prøving
Ingen ur-kristen kunne trumfe igjennom sitt syn i menigheten. Hvis noen mente at Den hellige ånd hadde gitt en beskjed som involverte menigheten, måtte dette legges frem for menigheten til prøving. I dag har vi laget hierarkier der det er fare for at beskjedene ikke kommer frem, og at de ikke blir prøvet.
Mikrobiskoper
En biskop/eldste/prest/pastor eller hva man velger å kalle det, var opprinnelig en kristen person som inviterte til hussamlinger. Det var ikke kirkesamfunn eller bybiskoper i menighetslivet blant de urkristne. Husmenigheter er derfor mer bibelsk enn dagens tradisjonelle menigheter.
Kvinnelig eldste
En del norske frimenigheter sier nei til kvinnelige eldste. Men Paulus kaller hussamlingene hjemme hos Priska for menighet. Hun var altså eldste.
Ikke medlemskort
Da Filip (som hverken var biskop eller apostel) døpte hoffmannen, ble hoffmannen stående igjen alene uten medlemsskap i en lokal menighet. Hoffmannen fikk med troen og dåpen tilhørighet i den universelle organiske menighet.
Fordi fellesskap er viktig, må vi gjette at hoffmannen søkte sammen med andre kristne da han kom hjem fra den lange reisen. Men det var altså ikke en betingelse at kristen vekst skulle skje ut fra en modermenighet som lager menighetsfilialer under seg.
Du kan gjøre det samme
Hvis du er kristen, da kan du altså invitere til kristen hussamling, det kalles menighet, og du kan invitere til nattverd, og du kan døpe, og du kan evangelisere. Men selv om alle kristne har "alle rettigheter", er det ikke noe press om at alle skal gjøre alt. Ulike tjenester/gaver får sin naturlige plass i menighetslivet. I tillegg kan man bli enig om at enkelte har en spesialtjeneste. Men det betyr ikke at disse bestemmer over de andre. Det er heller ingen plikt til å bruke hjemmene selv om de urkristne gjorde det. Bruk gjerne andre bygninger. Men det er praktiske, økonomiske, mellommenneskelige, vekstmessige og tradisjonsmessige fordeler ved å bruke hjemmene. I tillegg til hjemmene er det selvsagt fint med også andre kristne engasjement.
Miniapostler
Det var ikke bare apostlene som motiverte i gang de første menighetene i landområdene utenfor Jerusalem. Det allmenne prestedømme (vanlige kristne) var i sving før dem. Les Apostlenes gjerninger i Det nye testamentet.
Alle kan døpe
Paulus ble døpt av en som nylig var blitt kristen (en disippel). Han ble ikke døpt av en med embete til å døpe, en prest for eksempel, for slike embeter fantes ikke.
Samlinger i hjemmene
Urmenighetene møttes i hjemmene, ikke i kirker.
Husorganisk kjærlighet
Apostlene disponerte ingen menighetskasse slik mange hevder, de disponerte kun noen gaver som ble gitt til dem personlig. Generelt ble mat og andre gaver delt i hver husmenighet.
Husdiakoner
Ur-diakonene drev muligens sin tjeneste ut fra sitt eget hjem.
Måltid med nattverd
De urkristne møttes rundt et måltid. Hver bidro med sitt; en sang, en bønn, en oppmuntring eller hva som helst.
Gud snakker med hvem han vil
Den hellige ånd ba en disippel om å legge hendene på Paulus. Det var ingen ledere der da Paulus ble døpt. Gud bruker hvem som helst. Barnabas og Paulus fikk forøvrig sitt første misjonskall sammen. Gud kan snakke til enkeltpersoner, til flere personer på én gang eller til hele menigheten.
Prøving
Ingen ur-kristen kunne trumfe igjennom sitt syn i menigheten. Hvis noen mente at Den hellige ånd hadde gitt en beskjed som involverte menigheten, måtte dette legges frem for menigheten til prøving. I dag har vi laget hierarkier der det er fare for at beskjedene ikke kommer frem, og at de ikke blir prøvet.
Mikrobiskoper
En biskop/eldste/prest/pastor eller hva man velger å kalle det, var opprinnelig en kristen person som inviterte til hussamlinger. Det var ikke kirkesamfunn eller bybiskoper i menighetslivet blant de urkristne. Husmenigheter er derfor mer bibelsk enn dagens tradisjonelle menigheter.
Kvinnelig eldste
En del norske frimenigheter sier nei til kvinnelige eldste. Men Paulus kaller hussamlingene hjemme hos Priska for menighet. Hun var altså eldste.
Ikke medlemskort
Da Filip (som hverken var biskop eller apostel) døpte hoffmannen, ble hoffmannen stående igjen alene uten medlemsskap i en lokal menighet. Hoffmannen fikk med troen og dåpen tilhørighet i den universelle organiske menighet.
Fordi fellesskap er viktig, må vi gjette at hoffmannen søkte sammen med andre kristne da han kom hjem fra den lange reisen. Men det var altså ikke en betingelse at kristen vekst skulle skje ut fra en modermenighet som lager menighetsfilialer under seg.
Du kan gjøre det samme
Hvis du er kristen, da kan du altså invitere til kristen hussamling, det kalles menighet, og du kan invitere til nattverd, og du kan døpe, og du kan evangelisere. Men selv om alle kristne har "alle rettigheter", er det ikke noe press om at alle skal gjøre alt. Ulike tjenester/gaver får sin naturlige plass i menighetslivet. I tillegg kan man bli enig om at enkelte har en spesialtjeneste. Men det betyr ikke at disse bestemmer over de andre. Det er heller ingen plikt til å bruke hjemmene selv om de urkristne gjorde det. Bruk gjerne andre bygninger. Men det er praktiske, økonomiske, mellommenneskelige, vekstmessige og tradisjonsmessige fordeler ved å bruke hjemmene. I tillegg til hjemmene er det selvsagt fint med også andre kristne engasjement.
Kommentarer