I helgen gikk jeg en tur i Botanisk hage på Tøyen i Oslo. Her holdt Hans Nielsen Hauge kristne husmøter da han enkelte ganger fikk en dag fri fra syv år i fengsel.
På 1100-tallet tilhørte området et nonnekloster som lå lenger ned mot fjorden. Så kom reformasjonen på 1500-tallet og staten tok området som sitt. Senere kom det i privat eie, før det ble kjøpt av staten tidlig på 1800-tallet og ble lagt til universitetet. Botanisk hage ble så opprettet i 1814.
Den siste private eieren var Johan Lausen Bull. Da Hans Nielsen Hauge hadde sittet i fengsel i to år for sin kristne tro, fikk Bull tillatelse fra myndighetene til å la Hauge ta dagsturer hjem til ham på Tøyen. Helsen til Hauge var elendig etter fengselsoppholdet, det var godt å komme til de grønne områdene to kilometer unna cellen i Rådhusgaten i Oslo sentrum. Det er mulig at Bull med disse lufteturene reddet livet til Hauge.
Noen ganger fikk Hauge være på gården til Bull i flere dager. Hauge stelte i hagen og inviterte til kristne husmøter. Bygningen er i dag Oslos eldste tømmerbygning og ligger på toppen av Botanisk hage. Akkurat nå er snøen borte og det har så vidt begynt å spire noen millimeter i parken. Inne i bygningen er det kafé. Det sies at i et av vinduene er navnet til Hauge risset inn, jeg glemte å sjekke da jeg kjøpte vaffel og kaffe.
Mens Hauge satt i fengsel, kom landet i en krise. Norge manglet salt, men man kunne ikke importere pga krig. Hauge hadde da sittet fire år i fengsel og skrev til staten at hvis han slapp ut, kunne han starte saltkokerier langs kysten. Det sa staten ok til, for antagelig visste man ikke om noen andre som kunne få til dette. Men staten krevde likevel at Bull skulle betale en kausjon på 1 000 riksdaler (som muligens tilsvarte en årslønn, men det er vanskelig å regne ut).
I slutten av februar 1809 ble Hauge løslatt og han startet straks en rekke saltkokerier rundt kysten. Men som takk for hjelpen et halvt år senere presset staten ham til fengselet igjen, fremdeles uten rettergang og dom.
Først 23. desember 1814 fikk han sin dom opplest. Han ble dømt for å tale Guds ord og for å oppmuntre andre til å gjøre det samme og for å ha fremført ”grove invektiver (skjellsord) mot geistligheten”. Om det siste sa myndighetene at det var kanskje ikke så grovt likevel når man så ordene i sin sammenheng. Hauge ble dømt til å betale en bot på 1000 riksdaler pluss 500 riksdaler til aktor og 400 til forsvarer pluss 600 riksdaler til andre involverte i rettssaken.
I perioden da Hauge satt i fengsel og fikk besøke Bull nå og da, døde en av hans nære venner. Dette tok han så tungt at han nesten ikke orket å snakke. Venner av Hauge besøkte ham på Tøyen, altså hos Bull, og forsøkte å trøste. Gjennom årene fikk Hauge også en rekke besøk i fengselet, det var lov å snakke med Hauge med en vakt tilstede. En venn fikk også overnatte en natt i cellen sammen med Hauge for å støtte ham.
Et besøk i Botanisk hage er altså ikke bare (snart) en blomstrende opplevelse, men man kan bruke turen til å filosofere over personer som har stått frem med sin tro, og om snille personer som har åpnet sine hjem for folk i trøbbel. Og man kan tenke gjennom at Kirken har forandret seg siden den gangen, men er det nok? Hvilke religiøse hierarkiske holdninger og ordninger fins fremdeles i Kirken? Bør kristne la dagens statskirke være ideal, eller bør Hauge og det allmenne prestedømmet bør være idealet?
