Av Sjur Jansen
I dag er det få som er i en livsutvikling i retning det allmenne prestedømme. Noe er fundamentalt galt i mange norske menigheter. Jeg tror det starter med at menighetene endrer rammene slik at man blir bedre sett. Da kan man komme inn i en god spiral. I dagens menigheter blir enkeltmennesker dårlig sett på grunn av tradisjoner som har dukket opp gjennom årenes løp. Man sitter for eksempel på benker i kirken og ser de andre i nakken. Prest eller pastor preker og gospelkor synger. Enveiskommunikasjon.
Måltid er viktig for fellesskap
Løsningen er å gå tilbake til en samlingsform som beskrives i Det nye testamentet: Man møttes i hjemmene rundt et måltid. Det fantes ikke kirker den gangen.
I hjemmene
Ved å samles rundt et måltid i et hjem, blir alle sett. Å bli sett er en forutsetning for utveksling av kjærlighet, for god undervisning, for selv å bli med i det allmenne prestedømme.
Alle er prest
Ved å fjerne topp-prest og topp-pastor, som det ikke er bibelsk dekning for å ha, vil flere i menigheten føle ansvar. Da kan de ekte hyrdene komme i tjeneste. De som ikke går foran og preker og lager store kirker, men de som går bakerst og bærer de minste sauene.
Direktetjenester
Ved at samlingen ikke ligger under stormenigheten, er man friere til å gi håndsrekning til hvem man vil. Man er ikke bundet av store visjoner, tradisjoner, aktiviteter og ledere. Slik kan naboen eller noen i husmenigheten oppleve mer kjærlighet enn under dagens tradisjonelle modell.
Dette betyr ikke at alle store samlinger skal kuttes ut. Også storsamlinger er bra. Men tyngdepunktet bør flyttes til de små samlingene. Og den hierarkiske strukturen bør fjernes.
Selvstendige husgrupper
Enkelte har teologiske motforestillinger mot hussamlinger som ikke ligger under en stormenighet. Men storbiskopene og hierarkiene dukket først opp i 2. og 3. generasjons kristne. Det fins forøvrig ikke ett vedtak i Det nye testamentet som er fattet av en biskop (pastor) alene eller av en gruppe av eldste alene. Alle beslutninger ble tatt av menigheten i fellesskap.
Husmenighet light
Selv om du skulle være tilhenger av hierarki-opplegget som dukket opp i etterbibelsk tid, er det mulig å legge tyngdepunktet i ikke-hierarkiske hussamlinger. For eksempel kan hussamlingene ha månedlig kobling til en tradisjonell menighet med pastor/prest-hierarki. De tre andre ukene styrer husgruppen seg selv. En slik husmenighet kan man kalle "husmenighet light".
Husmenighet er selvstendig og har ikke formelle bånd til andre menigheter, kun organiske. Både nattverd, dåp osv, skjer i husmenigheten. I husmenighet light har noen i hussamlingene et formelt medlemskap i en tradisjonell menighet. Men tyngdepunktet i deres kristenliv ligger i hussamlingene som styrer seg selv uten innblanding fra en mormenighet. Nattverd og dåp kan da eventuelt legges i den tradisjonelle menigheten man har medlemsskap i, mens fellesskap, bønn, bibelstudier og håndsrekninger skjer i hussamlingene.
I dag er det få som er i en livsutvikling i retning det allmenne prestedømme. Noe er fundamentalt galt i mange norske menigheter. Jeg tror det starter med at menighetene endrer rammene slik at man blir bedre sett. Da kan man komme inn i en god spiral. I dagens menigheter blir enkeltmennesker dårlig sett på grunn av tradisjoner som har dukket opp gjennom årenes løp. Man sitter for eksempel på benker i kirken og ser de andre i nakken. Prest eller pastor preker og gospelkor synger. Enveiskommunikasjon.
Måltid er viktig for fellesskap
Løsningen er å gå tilbake til en samlingsform som beskrives i Det nye testamentet: Man møttes i hjemmene rundt et måltid. Det fantes ikke kirker den gangen.
I hjemmene
Ved å samles rundt et måltid i et hjem, blir alle sett. Å bli sett er en forutsetning for utveksling av kjærlighet, for god undervisning, for selv å bli med i det allmenne prestedømme.
Alle er prest
Ved å fjerne topp-prest og topp-pastor, som det ikke er bibelsk dekning for å ha, vil flere i menigheten føle ansvar. Da kan de ekte hyrdene komme i tjeneste. De som ikke går foran og preker og lager store kirker, men de som går bakerst og bærer de minste sauene.
Direktetjenester
Ved at samlingen ikke ligger under stormenigheten, er man friere til å gi håndsrekning til hvem man vil. Man er ikke bundet av store visjoner, tradisjoner, aktiviteter og ledere. Slik kan naboen eller noen i husmenigheten oppleve mer kjærlighet enn under dagens tradisjonelle modell.
Dette betyr ikke at alle store samlinger skal kuttes ut. Også storsamlinger er bra. Men tyngdepunktet bør flyttes til de små samlingene. Og den hierarkiske strukturen bør fjernes.
Selvstendige husgrupper
Enkelte har teologiske motforestillinger mot hussamlinger som ikke ligger under en stormenighet. Men storbiskopene og hierarkiene dukket først opp i 2. og 3. generasjons kristne. Det fins forøvrig ikke ett vedtak i Det nye testamentet som er fattet av en biskop (pastor) alene eller av en gruppe av eldste alene. Alle beslutninger ble tatt av menigheten i fellesskap.
Husmenighet light
Selv om du skulle være tilhenger av hierarki-opplegget som dukket opp i etterbibelsk tid, er det mulig å legge tyngdepunktet i ikke-hierarkiske hussamlinger. For eksempel kan hussamlingene ha månedlig kobling til en tradisjonell menighet med pastor/prest-hierarki. De tre andre ukene styrer husgruppen seg selv. En slik husmenighet kan man kalle "husmenighet light".
Husmenighet er selvstendig og har ikke formelle bånd til andre menigheter, kun organiske. Både nattverd, dåp osv, skjer i husmenigheten. I husmenighet light har noen i hussamlingene et formelt medlemskap i en tradisjonell menighet. Men tyngdepunktet i deres kristenliv ligger i hussamlingene som styrer seg selv uten innblanding fra en mormenighet. Nattverd og dåp kan da eventuelt legges i den tradisjonelle menigheten man har medlemsskap i, mens fellesskap, bønn, bibelstudier og håndsrekninger skjer i hussamlingene.
Kommentarer