Aftenposten skriver om begravelser. Folk ønsker å bruke sanger som prest og organist ikke liker. Lederen av Kirkerådet, Nils Tore Andersen, svarer avisen at prester og organister bør være romslige, men hvis man vil ha en kristen begravelse, må man følge de regler kirken har for slike ting.
Autoriteten er altså ikke Bibelen, men Kirkens egne regler som den har funnet på? Vel, det er ikke sikkert Andersen ordla seg akkurat slik avisen skriver. Det kan jo være at han sa "kirkelig" og ikke "kristen". Mitt poeng er at begrepet "kristen begravelse" ikke fins i Bibelen, like lite som "kristen fødsel" eller "kristen bursdag" eller "kristent bryllup" fins i Bibelen.
Man må gjerne koble ordet kristent til noe annet, det betyr i tilfelle at man tar med seg en kristen dimensjon, for eksempel bønn, opplesing fra Bibelen, omsorg eller annet, inn i situasjonen. Men det er ikke Den norske kirke som har monopol på hva som er kristelig.
Er det ønske om en kristen begravelse, behøver man hverken prest, kirkebygning eller Den norske kirke.
Når det er sagt, setter jeg selvsagt pris på alle prester som gjennom årene har trøstet og hjulpet sørgende. Det må være lov å ha to tanker i hodet på en gang.
Kommentarer