På 1100-tallet tilhørte området et nonnekloster som lå lenger ned mot fjorden. Så kom reformasjonen på 1500-tallet og staten tok området som sitt. Senere kom det i privat eie, før det ble kjøpt av staten tidlig på 1800-tallet og ble lagt til universitetet. Botanisk hage ble så opprettet i 1814.
Den siste private eieren var Johan Lausen Bull. Da Hans Nielsen Hauge hadde sittet i fengsel i to år for sin kristne tro, fikk Bull tillatelse fra myndighetene til å la Hauge ta dagsturer hjem til ham på Tøyen. Helsen til Hauge var elendig etter fengselsoppholdet, det var godt å komme til de grønne områdene to kilometer unna cellen i Rådhusgaten i Oslo sentrum. Det er mulig at Bull med disse lufteturene reddet livet til Hauge.
Noen ganger fikk Hauge være på gården til Bull i flere dager. Hauge stelte i hagen og inviterte til kristne husmøter. Bygningen er i dag Oslos eldste tømmerbygning og ligger på toppen av Botanisk hage. Akkurat nå er snøen borte og det har så vidt begynt å spire noen millimeter i parken. Inne i bygningen er det kafé. Det sies at i et av vinduene er navnet til Hauge risset inn, jeg glemte å sjekke da jeg kjøpte vaffel og kaffe.
Mens Hauge satt i fengsel, kom landet i en krise. Norge manglet salt, men man kunne ikke importere pga krig. Hauge hadde da sittet fire år i fengsel og skrev til staten at hvis han slapp ut, kunne han starte saltkokerier langs kysten. Det sa staten ok til, for antagelig visste man ikke om noen andre som kunne få til dette. Men staten krevde likevel at Bull skulle betale en kausjon på 1 000 riksdaler (som muligens tilsvarte en årslønn, men det er vanskelig å regne ut).
I slutten av februar 1809 ble Hauge løslatt og han startet straks en rekke saltkokerier rundt kysten. Men som takk for hjelpen et halvt år senere presset staten ham til fengselet igjen, fremdeles uten rettergang og dom.
Først 23. desember 1814 fikk han sin dom opplest. Han ble dømt for å tale Guds ord og for å oppmuntre andre til å gjøre det samme og for å ha fremført ”grove invektiver (skjellsord) mot geistligheten”. Om det siste sa myndighetene at det var kanskje ikke så grovt likevel når man så ordene i sin sammenheng. Hauge ble dømt til å betale en bot på 1000 riksdaler pluss 500 riksdaler til aktor og 400 til forsvarer pluss 600 riksdaler til andre involverte i rettssaken.
I perioden da Hauge satt i fengsel og fikk besøke Bull nå og da, døde en av hans nære venner. Dette tok han så tungt at han nesten ikke orket å snakke. Venner av Hauge besøkte ham på Tøyen, altså hos Bull, og forsøkte å trøste. Gjennom årene fikk Hauge også en rekke besøk i fengselet, det var lov å snakke med Hauge med en vakt tilstede. En venn fikk også overnatte en natt i cellen sammen med Hauge for å støtte ham.
Et besøk i Botanisk hage er altså ikke bare (snart) en blomstrende opplevelse, men man kan bruke turen til å filosofere over personer som har stått frem med sin tro, og om snille personer som har åpnet sine hjem for folk i trøbbel. Og man kan tenke gjennom at Kirken har forandret seg siden den gangen, men er det nok? Hvilke religiøse hierarkiske holdninger og ordninger fins fremdeles i Kirken? Bør kristne la dagens statskirke være ideal, eller bør Hauge og det allmenne prestedømmet bør være idealet?
Kommentarer
Hauge och det han står för blir mer levande...
Et sted på bloggen finner du et felt hvor du kan be om e-post automatisk hver gang jeg legger ut en bloggartikkel. (Jeg ser ikke hvem som abonnerer, dette er noe bloggleverandøren ordner.)
mh
Jan i Hagen se: Hope channel.no.