Da Paulus sa at mannen er kvinnens hode, gikk han inn for full likestilling

"Mannen er kvinnens hode", skriver Paulus to ganger i Det nye testamentet (NT). Hva i all verden mener han med det? Han skriver jo et annet sted at kvinnen skal være sjefen på familiegården, og han skriver "her er ikke kvinne eller mann" og mye annet som viser full likestilling?

Under skal jeg skrive om hodetekstene til Paulus og komme med en helt annen tolkning enn den vanlige som er at mannen skal være sjefen til kona, men aller først litt om mannens liv i antikken:

For en vanlig gresk mann i antikken, hvis han ikke var en slave, var livet omtrent slik: Slavene fikset jobben og kona sørget for huset. Han selv tuslet rundt og hadde filosofiske og politiske samtaler med andre menn. En vanlig mann kunne ha minst tre kvinner, helt åpenlyst: En selskapsdame (hetaera), en prostituert og en kone.

Også selskapsdamen var prostituert, men hun hadde utdannelse og kunne delta i filosofiske samtaler på fest. Generelt fikk ikke kvinner utdannelse i antikken. For å få anledning til utdannelse, måtte selskapsdamen si fra seg retten til å gifte seg og til å bære frem greske barn (som hadde rett til borgerskap). Antagelig kunne hun også ha egen økonomi, drive forretninger og til og med ha tjenere, men jeg vet ikke hvor vanlig dette var. Et rettsdokument fra den tiden handler om en heterae som var rik og hadde to tjenere.

Slike selskapsdamer hadde ikke juridiske bindinger til mannen i form av å være nr 2-kone slik konkubiner var i enda tidligere tider.

En vanlig mann kunne gjerne føre samtaler med en heterae, mens kona derimot var for ham helt uinteressant. Hun var omtrent som en slave i sitt forhold til mannen, men hadde en del å si når det gjaldt husholdningen.

Det var ikke så rart om kona hatet de to andre kvinnene i mannens liv. Festingen foregikk i mannens avdeling i huset. Der var det vindrikking, fremføring av dikt, sanger og foredrag, samtaler med andre menn og selskapsdamer, leking, og mannen kunne ligge med både selskapsdamen og andre prostituerte.

Kristne menn derimot, skulle holde seg til én kvinne, og elske sin kone som seg selv. Det er budskapet flere steder i NT. For et vanvittig inntrykk dette må ha gjort på en ikke-kristen kone hvis mannen plutselig ble kristen. Før var det selskapsdamen som fikk all oppmerksomheten, men nå dukket hun ikke lenger opp.

Når den kristne mannen skulle elske kona som sin egen kropp, måtte dette også innebære bevegelsesfrihet for kona. Når han kunne gå fritt omkring med sin kropp, burde hun kunne gjøre det samme, i den grad samfunnet ellers tillot det.

MANNEN VAR KVINNENS KILDE, IKKE OVERHODE
De to såkalte hodetekstene til Paulus, som sier at mannen er kvinnens hode, brukes ofte til å hevde at mannen skal bestemme over kvinnen. Men egentlig handler de om dette:
• Det kristne idealet er full likestilling
• Jesus som tjener er forbildet
• Kvinner har like mye autoritet i åndelige spørsmål som menn
• Undertrykte som er låst i et maktforhold, har en viss sjanse til å overbevise maktpersonen til å bli en kristen

Ordet hode som er i bruk på gresk i denne bibelteksten, heter kefale. Det hadde på den tiden ikke betydningen overhode, da brukte man i tilfelle andre ord. Overhode-betydningen dukket opp senere. Ordet kefale betydde enten den fysiske kroppsdelen hode, eller kilde/opphav. Det siste i forbindelse med en elv, for eksempel.

MYE Å TA STILLING TIL

Tekstene er i utgangspunktet vanskelige fordi det er mange forhold man må holde øye med når man leser. Snakker Paulus om menn og kvinner generelt? Eller om kristne ektepar? Eller om ektepar der kun den ene var kristen? Hvis det siste, må man huske på at samfunnet hadde gitt menn og kvinner et helt ulikt utgangspunkt. Menn hadde fått tildelt makt kulturelt og juridisk. Kvinner var omtrent som slaver i forhold til sin mann. Hvis Paulus snakker til blandingsektepar, da er det naturlig å gi helt ulike råd til menn og kvinner. Ikke ulike råd fordi det er snakk om to kjønn, men ulike råd fordi den ene parten hadde makt og den andre ikke.

Når det gjelder teksten til Peter, kommer det tydelig frem at han snakker til kvinner som er gift med ikke-kristne menn, og antagelig gjør Paulus det samme. I den ene hodeteksten skriver nemlig Paulus straks etter om forhold der den kristne er fanget av maktpersoner, det vil si slaver/slaveeiere. Det kan også være at han i den ene hodeteksten snakker om blandingsektepar og i den andre snakker om menn og kvinner generelt. De er jommen ikke enkle disse tekstene.

