“La to eller tre tale profetisk, og la de andre prøve det de sier.” Det er Paulus i NT som oppfordrer menigheten til dette. Det er altså ikke pastoren som skal være det læremessige eller åndelige sikkerhetsnettet, men det er menigheten i fellesskap.
Luther, som levde på 1500-tallet, var opptatt av noe av det samme. Man kunne gjerne ha en prest eller biskop som prekte, mente han, men det var menigheten som var høyeste menneskelige læreinstans. Etter Luthers mening er det bare å reise seg i gudstjenesten og protestere hvis man hører feil lære.
Dagens norske statskirke kaller seg luthersk, men har forlatt en del av Luthers synspunkter.
Man kan diskutere hva Paulus i NT mener med profetisk tale, er slikt kjemisk fri for lærespørsmål? Er det kun snakk om noen oppmuntringer fra Gud? Og kan i tilfelle oppmuntringer fra Gud gis uten samtidig å vise noe som helst om Guds tanker om hvordan vi skal forholde oss til Gud og hverandre, altså uten å sneie innom en flik av et lærespørsmål?
Sitatet fra Paulus er ikke avgjørende alene for hva som er idealet i menighetslivet, altså at hele menigheten skal være sikkerhetsnett, for det kollektive/personlige ansvaret gis i NT mange steder.
Men denne gangen gjelder det altså ordet prøve. Jeg kan ikke gresk, men man kan slå opp i gresk-engelske utgaver og sjekke hvor ordet prøve er i bruk. Det er to ord som er ganske nær hverandre i betydning, det er dokimazo og diakrino.
At disse to ordene har ganske nær betydning, kan ses av historien om Jesus som forteller at folk gjerne kunne tyde været, men ikke tidens tegn. To steder i NT omtales denne historien, den ene gangen er diakrinō i bruk, den andre gangen er dokimazō i bruk.
Disse to ordene er i bruk mange steder i NT, de uttrykker gjerne oppfordringer om at kristne skal drive undersøkelser. Det kan være snakk om å undersøke livsførsel, profetier eller annet som man må ta stilling til er ekte og godt.
Det er ikke et spesielt presteskap blant kristne som skal ta jobben med å undersøke slike religiøse aspekter, men oppfordringene rettes til hele menigheten og til hver enkelt. Vi skal undersøke både oss selv og andre, samt hva som er viktig og av det gode. Ingen har monopol på dette i menigheten.
Diakrinō
Diakrinō betyr å skille noe, å utgjøre en forskjell, å prøve/sjekke/vurdere/bedømme, å foretrekke, å adskille, tvile, bestemme, forlate.
Dette ordet brukes i NT ikke kun om menighetslivet, men om litt forskjellig. Liste over bibelsteder viser jeg helt nederst i denne artikkelen. Her er alle stedene ordet Diakrinō brukes i NT:
Dokimazō
Dokimazō betyr å teste, sjekke, prøve, ”ekthets-undersøke” (gjerne metall), godkjenne, verdsette. Her er de stedene dette ordet brukes i NT, med mine ord:
De to ordene diakrinō og dokimazō brukes altså slik om menighetslivet: Man skal ikke lage skiller eller hierarki i menigheten, men hele menigheten skal være sikkerhetsnett. Alle har ansvar for å prøve. Ordet prøve høres litt gammeldags ut på norsk i denne sammenhengen, derfor er det kanskje bedre med ord som teste, undersøke, skille, avklare, sjekke eller lignende.
Når kirkesamfunn lager hierarkisk plasserte grupper som alene skal være prøveinstans, da mener jeg det ikke er i harmoni med NT. I Pinsebevegelsen er det for eksempel vanlig at menighetsstyret (eldsterådet) bestemmer læren. Og i Den norske kirke har vi biskopene eller andre grupperinger i tilsvarende læreposisjon.
Slike hierarkiske læregrupper beviser at de ikke er noe supert sikkerhetsnett, for de kommer jo til ulike konklusjoner. Dette skjer til og med innen samme bevegelse, slik som i Pinsebevegelsen.
