Da de første generasjonene med kristne var døde, hendte det at man bygde minnesmerker oppå deres martyrgraver. Når kirker etter hvert ble vanlig, gikk man et steg videre og bygde kirker oppå minnesmerkene. Man må derfor holde tungen rett i munnen når man skal tidfeste når en kirke ble bygd. Snakker man egentlig om årstallet for minnesmerket? Eller snakker man om selve kirkebygningen? Eller snakker man om martyrgraven?
Slike kirker fikk gjerne navn etter martyren. Sjekker man leksikon, ser man når martyren døde og så tror man at man har funnet årstallet for kirken, men det blir fort feil.
Noen steder er en kirke reist på eiendommen til kristne personer som hadde gjort inntrykk. Det kunne også være at et privat hjem der en kristen person hadde bodd, med tiden ble gjort om til en kirke. Kirken fikk da navn etter den kristne som hadde bodd der tidligere. Dermed kan det være litt forvirring om årstallene. Kanskje var bygningen et privat hjem i flere generasjoner før det ble gjort om til en kirke.
Det fins en grotte som enkelte påstår er "verdens første kirke". Men saken er at man tror noen kristne rømte til grotten på grunn av forfølgelser. De bodde der en stund. Det var altså deres hjem. Samlingene der var altså hjemmesamlinger. Hvis det i det hele tatt bodde kristne i grotten på den tiden, da. Senere ble det bygd en kirke oppå grotten, det kan jo hende at kirkemedlemmene også brukte grotten, dermed er sporene i grotten fra et senere årstall.
Det store skiftet skjedde med keiser Konstantin på 300-tallet, han bestemte at kristne i Roma skulle overta noen av templene som var eid av personer som tilhørte andre religioner. Konstantin bygde også verdenshistoriens første pompøse kirker.
Det kan hende det fantes enkelte kirker før Konstantin, men de aller første generasjonene kristne ser ikke ut til å ha hatt kirker. Paulus hilser til hjemmemenigheter i sine brev, han hilser ikke til kirker.
Her er forresten en kort film om Roma på 300-tallet.
Kommentarer