Hvis det er tilfelle at Paulus snakker om kristne kvinner gift med ikke-kristne menn, må man konsentrere seg når man leser. For da henvender han seg antagelig straks etter til kristne menn gift med ikke-kristne kvinner. Argumentene i tekstene blir da satt ut fra to helt forskjellige posisjoner. Ikke bare bytter han på hvem som er kristen i forholdet, men også hvem som av samfunnet hadde fått en maktposisjon. Som om ikke dette var nok å holde øye med, så blander Paulus også inn forholdet mellom Gud og Sønnen, samt skapelsen av mann og kvinne. Ja, det er enda mer å holde øye med, for eksempel forholdet Kristus og menigheten.

I tillegg må man forsøke å finne ut hvilke situasjoner Paulus sikter inn på, er det snakk om menighetsliv eller ekteskap? Antall parametre begynner å bli litt for mange til å si noe skråsikkert. Men jeg har noen forslag til tolkninger, og de viser full likestilling. Da mener jeg ikke "kvinne og mann er like mye verdt, men mannen har det siste ordet", men jeg mener full likestilling både i ekteskap og menighet.

Det er to hodetekster, den ene er i Korinterbrevet 11:3-16, den andre er i Efeserbrevet 5:21-33. Noen argumenter er like i begge, mens andre argumneter er forskjellige.

Korinterbrevet 11:3-16: Paulus og kvinnehår
Mange tolker Paulus til at han mente at kvinner skal ha sin ektemann som sjef og at kvinner skal ha på seg hodesjal for å vise dette når det er menighetssamling. Dette klinger dårlig sammen med Paulus-tekster som sier at mannen er ikke uavhengig kvinnen og kvinnen er ikke uavhengig av mannen, og at mannen eier kvinnens kropp og kvinnen eier mannens kropp.

Det er et viktig gresk ord i hodeteksten, det er exousia. Det betyr i følge bibelleksikon: å ha kraft til å velge, frihet til å gjøre det man selv ønsker, tillatelse, fysisk og psykisk styrke, være privilegert, ha autoritet og innflytelse, posisjon til å lede.

I det samme brevet som Paulus skriver om kilde/hode/kefale, brukes ordet exousia/frihet/autoritet på denne måten (forkortet av meg):

1 Kor 7:37: Ha kraft over sin egen vilje
1 Kor 8:9: Din egen frihet må ikke føre andre til fall
1 Kor 9:4: Retten/friheten til å spise og drikke
1 Kor 9:5: Retten/friheten til å ta med en ektefelle på misjonsreise
1 Kor 9:6: Retten/friheten til å slippe å jobbe
1 Kor 9:12: Andre må ikke bli en del av det som har makt over deg
1 Kor 9:18: Paulus er fri/har myndighet i evangeliet og ikke underlagt noen
1 Kor 11:10: Kvinner bør/må bære frihet/myndighet på/over hodet, for englenes skyld
1 Kor 15:24: Når Jesus fjerner alle makter og myndigheter, skal vi alle stå igjen med frihet (og styrke)

Ordet exousia betyr altså ikke andres autoritet, men din egen autoritet, rett og frihet. Eller i kristen sammenheng: den autoritet hver og en av oss har fått i Jesus/evangeliet. I hodetekstene står det at kvinner skal vise denne frihet/myndighet, de skal bære den på hodet. Det er et fantastisk budskap til de undertrykte kvinnene i antikken – og til mange kvinner i dag.

Teksten kan ikke bety at kvinner skal bære mannens autoritet på hodet. Da må man i tilfelle finne teologiske løsninger på de åtte andre gangene ordet exousia er brukt i samme brev.

Det er mange parametre å holde øye med i denne hodeteksten:

• Ulike grupperinger, for eksempel gnostikere og loviske jøder, presset på i de ferske menighetene og kom med alternative læresyn. Paulus argumenterer noen ganger mot slike grupper, man må ta stilling til om han gjør det denne gangen, og eventuelt hvilke grupper det er snakk om.

• På gresk er kvinne og gift kvinne samme ord. Det samme gjelder for menn. Noen ganger i NT indikerer dog «din mann» eller «din kvinne» at det er snakk om ekteskap. Det er ikke noe «din» i denne teksten. På den annen side kommer Paulus med eksempler fra skapelsen, og da er det ikke så langt unna å tenke på mann og kvinne som ett.

• Det er brukt to ulike greske ord som på norsk er oversatt til ett ord: dekke. Samtidig bruker norsk oversettelse to ulike norske ord for ett og samme greske ord! Viktige poenger kan være tapt i norsk oversettelse. «Noe på hodet» kan for eksempel bety å ha hår på hodet, ikke nødvendigvis ha noe oppå håret.

• Kulturen på den tiden var slik at kvinner signaliserte mye med håret. For eksempel luksusprostituerte, det vil si selskapsdamene som ble kalt hetaeraer, farget håret blondt. Andre prostituerte, antagelig fattige prostituerte, samt gnostiske kvinner, klippet enten av seg håret, eller hadde det kort. Det fantes også sex-prestinner i det religiøse landskapet. Vanlige rike kvinner derimot brukte mye tid på håret, med frisyrer, hårpinner, hårnett av gull, noe som ga status.

• Jødiske menn var forpliktet til å ha noe på hodet under bønnesamlinger.

• De avsluttende ordene til Paulus kan tolkes flere veier: «En slik skikk har ikke vi.» Det kan bety både ja eller nei til hodeplagg. Eller ja eller nei til kort hår. Eller til og med nei til krangling om detaljer.