Du finner ordene diakrinō og dokimazō og hvor de brukes i NT ved klikke på lenkene under.
Diakrino vist i en nettbibel
Diakrino vist i en annen nettbibel
Dokimazo vist i en nettbibel
Dokimazo vist i en annen nettbibel
Les gjerne også lenken jeg ga lenger opp om eksempler på oppfordringer alle kristne får i NT.
Luther, som levde på 1500-tallet, var opptatt av noe av det samme. Man kunne gjerne ha en prest eller biskop som prekte, mente han, men det var menigheten som var høyeste menneskelige læreinstans. Etter Luthers mening er det bare å reise seg i gudstjenesten og protestere hvis man hører feil lære.
Dagens norske statskirke kaller seg luthersk, men har forlatt en del av Luthers synspunkter.
Man kan diskutere hva Paulus i NT mener med profetisk tale, er slikt kjemisk fri for lærespørsmål? Er det kun snakk om noen oppmuntringer fra Gud? Og kan i tilfelle oppmuntringer fra Gud gis uten samtidig å vise noe som helst om Guds tanker om hvordan vi skal forholde oss til Gud og hverandre, altså uten å sneie innom en flik av et lærespørsmål?
Sitatet fra Paulus er ikke avgjørende alene for hva som er idealet i menighetslivet, altså at hele menigheten skal være sikkerhetsnett, for det kollektive/personlige ansvaret gis i NT mange steder.
Men denne gangen gjelder det altså ordet prøve. Jeg kan ikke gresk, men man kan slå opp i gresk-engelske utgaver og sjekke hvor ordet prøve er i bruk. Det er to ord som er ganske nær hverandre i betydning, det er dokimazo og diakrino.
At disse to ordene har ganske nær betydning, kan ses av historien om Jesus som forteller at folk gjerne kunne tyde været, men ikke tidens tegn. To steder i NT omtales denne historien, den ene gangen er diakrinō i bruk, den andre gangen er dokimazō i bruk.
Disse to ordene er i bruk mange steder i NT, de uttrykker gjerne oppfordringer om at kristne skal drive undersøkelser. Det kan være snakk om å undersøke livsførsel, profetier eller annet som man må ta stilling til er ekte og godt.
Det er ikke et spesielt presteskap blant kristne som skal ta jobben med å undersøke slike religiøse aspekter, men oppfordringene rettes til hele menigheten og til hver enkelt. Vi skal undersøke både oss selv og andre, samt hva som er viktig og av det gode. Ingen har monopol på dette i menigheten.
Diakrinō
Diakrinō betyr å skille noe, å utgjøre en forskjell, å prøve/sjekke/vurdere/bedømme, å foretrekke, å adskille, tvile, bestemme, forlate.
Dette ordet brukes i NT ikke kun om menighetslivet, men om litt forskjellig. Liste over bibelsteder viser jeg helt nederst i denne artikkelen. Her er alle stedene ordet Diakrinō brukes i NT:
- Jesus bruker dette ordet når han snakker om været og tiden tegn, slik som nevnt over.
- Jesus sier også at hvis vi har tro og ikke tviler, kan mye skje. Diakrino oversettes her til å tvile. Enkelte ganger skal vi altså ikke gruble, undersøke, vurdere så mye.
- Da Peter en gang ble bedt om å følge noen menn, skulle det akkurat da helst skje uten nøling (uten testing, undersøkelser, grublerier, vurderinger, tvil).
- Da Peter en gang kom til Jerusalem, var andre kritiske fordi han hadde vært sammen med ikke-jøder, de begynte å diskutere (diakrinō) med ham, det vil si de testet/undersøkte/vurderte ham eller satte ham i tvil.
- Peter forteller at Gud gjorde ingen forskjell (diakrinō) på ”oss og dem”.
- Paulus snakker om Abraham som ikke tvilte på Guds løfte.
- “Men den som spiser med tvil, er dømt, fordi det ikke skjer i tro.”
- “…ingen skal blåse seg opp og holde med den ene framfor den andre. Hvem har satt deg høyere (diakrinō/forskjellig) enn andre?”
