Det er ikke ofte riksmediene forteller om de første kristne og deres skikker. Men i gårsdagens Aftenposten kunne man lese at de første kristne møttes i hjemmene. Det er mange fordeler ved å møtes i hjemmene, man slipper blant annet unna byråkrati og pengemas, og rammene åpner for mer kjærlighet. Da de første generasjonene med kristne var døde, hendte det at man bygde minnesmerker oppå deres martyrgraver. Når kirker etter hvert ble vanlig, gikk man et steg videre og bygde kirker oppå minnesmerkene. Man må derfor holde tungen rett i munnen når man skal tidfeste når en kirke ble bygd. Snakker man egentlig om årstallet for minnesmerket? Eller snakker man om selve kirkebygningen? Eller snakker man om martyrgraven? Slike kirker fikk gjerne navn etter martyren. Sjekker man leksikon, ser man når martyren døde og så tror man at man har funnet årstallet for kirken, men det blir fort feil. Noen steder er en kirke reist på eiendommen til kristne personer som hadde gjort inntrykk. Det kunne også...
Sjur Jansen: De første kristne, ikke-hierarki, likestilling og hjemmesamlinger.