Noen vil ha kirkeorgel, andre vil ha elektrisk gitar. Noen vil døpe barn, andre vil døpe voksne. Er det mulig å ha en felles kirke for alle?
Når en pinsevenn kjenner en katolikk og de møtes på gaten, er ikke-hierarki utgangspunktet, det er normaltilstanden. Den ene krever ikke å bestemme over den andre eller at samtalen skal foregå etter et bestemt mønster. Begge tillater at den andre snakker og lar den andre komme med sine innslag. Det er vanlig høflighet. Hvis den ene, midt på fortauet, ville sitere noe fra Bibelen som en oppmuntring til vennen, eller be en bønn, da ville den andre ikke nekte at det skulle skje. Og hvis den ene kommer med et teologisk synspunkt som den andre er uenig i, så kan den andre si seg uenig.
Også når to menigheter fra ulike kirkesamfunn skal ha felles samling, det man gjerne kaller gudstjeneste i våre dager, bruker man ikke-hierarki. Man samtaler seg frem til en løsning der man aksepterer innslag fra begge kirkesamfunnene.
Den ikke-hierarkiske verdien leves ikke helt ut i et slikt tilfelle, for det er gjerne lederne på hver side som sammen bestemmer hvem som skal få ha ordet i samlingen. Fremdeles er det altså noen som filtrerer innslagene. Ikke-hierarkiet er tilstede kun mellom lederne og ikke i hele menigheten. Men de to menighetene har uansett tatt et steg inn på den ikke-hierarkiske veien.
I overskriften brukte jeg ordet kirke. I dag indikerer ordet et hierarki, en liturgi, en kirkebygning, osv. Jeg vil påstå at ordet kirke ikke brukes i NT slik vi i dag bruker ordet. Ordet kirke i spørsmålet setter derfor føringer. I stedet for å spørre om en kirke for alle, må man heller spørre om det er mulig å få fellesskap for alle. Ikke-hierarki hjelper mye i den forbindelse.
Når en pinsevenn kjenner en katolikk og de møtes på gaten, er ikke-hierarki utgangspunktet, det er normaltilstanden. Den ene krever ikke å bestemme over den andre eller at samtalen skal foregå etter et bestemt mønster. Begge tillater at den andre snakker og lar den andre komme med sine innslag. Det er vanlig høflighet. Hvis den ene, midt på fortauet, ville sitere noe fra Bibelen som en oppmuntring til vennen, eller be en bønn, da ville den andre ikke nekte at det skulle skje. Og hvis den ene kommer med et teologisk synspunkt som den andre er uenig i, så kan den andre si seg uenig.
Også når to menigheter fra ulike kirkesamfunn skal ha felles samling, det man gjerne kaller gudstjeneste i våre dager, bruker man ikke-hierarki. Man samtaler seg frem til en løsning der man aksepterer innslag fra begge kirkesamfunnene.
Den ikke-hierarkiske verdien leves ikke helt ut i et slikt tilfelle, for det er gjerne lederne på hver side som sammen bestemmer hvem som skal få ha ordet i samlingen. Fremdeles er det altså noen som filtrerer innslagene. Ikke-hierarkiet er tilstede kun mellom lederne og ikke i hele menigheten. Men de to menighetene har uansett tatt et steg inn på den ikke-hierarkiske veien.
I overskriften brukte jeg ordet kirke. I dag indikerer ordet et hierarki, en liturgi, en kirkebygning, osv. Jeg vil påstå at ordet kirke ikke brukes i NT slik vi i dag bruker ordet. Ordet kirke i spørsmålet setter derfor føringer. I stedet for å spørre om en kirke for alle, må man heller spørre om det er mulig å få fellesskap for alle. Ikke-hierarki hjelper mye i den forbindelse.
Kommentarer