- “Finnes det ikke en eneste forstandig blant dere som kan ordne opp (teste/undersøke/vurdere) i saker mellom brødre?” Her ser vi hvor ulikt ordet oversettes til norsk her og der i NT; denne gangen står det ”ordne opp”. Bruker man det oversettelsesvalget i Paulus-sitatet, blir det slik: “La to eller tre tale profetisk, og la de andre ordne opp i det de sier.”
- “For den som spiser og drikker uten å tenke på (teste/undersøke/vurdere) at det er Herrens kropp, spiser og drikker seg selv til doms.”
- “Hadde vi bedømt (testet/undersøkt) oss selv, hadde vi unngått å bli dømt (testet/undersøkt).”
- “La to eller tre tale profetisk, og la de andre prøve (teste/undersøke) det de sier.”
- “Men han må be i tro, uten å tvile.”
- “…har dere ikke da skapt et skille blant dere?”
- “Erkeengelen Mikael våget ikke å spotte og dømme djevelen den gang han lå i strid (diakrinō) med ham om kroppen til Moses.”
- “Mot dem som tviler, skal dere være barmhjertige.”
Dokimazō
Dokimazō betyr å teste, sjekke, prøve, ”ekthets-undersøke” (gjerne metall), godkjenne, verdsette. Her er de stedene dette ordet brukes i NT, med mine ord:
- Vår tro blir undersøkt.
- Vi skal undersøke åndskrefter om de er av Gud.
- Medarbeidere skal undersøkes før de blir satt i tjeneste.
- Alle ting skal undersøkes, og vi skal holde fast på de gode.
- Gud har undersøkt oss og våre hjerter og betrodd oss evangeliet
- Hvis kjærligheten blir rik på dømmekraft, kan vi undersøke hva som er viktig
- Paulus undersøkte kjærligheten til korinterne
- Vi skal undersøke hva som er til glede for Herren
- Paulus og andre har sett mange undersøkelser (bevis) på ektheten i en konkret person som nevnes.
- Hver enkelt skal undersøke seg selv
- Vår kristne innsats skal en gang bli undersøkt.
- Enhver må undersøke seg selv ved nattverden
- Menigheten skal undersøke utsendinger
- Enkelte har sviktende undersøkelser (sviktende dømmekraft)
- Om forholdet til loven og dens undersøkelser
- Vi skal undersøke hva som er Guds vilje, hva som er godt, hva som gleder Gud
- Ikke fordømme/undersøke/tvile oss selv pga enkelte trosvalg
- Jesus bruker Dokimazō-ordet når han snakker om været og tiden tegn, slik nevnt over.
- Ordet brukes også av Jesus når han forteller om folk som har det for travelt for Gud. En mann har kjøpt noen okser og vil heller undersøke dem.
De to ordene diakrinō og dokimazō brukes altså slik om menighetslivet: Man skal ikke lage skiller eller hierarki i menigheten, men hele menigheten skal være sikkerhetsnett. Alle har ansvar for å prøve. Ordet prøve høres litt gammeldags ut på norsk i denne sammenhengen, derfor er det kanskje bedre med ord som teste, undersøke, skille, avklare, sjekke eller lignende.
Når kirkesamfunn lager hierarkisk plasserte grupper som alene skal være prøveinstans, da mener jeg det ikke er i harmoni med NT. I Pinsebevegelsen er det for eksempel vanlig at menighetsstyret (eldsterådet) bestemmer læren. Og i Den norske kirke har vi biskopene eller andre grupperinger i tilsvarende læreposisjon.
Slike hierarkiske læregrupper beviser at de ikke er noe supert sikkerhetsnett, for de kommer jo til ulike konklusjoner. Dette skjer til og med innen samme bevegelse, slik som i Pinsebevegelsen.
Du finner ordene diakrinō og dokimazō og hvor de brukes i NT ved klikke på lenkene under.
Diakrino vist i en nettbibel
Diakrino vist i en annen nettbibel
Dokimazo vist i en nettbibel
Dokimazo vist i en annen nettbibel
Les gjerne også lenken jeg ga lenger opp om eksempler på oppfordringer alle kristne får i NT.
Kommentarer