• Argumentasjonen til Paulus tar utgangspunkt i to religiøse handlinger: Bønn og profetering. Det indikerer at oppfordringen ikke gjelder ellers i livet, for eksempel i ekteskapet eller ellers i menighetslivet. Samtidig hentes eksempler fra skapelsen, hvorfor det?

• Paulus blander inn engler midt i argumentasjonen.

• Teksten i denne hodeteksten nevner ikke ordet underordning. Paulus sier derimot at kvinnen skal, med sitt hår, bære myndighet/rett til å lede på hodet.

• Paulus svarer på brev fra korintermenigheten. Det er mulig noen setninger er sitater fra korinternes brev, og ikke meningsytringer fra Paulus.

• Paulus driver ordspill i andre tekster, og kan muligens gjøre det også i hodeteksten.

• Hva menes med ordet hode (kefale), hodeskalle eller kilde/opphav?

• Og er det snakk om kristne ektepar, blandingsektepar, eller menn/kvinner generelt, eller kanskje ulike forhold i samme brev?

Man kan bli svimmel av alle parametrene. Velger man tolkning av én setning, må man sjekke om den stemmer med alle de andre. Det er fire poenger jeg selv legger vekt på:

• Paulus bruker uttrykket «i Herren». I den delen av teksten kommer likestillingspoenget godt frem. Man kan ha ulike oppfatninger om skapelsen, men «i Herren» er det uansett likestilling.

• Håret er bra nok som dekke, sier Paulus. Ergo kan vi i det minste slippe mas om hodeplagg!

• «Bære myndighet/rettighet» passer med det Paulus sier ellers om likestilling.

• Døm selv! sier Paulus. Eller: Tenk selv. Vi skal ikke la oss drukne av detaljer om frisyrer og slikt.

Korinterne har altså skrevet til Paulus (se kapittel 7 i Korinterbrevet) og har antagelig sagt at de ikke har endret lære eller verdier (se kapittel 11 hvor Paulus svarer med å rose dem fordi de har holdt fast på læren), samtidig ønsker korinterne antagelig hans syn på hodeplaggsaken og kan ha stilt ham konkrete spørsmål i brevet.

Hvis det var snakk om pressgrupper, kunne det være for eksempel jøder og gnostikere. Gnostikerne hadde en lære som gikk ut på at kvinnen ble skapt først. Jødene var loviske med mange regler man skulle følge, og mente at mannen var sjefen. Paulus derimot sto for likestilling, han mente at kvinnen eier mannens kropp og mannen eier kvinnens kropp. Og som han sier i hodeteksten: «Men i Herren er ikke kvinnen uavhengig av mannen, og mannen er ikke uavhengig av kvinnen. For som kvinnen ble til av mannen, blir mannen født av kvinnen, men alt er fra Gud.» Dette presiserer han fordi det foregående avsnittene kan misforstås.

Paulus starter med å nevne skapelsesrekkefølgen, der kvinnen er skapt av mannen (av mannens side, noe som for øvrig indikerer likestilling) og at mannen dermed er hennes kilde/opphav (kefale) til liv. Så kommer Paulus med et «men/og». Han forklarer at «i Herren» spiller ikke skapelsens rekkefølge noe og heller ikke hvem som er opphav til hvem, for «alt er av Gud».

Enkelte vil sikkert protestere på forrige avsnitt fordi kilde/opphav kan lage problemer for treenighetslæren. Den læren går ut på at Gud består av tre personer, et fellesskap av Fader, Sønn og Den hellige ånd, og at alle de tre har eksistert fra evighet av, dermed kan ikke den ene være kilde/opphav til den andre.

Greit, men Paulus sier ikke «Kristi hode/kilde er Faderen», han sier «Kristi hode/kilde er Gud». Dermed kan kilde gjerne være riktig ord. Man kan se for seg at Treenigheten, inklusiv Kristus, bestemmer seg for at nå skal Kristus gjøre sin oppgave på jorda. Fordi alle tre i fellesskapet er like smarte og like mye fylt av kjærlighet, er de ett. Dette kan forresten ligne på idealene for menighetslivet der beslutninger skal skje i konsensus og frivillighet og der alle tenker likt om kjærlighet. Hvis alle tenker likt om kjærlighet, da «må» man følge forslagene de andre kommer med, for forslagene er jo genialt riktige.

Vi spør gjerne etter kilden: «hvor starter denne elven?» eller «hvem fant på denne ideen egentlig?» eller «hvor kommer byggematerialene fra?» Dette kan bety at Gud, altså Treenigheten, er kilden til Kristus. Og mannen er kilden til kvinnen, for kvinnen ble skapt av mannens side (likeverdige byggematerialer).

Våre bilder på Gud blir selvsagt elendige forenklinger og gjetninger. Og kanskje har vi gått for langt i å kalle Gud for tre personer. Det indikerer tre personer som har ulike meninger og verdier, og da legger vi opp til intern debatt i treenigheten, og det er meningsløst. Man kan videre med det tro at bare en tredjepart av Gud ofret seg på korset.

Andre bilder på Gud er at det er den samme personen som opptrer med ulike klær. Jakten på et godt bilde må vi fortsette med, våre ord er for fattige, mitt poeng er at man ikke kan avvise at ordet kefale betyr kilde, eller kan bety kilde, og at dette kan være riktig tolkning, noe som betyr at argumentasjonen til Paulus ikke har noe med makthierarki å gjøre.

At treenigheten sender seg selv til jorda, betyr ikke at Kristus for første gang eksisterer i det Maria blir gravid. Kristus kan ha eksistert i treenigheten som en åndelig dimensjon fra evighet av. Men i det Maria blir gravid, kan det bety at treenigheten har omskapt seg til en fysisk skikkelse som har et oppdrag i et historisk øyeblikk. Slik kan man snakke om at kilden til Kristus er Gud.

Man kan filosofere i årevis over treenigheten og lete etter et bedre beskrivende bilde, og jeg har sikkert ikke klart å holde meg unna noen språklige teologifeller i avsnittene foran, men poenget mitt denne gangen er at man ikke skal være for rask med å avfeie at kefale mest sannsynlig hadde betydningen kilde.

Man må for øvrig ikke glemme at et annet sted oppfordrer Paulus gifte kvinner til å være husherrer, et bilde som ellers i NT brukes om Gud selv! Det virker nesten som at Paulus mener kvinner skal være sjefen. Men man kan ikke se isolert på bibelvers, man må sammenligne med flere vers. Det gjelder også her. Ved å sammenligne med andre bibelvers, er det mer sannsynlig at Paulus tar opp et kilde-poeng enn et makt-poeng i denne hodeteksten.

Jødiske menn var altså forpliktet til å ha noe på hodet under jødiske bønnesamlinger. Dette skulle minne dem om at Gud førte dem ut av fangeskapet i Egypt. Det kan være at Paulus mente at kristne ikke-jødiske menn som hadde noe på hodet under bønnen, signaliserte at de ville være jødiske, det vil si at de signaliserte at de ville følge den jødiske loven/skikken og mente at de ikke kunne være fri til å følge sin egen kultur. Og at de videre med et slikt hodeplagg signaliserte at Kristus ikke er viktig eller ikke er så radikalt frigjørende som det Paulus mente. Derfor mente han at mennene ikke burde be med noe på hodet.

Paulus skriver et annet sted at «her er ikke jøde eller greker». Ergo skulle man ikke som kristen greker ha plikt til å følge jødiske lover/kultur. Hvis man som kristen greker hadde på seg jødisk religiøst hodeplagg i samlingene, anerkjente man ikke Kristus som sin kilde til liv.

Når det gjelder gnostikere, mente de som sagt at kvinnen ble skapt først. Det kan være at Paulus forsøker å rydde opp i ulike problemstillinger samtidig, og at han argumenterer mot kristne menn som begynner å følge jødiske regler, og mot kristne kvinner som begynner å anerkjenne gnostisk skaperrekkefølge. Å ha noe på hodet for en kristen mann var som å si: «Nei, Jesus er ikke min kilde». Å ha kort hår var for en kvinne å si: «Jeg tilhører en gnostisk sekt som ikke anerkjenner en skapelse der mannen er kilde til kvinnen, vi tror dermed ikke på den skapelseshistoren som de kristne tror på».

Den gnostiske skapelseslæren gikk ikke bare ut på en annen rekkefølge i skapelsen, men at kvinner skulle herske over menn. Å ha kort gnostisk kvinnehår i menighetssamlingen, signaliserte altså ikke at de var uenig i noe som var ganske uviktig teologisk, altså om mann eller kvinne ble skapt først, men det signaliserte noe mye viktigere: feil verdier. De signaliserte at kvinner skulle herske over menn, og at menn generelt er dumme. For den gnostiske læren gikk ut på at kvinner hadde fått tak i hemmeligheter i skapelsen, og disse hemmelighetene skulle de lære opp mannen i. Mannen var mindreverdig.

Men det kan også være at spørsmålet ikke dreier seg om gnostikere, men om prostituerte, for også de hadde kort hår. Eller det kan være at Paulus tar opp mange spørsmål på en gang. Eller at han tar opp ulike poenger i de to hodetekstene. Jeg tror ikke at jeg er helt i mål med mine tolkninger, men jeg mener det er god åpning for at hodetekstene ikke skiller seg fra de andre tekstene til Paulus der han går inn for full likestilling.

Her er hodeteksten i 1. kor 11, med mine kommentarer i klammer:
«Dere skal ha ros for at dere husker på meg i alt og holder fast på de overleveringene jeg har gitt videre til dere. Jeg vil dere skal vite at Kristus er enhver manns hode/kilde, mannen er kvinnens hode/kilde, og Kristi hode/kilde er Gud. [Paulus sier nei til gnostisk skapelsesrekkefølge.]

En mann som ber eller taler profetisk med noe på hodet, fører skam over sitt hode/kilde. [For en slik mann uttrykker at han holder seg til den jødiske loven/skikken og ikke til Kristus].

Men en kvinne som ber eller taler profetisk med utildekket hode [ikke ha hår eller noe som helst], fører skam over sitt hode/kilde. [For dette signaliserer at kvinnen mener at hun i følge gnostisk skapelseslære skulle herske over menn generelt.]

