BYGGE MENNESKER

“La to eller tre tale profetisk, og la de andre prøve det de sier.” Det er Paulus i NT som oppfordrer menigheten til dette. Det er altså ikke pastoren som skal være det læremessige eller åndelige sikkerhetsnettet, men det er menigheten i fellesskap. Luther, som levde på 1500-tallet, var opptatt av noe av det samme. Man kunne gjerne ha en prest eller biskop som prekte, mente han, men det var menigheten som var høyeste menneskelige læreinstans. Etter Luthers mening er det bare å reise seg i gudstjenesten og protestere hvis man hører feil lære.  Dagens norske statskirke kaller seg luthersk, men har forlatt en del av Luthers synspunkter. Man kan diskutere hva Paulus i NT mener med profetisk tale, er slikt kjemisk fri for lærespørsmål? Er det kun snakk om noen oppmuntringer fra Gud? Og kan i tilfelle oppmuntringer fra Gud gis uten samtidig å vise noe som helst om Guds tanker om hvordan vi skal forholde oss til Gud og hverandre, altså uten å sneie innom en flik av et lærespørsmål...

Både i den norske pinsebevegelsen og i den norske kirke fins det demokratiske trekk. Men ingen av stedene er det fullt ut demokrati med prester og pastorer som må stille til valg med jevne mellomrom. Den katolske kirken har demokratiske røtter ved at man på noen gamle kirkemøter avga stemme i teologiske spørsmål. Men heller ikke her var det skikkelig demokrati, for prosentvis var det svært få biskoper som møtte opp for å avgi stemme. Man kan altså ikke kalle de største kirkesamfunnene for fullt ut demokratiske, men de har demokratiske trekk eller røtter. Enkelte mener at demokrati må ut av menighetslivet, for demokrati bremser superledere med store visjoner. Andre går lenger og mener at det er ikke nok med en superleder, men alle kristne må stå i en såkalt autoritetsstige. Ikke nok med, men hvis man ikke adlyder den som er på trinnet høyere opp i stigen, så vil man rammes av bilulykker eller lignende. Det siste kalles coveringteologi og John Bevere er tilhenger av dette. Jeg har ...

”Menn dropper prestekjolen”, var overskriften i Vårt Land i dag. Jeg fikk først inntrykk av at prester nå begynner å gå med vanlige klær slik som for eksempel pastorer gjør i en del andre kirkesamfunn. Men saken handlet ikke om det. Poenget var at kun 16 menn ble ordinert til prest i fjor. Andre året på rad er det dermed flere kvinner enn menn som blir ordinert til prest. Årsaken er muligens, i følge artikkelen, at menn vil være skikkelige sjefer, mens presterollen de senere årene er blitt for diffus. 40 personer ble ordinert til prest i fjor. Jeg mener vi bør ha 300 000 nye prester i Norge, men da med en ny definisjon av hva en prest er: Uten religiøse klær, prekestol, orgel, kirke, monopoler og makt. Den nye presterollen har sitt forbilde fra de første kristne der det fantes omsorgsfulle husverter. Man møttes i hjemmene rundt et måltid. Man så på hverandre som venner og organiserte samlingene etter det, ingen hadde talemonopol. Oppdatering:  Vårt Land har i løpet av dag...

I større menigheter kan være vanskelig for den jevne benkesliter å få oversikt over hvem som sitter i styret, hvilke firmaer menigheten eier, hvordan regnskapene ser ut osv. Hvis man ikke får nok opplysninger via menighetens egne kanaler eller møter, kan man ta en kikk på eksterne nettsider om foretak. På nettsiden Proff kan du søke på menighetens navn eller organisasjonsnummer. Her et eksempel fra Filadelfia Oslo . Går du litt ned på eksempelsiden, finner du ordet ”Datterselskaper”. Filadelfia eier både St. Olavs gate AS og Rex Media AS . Når det gjelder St. Olavs gate AS, så har ikke den en lenke du kan trykke på, du må derfor skrive inn navnet i søkefeltet øverst. Blant de 217 firmaene som heter noe med St Olavs gate, må du finne frem til menighetens firma ”St Olavs gate 24 .” Litt detektiv må du altså være. Går du så tilbake til menighetens hovedside i eksempelet, finner du ulike menyvalg. Klikk på ”Regnskapstall”, så finner du en litt firkantet oversikt tilpasset aksjesel...