Når de første kristne brukte ordet disippel, så mente de disippel av Jesus, ikke disippel av pastorer eller apostler, det viser disse tekstene fra Det nye testamentet:
- Jesus sa: "Ved dette skal de forstå at dere er mine disipler."
- Apg skriver: "Saulus raste fremdeles mot Herrens disipler og truet dem på livet."
- Apg skriver: "Det var i Antiokia disiplene første gang ble kalt kristne."
Kursiveringene er mine.
Hvis det fantes ledere over disiplene, er det merkelig at Saulus ikke bryr seg om lederne, men bare forfølger dem som er nederst på rangstigen. Løsningen er selvsagt at det fantes ikke rangordninger.
Saulus blir etter hvert selv kristen, og senere blir han nesten steinet til døde. Når mobben steiner Paulus, og disiplene slår ring om ham, så er det snakk om andre kristne, ikke eventuelle disipler av Paulus.
Når Barnabas og Paulus blir en lang tid hos disiplene i Antiokia, så må det leses slik: De ble en lang tid hos de kristne i Antiokia.
Antiokia ble kristnet før Paulus kom dit.
Denne forståelsen av ordet disippel gir føringer for hvordan man organiserer menighetslivet i dag.
Kommentarer