Det er jo akkurat det samme som å være snauklipt. [Og det ville i tilfelle signalisere at hun er en prostituert og dermed ikke ærer sin ektemann.] Hvis en kvinne ikke vil ha noe på hodet, kan hun like godt klippe av seg håret! Men når det nå er en skam for en kvinne å klippe eller barbere av seg håret, da må hun ha noe på hodet.

Mannen skal ikke dekke hodet, for han er Guds bilde og ære. Men kvinnen er mannens ære. For mannen ble ikke til av kvinnen, men kvinnen av mannen. Mannen ble heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens. Derfor skal kvinnen for englenes skyld ha noe på hodet, som et myndighetstegn [Kvinnene skal signalisere sin egen frihet/rett/autoritet som de har i Kristus. Det er her ordet exousia brukes, ordet som åtte ganger i samme brev brukes på en slik måte at det må bety kvinnens egen myndighet, og ikke at at mannen er hennes myndighet].

Men i Herren er ikke kvinnen uavhengig av mannen, og mannen er ikke uavhengig av kvinnen. For som kvinnen ble til av mannen, blir mannen født av kvinnen, men alt er fra Gud. [Man kan mene hva man vil om skapelsen eller andre forhold, men som kristen, «i Herren», så er det likestilling].

Bedøm selv! Sømmer det seg for en kvinne å be til Gud uten noe på hodet [= uten hår]? Lærer ikke selve naturen dere at det er en skam for mannen å ha langt hår, mens det for kvinnen er en ære? For håret er gitt henne (i stedet for) som slør.

Hvis noen vil lage strid om dette, så husk at en slik skikk har ikke vi [de kvinnelige apostlene eller andre kvinner som samarbeider med Paulus, bruker ikke slør og de klipper ikke håret kort slik som prostituerte, gnostikere eller kvinneprestene i sex-templene], og heller ikke Guds menigheter [sånn er det også ellers blant kristne].»

Vers 15 bør oversettes til «For håret er gitt henne I STEDET FOR slør.» For det står et anti i teksten.

Helt frem til den setningen har Paulus brukt katakaluptos for hodesjal. Men i den siste setningen bruker han ordet peribolaios, som er et generelt ord for å pakke rundt. Paulus må mene at kvinnens hår er bedre enn hva som helst annet. En enda bedre oversetting kan være: «For håret er gitt henne i stedet for enhver variant av innpakning.»

La meg gå til et annet sted i NT: Hvis du som kvinne tvinges av pastoren din til å ha hodeplagg i menighetslivet, kan du lese Lukas kapittel 7. Der er det en kvinne med langt hår som vætet føttene til Jesus med sine egne tårer og tørket tårene med sitt eget hår. Hun hadde altså ikke noe hodeplagg å tørke med. I møte med Jesus er det altså helt ok uten hodeplagg. Ikke la pastoren din overprøve Jesus. La heller ikke pastoren din overprøve Paulus som sier at håret er I STEDET FOR hodeplagg-innpakning.

Skal vi flytte denne undervisningen inn i vår tid, kan det være at man bør tenke litt gjennom hvilken tekst man har på t-skjorten sin. Eller rett og slett passe på at man ikke signaliserer for omverdenen at man som kristen blåser i Jesus, at man blåser i det andre kjønnet eller at man blåser i sin egen ektefelle. Vel, nå er vel ikke poenget selve signalene, men at man ikke har de verdiene som signalene uttrykker.

I 1. Tim 2 mener Paulus at kvinner ikke skal være opptatt av smykker og dyre klær. I den forbindelse nevner han flettet hår, eller muligens hårnett, som noe negativt. På den tiden var det gjerne håret man kunne bruke til å vise status. Hårnett av gull pluss timer i frisørstolen kunne dessverre være idealet før man dro på kristen menighetssamling. Slik er det dessverre mange steder også i dag i kristne sammenhenger. Dette er feil verdier, mener Paulus. Han mener ikke å komme med noe forbud mot pent hår, men mener vi bør fokusere mer på gode gjerninger enn å være opptatt av egobasert gull, glitter og posisjoner.

Siden Paulus er mot hårfletter (og antagelig oppsatt hår etter timer i frisørstolen) i 1. Tim 2, indikerer det at Paulus mener håret gjerne kan henge fritt. Men han er egentlig ikke opptatt av detaljer om håret skal være slik eller sånn. Det er ikke det som er budskapet til Paulus. Budskapet er: «Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp.» Og: «Jeg har lov til alt, men jeg skal ikke la noe få makt over meg.» Dette er Paulus-sitater fra 1. Korinterbrev.

Også Peter var mot gull, glitter og innviklede frisyrer som skulle imponere. Han nevner dette til kristne kvinner som var gift med ikke-kristne menn. Poenget var at gull og glitter ikke ville overbevise mennene om å bli kristne.

