søndag 21. september 2008

Er det biskopene som er Tradisjonen?

Mange henviser til Tradisjonen for å finne hva som er kristne verdier og tro. Men begrepet Tradisjonen er diffust. Noen ganger tenker man på kirkemøtene, andre ganger på hva brevene som oldbiskopene skrev. Har tradisjonstilhengerne en definisjon på begrepet? Det ene dagen er Tradisjonen lik Den hellig ånd. Den neste dagen er Tradisjonen lik Kirken med stor k. Den ene kvelden er Tradisjonen lik den ortodokse tradisjonen. Den andre kvelden er Tradisjonen lik den katolske tradisjonen.

Allerede i år 155 ble Tradisjonen delt i to løp da man kranglet om hvilken dag man skulle ha påske. Kirkemøtet i år 325 forsøkte så å få samling rundt den påsketradisjonen som man i vest hadde. Flertallet gikk inn for dette, men et mindretall holdt på tradisjonen i øst, dermed forble Tradisjonen delt. Et spørsmål er altså: Hvilken tradisjon snakker man om når man bruker begrepet Tradisjonen?

Og hva med dem som ikke kranglet? Er ikke de med i Tradisjonen? Hvordan defineres de i tilfelle ut? Hvilke prinsipper brukes for å definere noe inn eller ut av Tradisjonen? Hva med alle biskopene som ikke møtte opp til kirkemøtene opp gjennom kirkehistorien? Stort sett var det svært få biskoper som faktisk møtte opp til kirkemøtene. Skal man legge vekt på dokumentene etter de som ikke møtte opp, eller etter de som møtte opp?

Og hvorfor skal man stole på Tradisjonen når den ombestemmer seg? På 1500-tallet fjernet den katolske kirke en del bøker fra deres bibel. Hadde Tradisjonen tatt feil frem til da?

Det fins gamle skrifter fra menigheter, biskoper og anonyme kristne. Hvilke skrifter i kirkehistorien er innenfor Tradisjonen og hvilke er utenfor? Er det Kirken med stor k som er innenfor, altså den organiserte kirke, eller er det kirken med liten k som er innenfor, altså alle kristne og det allmenne prestedømme?

Jeg etterlyser en definisjon på hva Tradisjonen er, og hvordan man avgjør hva som er innenfor og utenfor. Uten en definisjon er begrepet ubrukelig.

Ingen kommentarer: