BYGGE MENNESKER

På nettsiden til de norske ortodokse kristne fins en lenke til en ortodoks kirkebygning der man kan lære mer om kirkerommet. Når man beveger seg rundt i bygningen, kommer det tekstforklaringer opp på skjermen. Én tekst sier: ”Gjennom den hellige porten (døren) kan kun medlemmer av presteskapet passere under bestemte deler av gudstjenesten.” Min kommentar: Dette er et opplegg som ligner på prestenes rammer i GT. Da Jesus døde, revnet forhenget inn til det aller helligste rommet der kun prestene kunne gå, og vi gikk fra GT til NT. Den særskilte prestetjenesten gikk ut på dato. Apostelen Peter sier i NT at alle kristne er prester, så hvorfor driver man med en slik rangordning i den ortodokse kirke? Hvorfor hermer de ortodokse etter GT og ikke NT? En annen tekst sier: ”Om man foretter flere liturgigudstjenester under ett døgn, anvender man et flyttbart alterbord (…).” Min kommentar: Ordet liturgigudstjenester er meningsløst, enten må man si liturgi, eller så må man si gudstjeneste, for b...

NT nevner ikke kirker, men forteller blant annet at 120 kristne var sammen i et hjem hvor de pleide å være. Det står ikke rett ut at alle var i samme rom, men det kan jo være. Det greske ordet som er i bruk for hjem her, er oikos, noe som betyr et vanlig privat hus eller en gård. Noen avsnitt tidligere står det om en gruppe kristne, antagelig færre enn de 120, som var samlet på «den øvre salen». Det er det greske ordet hyperoon som er oversatt til « øvre sal » på norsk. Hyperoon var kvinnenes område i private hus, det vil si taketasjen. Ordet står akkurat her i bestemt form, det indikerer at det var et fast samlingssted. Et annet sted i NT, i en annen by, står det om Gaius som er vert når hele menigheten er samlet. Dette viser at det var både små og store samlinger, og at også de store samlingene foregikk i private hus. De aller første kristne var jøder i Jerusalem. Rett etter at Jesus hadde forsvunnet i en sky, altså mens flokken var 120 personer eller færre, skriver Lukas at de var...

Flere ganger i NT nevnes «øvre sal», både som samlingssted og som andre steder der det skjedde noe. «Der de pleide å holde til» står det i NT da den lille gruppen kristne gikk tilbake til byen og opp på «øvre sal» etter å ha sett Jesus forsvinne i skyene ute. Man hadde ikke kirker den gangen, heller ikke slike gudstjenester som er vanlig i dag, men hussamlinger der alle i menigheten slapp til med innlegg. Se oversikt her. «Øvre sal» forteller ikke bare at samlingen forgikk i hjemmet, men også hvor i hjemmet det var vanlig å ha kristen samling. Det står ikke «sal» på gresk, men hyperoon som var øverste etasje, man kan kanskje si tak-etasjen. Normalt hadde man tilgang til hyperoon via en innvendig trapp i huset, ikke en trapp utenpå huset. Man måtte altså gjennom hoveddøren for å komme videre til hyperoon. Hyperoon var kvinnenes plass i husene på den tiden. Ordet stammer fra gresk kultur noen hundre år tidligere der man i templene hadde et eget takområde for kvinnene, en slags balkong d...

Når man skal finne ut av urmenighetens organisering, er eldstetjenesten viktig å drøfte. Mitt syn er at de eldste åpnet hjemmene sine slik at kristne kunne samles. Men de eldste bestemte ikke over menigheten av den grunn. Det er dessverre lett å tolke eldstetjenesten ut fra dagens situasjon der menigheter er organisasjoner som har alt fra kor til barnehager og der det er ikke er uvanlig å ha en visjon der menigheten skal fra a til b. Dermed oppstår behovet for et styre og en toppleder. Men menighetslivet beskrives ikke slik i NT, derfor må man være åpen for at de ureldste ikke hadde makt. Jeg tror de urkristne samlet seg i grupper som venner for å støtte hverandre, og med dette utgangspunktet er det ikke behov for monopoler og makt. Man kan etter mitt syn beskrive de urkristnes organisering slik: De organiserte seg slik venner organiserer seg. Venner tillater ikke en formell eller uformell toppsjef i flokken, men jekker ned de som blåser seg opp. På den annen side tillater venner at m...

SAMME ORD I dag kan man spørre ”hva slags liturgi er det i gudstjenesten?” Men dette er egentlig et meningsløst spørsmål, for NT gjør ikke forskjell på gudstjeneste og liturgi. Gresken viser at det er snakk om samme ord: leitourgia. Enten må vi kutte ut ordet liturgi, eller så må vi kutte ut ordet gudstjeneste, man kan ikke operere med begge ordene samtidig på norsk. OBLIGATORISK PROGRAM Liturgi i dag betyr at man holder gudstjeneste etter et fast program og at en obligatorisk prest leder flokken gjennom programmet. Liturgien bestemmer også detaljene, slik som hvilke fargebånd presten har på drakten. Men man finner ikke ordet prest, eldste eller pastor knyttet til ordet gudstjenester i NT. Dette bør være en vekker for alle som er interessert i de urkristnes menighetsliv. Det er også andre tekster som indikerer at man ikke hadde møteledere den gangen, ergo er det lite sannsynlig at man fulgte et stramt kjøreprogram. LEITOURGIA Gudstjeneste, eller leitourgia som det heter på gresk, komm...