Jeg har foreløpig ikke funnet detaljene i frisyrene mellom fattige prostituerte, gnostiske kvinner og sex-prestinner. Altså hvem som klippet håret kort og hvem som eventuelt barberte seg helt på hodet. Men en omtrentelig fellessnevner er kortklipt/snauklipt. Hva skjedde så hvis for eksempel fattige prostituerte ble kristne og dukket opp i menighetssamlingen? Kan det være at Paulus oppfordrer slike til å ha hodedekke som liksomhår inntil håret er vokst ut eller mens det er menighetssamling? Dette fordi kvinnen skal vise at hun er sin egen herre fordi hun er skapt ut av mannens like? Det kan være at hun ikke kom ut av prostitusjonen med en gang, kanskje en hallik styrte livet hennes. Men i menighetssamlingene kunne hun få lov til å signalisere at hun var sin egen sjef og at hun egentlig støttet skapelseshistorien der mann og kvinne er likestilt og ett.

Det er ikke lett å sette seg inn i bibeltekster når bibeloversetterne er prinsippløse. Norske bibler bruker for eksempel to ulike uttrykk for det samme greske ordet:

«Men en kvinne som ber eller taler profetisk med utildekket hode, fører skam over sitt hode. Det er jo akkurat det samme som å være snauklipt [keiro]. Hvis en kvinne ikke vil ha noe på hodet, kan hun like godt klippe av seg håret [keiro]!»

Så langt jeg forstår, er det snakk om det samme greske ordet, bortsett fra ulik kasus slik at den ene gangen er det snakk om å være snauklipt, den andre gangen er det snakk om å snauklippe seg selv. Ved å bruke to ulike uttrykk i norsk oversettelse, blir man forvirret til å tro at det er snakk om to forskjellige hårklipp, for eksempel at det ene betyr kort hår og det andre betyr omtrent skallet.

Snauklipp-ordet keiro er brukt om sauer som skal bli klippet, og om Paulus som hadde kort hår en periode fordi han hadde inngått et religiøst løfte. Ordet er, så langt jeg forstår, brukt her i NT:
keiramenov = Apg 18:18 (Paulus snauklipt)
keirasqai = 1 Kor 11:6 (kvinner snauklipt)
keirasqw = 1 Kor 11:6 (kvinner snauklippe seg selv)
keirontov = Apg 8:32 (Filip møter finansministeren)

Jeg fikk en tolkningsidé da jeg leste om Filip som møter en finansminster som leser i GT en profeti om Jesus:

«Lik sauen som føres bort for å slaktes,
lik lammet som tier når det klippes,
åpnet han ikke sin munn.
Da han var fornedret,
ble dommen over ham opphevet.
Hvem kan fortelle om hans ætt?
For hans liv er tatt bort fra jorden.»

GT-profetien blir oppfylt i NT i Matteusevangeliet kapittel 27 der Jesus før han blir korsfestet blir ført frem for landshøvdingen Pilatus. Jesus svarer ikke da Pilatus spør. Jesus blir i NT mange ganger omtalt som et lam, et offerlam.

Å bli snauklipt kan altså bety å være i andres makt og hender. Sauen har ikke noe den skulle ha sagt. Man, altså sauen, er ikke lenger herre over seg selv.

Vi kan altså se for oss halliker som snauklipte de kvinnene som jobbet for dem. Men man behøver egentlig ikke blande inn halliker for at snauklipt-bildet skal kunne brukes om folk som ikke er herre over seg selv. Antikkens prostituerte med snauklipt hår la livet i hendene på de som betalte dem.

Det snauklipte hodet var reklameplakat. For å signalisere at nå var de herrer over seg selv, kunne de enten la håret gro, eller dekke det til, det vil si skjule reklameplakaten. Paulus skriver at de må dekke til hodet som et tegn på myndighet. «Derfor skal kvinnen for englenes skyld ha noe på hodet, som et myndighetstegn.»

Myndighetsordet brukes også for eksempel om landets myndigheter. Men hvorfor blander Paulus inn engler? Ordet exousian brukes i forbindelse med engler i 1. Peter 3:21:

«Dåpen er ikke å vaske kroppen ren, men en god samvittighets pakt med Gud i kraft av Jesu Kristi oppstandelse – han som fór opp til himmelen og nå sitter ved Guds høyre hånd, etter at engler, myndigheter (exousian) og makter er underlagt ham.»

Rammen til hodetekstene er altså når kvinner ber eller profeterer, det står i teksten. Dette er åndelige dimensjoner. Det er snakk om at kvinner løftes opp av Kristus og gis myndighet i åndelige saker.

Hvis det var snakk om prostituerte, kan det være at de ennå ikke hadde kom ut av prostitusjonen. Det var ikke lett å slippe unna halliker eller å skape seg en normal inntekt i antikkens kvinnediskriminerende samfunn. Kanskje de fremdeles var slaver. Men i menighetslivet, og i uttrykket «i Herren», var det andre regler. Derfor sier Paulus «Her er ikke slave eller fri». Andre steder i brevene forstår man at det var ikke slik at hvis man ble kristen så slapp man å være slave. Men i hjertet, og blant andre kristne, så var man fri.

Jesus åpner sin gjerning med å forkynne at han skal rope ut et godt budskap for fattige, der fanger og undertrykte skal få frihet (Lukas 4:17). Er det denne myndighet, dette privilegium, denne frihet, som Paulus oppfordrer kvinner til å bære på hodet?

Et annet sted oppfordrer Paulus kvinner til å være husherrer. Da gjaldt det bondegården. Å bære myndighet på hodet er i samme gate. Men nå gjelder det åndelige saker. Når kortklipte prostituerte kvinner kom inn i menigheten, ville kanskje andre i menigheten se ned på dem. Det er de som Paulus og Peter fyrer løs på i andre sammenhenger, nemlig de som var opptatt av posisjoner og fine smykker. Men Paulus sier at hvis noen har klipt av deg håret akkurat som man gjør med sauer der sauen ikke lenger har egen autoritet, så la ikke det stanse deg. Ta på deg et «hår», du. Stå rakrygget. Stå med myndighet over åndelige spørsmål selv om du er nederst på rangstigen i samfunnet.

Den andre hodeteksten er i Efeserbrevet 5:21-33
I denne teksten blander Paulus ikke inn forholdet mellom Gud og Kristus, men han sier at Kristus er kilden til menigheten, og at mannen er kilden til kvinnen. I antikken trodde man at hode og hjerte ga næring til kroppen, derfor brukes hodebildet kefale som både betyr kilde og hodeskalle. Fra to kanter har man altså at hode er noe annet maktoverhode.

Hvis Paulus snakker til kristne menn gift med ikke-kristne kvinner, er kilde-bildet uproblematisk for et likestillingsspørsmål. Da er det snakk om at kristne menn skulle på en eller annen måte overbevise sine ikke-kristne koner om å bli kristne. Mennene skulle gi konene næring/undervisning om kristen tro.

Men kilde-bildet kan også bety materielle poenger, altså at den kristne mannen skulle ha en annen holdning til sin ikke-kristne kone enn hva som var vanlig, og sørge for at kona fikk det godt materielt.

Kilde-bildet passer også til at ikke-kristne menn på den tiden var inntektskilden og informasjonskilden til sine kristne koner, på samme måte som mannen var kilden til kvinnen i skapelsen slik at også hun fikk DNA. Ja, dette kilde-bildet gjaldt også mange kristne ektepar. Selv om begge var blitt kristne, var det fremdeles mannen som samfunnet ga juridiske rettigheter. Og det var mannen som i sin oppvekst hadde blitt opplært til et yrke og som dermed var sin kones inntektskilde. Dette med kilde, som ikke betyr en sjef-posisjon, kan derfor brukes enten mannen var kristen eller ikke.

Det var ikke oppsiktsvekkende på den tiden å si at mannen er kvinnens inntektskilde. Det var konstatering av fakta: Menn tjente pengene. Men det lå ikke noe oppfordring om at nøyaktig slik skulle det være av noen religiøse grunner.

Hva var poenget med å fortelle noe alle visste? Jo, Paulus måtte bare legge grunnlaget for sitt poeng som kom straks etter. Det poenget var at hvis du var en kristen mann, så skulle du ha andre holdninger enn hva som var vanlig. Menn som ble kristne hadde en lang vei å gå når det gjaldt å fjerne seg fra den maskuline maktkulturen de hadde vokst opp i der man mente at kvinner ikke var noe som helst.

Det var vanlig på den tiden at en mann blåste i sin kone. En mann kunne bruke mer tid på selskapsdamer enn sin kone. Selskapsdamene kunne jo føre filosofiske samtaler fordi de hadde utdannelse. Nederst blant hans kvinner, var kona. Paulus forsøker å forklare at man må ha en annen holdning som kristen. Når mannen er kilden i samlivet (penger, informasjon osv), må han jommen følge opp. Han skal elske sin kone som seg selv.

Hvis mannen sluttet å følge datidens kultur, men heller startet å elske kona, så ville kona få den beste maten, de beste klærne osv. Da vil hun etter hvert fremstå «uten den minste flekk eller rynke».

Vel, det siste sa ikke Paulus om mannens forhold til kvinnen, men om forholdet mellom Kristus og menigheten. Paulus hopper mellom to forhold i disse avsnittene: kvinne/mann og menighet/Kristus. Sammenligningen er selvsagt ikke for å antyde at mannen skal være som en minigud, men at mannen skal ha Jesus som forbilde. Jesus var tjener. Det er som tjener Jesus er kilde og frelser. Slik skal også mannens holdning være. Men uten sammenligning for øvrig med Herren, alle slike bilder er begrensede og makter ikke forklare alt. I Apg kommer det frem at Paulus oppfattet seg selv og andre menn som helt vanlige mennesker og ikke noen gudelignende overmennesker, så vi må ikke trekke hans bilder for langt når han mener at menn skal «frelse» sine koner.

Siden mannen sto for inntektene, skulle han være «frelser» for sin kropp, altså kona. Kroppen til Jesus er menigheten, kroppen til en mann er kona. En mann skal elske kona som sin egen kropp, mener Paulus. Idealet er at det skal være gjensidig mellom mann og kvinne, et annet sted skriver nemlig Paulus at kvinne og mann eier hverandres kropper, og da snakker han til kristne ektepar. Men denne gangen ser det ut til at han henvender seg til ektepar der ikke begge er kristne, kun mannen er kristen. Derfor rettes oppfordringen til mannen. Enten tenker Paulus på materielle goder og mellommenneskelige forhold, eller så tenker han på frelse i religiøs forstand, eller så tenker han på begge deler.

Som sagt henvender Peter seg til kvinner som forhåpentligvis kan overbevise sine ikke-kristne menn til å bli kristne. Kvinnenes eneste mulige verktøy var positiv oppførsel. Antagelig Paulus snakker om det samme her, men nå om kristne menn. Med positiv oppførsel fra deres side, kan konene bli frelst.

Innledningen til denne hodeteksten lyder slik: "Vær hverandre underordnet i ærefrykt for Kristus!" Det er altså toveis. Jeg tror han først kommer med idealet, begge er kristne og for likestilling, for deretter å gå løs på unntakene der kun den ene er kristen.

Her er teksten hans:
«Vær hverandre underordnet [dette er idealet: full likestilling i ekteskap og menighet] i ærefrykt for Kristus!

[så kommer tips og råd til dem som lever i blandingsekteskap der kun den ene er kristen] Dere kvinner [som er gift med ikke-kristne menn i antikkens maskuline maktsamfunn], underordne dere ektemennene deres [samme uttrykk/oppfordring brukes etterpå ved slaver/slaveeiere, tvangsforhold der den kristne er fanget og må gjøre det beste ut av situasjonen: forsøke å overbevise maktpersonen til å bli en kristen] som under Herren selv [gjør det med iver].

For mannen er [i antikkens samfunn] kvinnens hode [kilde som gir næring til livsopphold], slik Kristus er kirkens hode [kilde]; han er frelser for sin kropp. Som kirken underordner seg Kristus, skal kvinnene underordne seg sine menn i alt [i håp om at mennene skal bli kristne slik Peter nevner].

Dere menn [som er gift med ikke-kristne koner], elsk konene deres, slik Kristus elsket kirken og ga seg selv for den, for å gjøre den hellig og rense den med badet i vann [elsk din ikke-kristne kone så mye at hun blir overbevist om å bli en kristen og lar seg døpe i vann], i kraft av et ord [kanskje Jesu siste ord på korset der han sier at oppdraget er fullført, eller eventuelt ordene man selv bekjenner i dåpen].

Slik ville han [Jesus] selv føre kirken fram for seg i herlighet, uten den minste flekk eller rynke. Hellig og uten feil skulle den være [synden er vasket vekk i et åndelig nådebad fordi Gud selv ga sitt liv].

På samme måte [sørge for at kona ikke har den minste flekk eller rynke, noe som kan tolkes som materielt med mat og klær, eller religiøs frelse] skal altså mennene elske sine koner som sin egen kropp.

Den som elsker sin kone, elsker seg selv. Ingen har noen gang hatet sin egen kropp. Nei, man gir kroppen næring [mat, oppmuntring, undervisning om kristen tro] og pleier den på samme måte som Kristus gjør med kirken. For vi er lemmer på hans kropp.

Derfor skal mannen forlate far og mor [mannen må være selvstendig] og holde seg til sin hustru [ikke ligge med andre enn kona, noe som var en uvanlig tanke i antikken], og de to skal være ett [de skal agere som om de var én kropp og må derfor hele tiden ta hensyn til hverandre, og er kun mannen blitt kristen, må han forsøke å overbevise kona om å bli kristen, for de er egentlig samme kropp/firma/enhet].

Dette er et stort mysterium; jeg tenker på Kristus og kirken [Paulus innser kanskje at hans bildebruk ikke kan brukes i alle retninger, eller at han ennå forstår kun stykkevis og delt].

Men det gjelder også hver enkelt av dere: Hver mann skal elske sin kone som seg selv, og hun skal ha respekt for sin mann [Oppsummeringer pleier å være viktig å legge vekt på slik at man ikke trekker de foregående bildene for langt, men denne oppsummeringen er litt uklar da man ikke vet om Paulus her oppsummerer to ulike blandingsektepar eller ektepar generelt. Hvis oppsummeringen handler om blandingsektepar, blir det slik: Kristne menn i antikken skulle begynne å elske sine ikke-kristne koner. Kristne kvinner skulle ha respekt for sine ikke-kristne menn, selv om disse mennene var drittsekker som plasserte kona nederst. Man kan angripe Peter og Paulus for at de ikke sier "røm fra diktatormannen din!" Men var et slikt råd i det hele tatt mulig å komme med? Antagelig hadde kvinner liten sjanse til å starte egen husholdning når mannen av samfunnet hadde fått alle juridiske rettigheter over henne. Den eneste muligheten var å overbevise mannen til å bli en kristen slik at han gikk inn for full likestilling. Og for at mannen i det hele tatt skulle lytte, måtte hun først vise ham respekt.]. »

Når begge er blitt kristne, vil det bli full likestilling slik både skapelseshistorien viser og slik urkristendommen viser ellers med kvinnelig apostel (Junia), kvinnelig lærer (Priska) og kvinnelig pastor/prest/biskop (Nymfa) og med NT-tekster som sier at man ikke skal gjøre forskjell på jøde, greker, kvinne, mann, slave eller fri, og at kvinne og mann eier hverandres kropper, og at kvinne og mann ikke er uavhengige av hverandre, og at gifte kvinner skal være husherrer, og at kvinner skal bære sin egen autoritet, og ikke mannens, i åndelige spørsmål.