torsdag 20. februar 2014

Musikere eller diakoner i kirken?

Den danske statskirken bruker tre ganger mer penger på musikk enn på diakoni.

I den norske statskirken er det ansatt 1.300 prester, 900 musikere og 210 diakoner (tall fra 2009). Ansettelsesprofilen avslører hvilke verdier man satser på. Hva i all verden skal man med 900 musikere på lønningslisten? Blir det mer kjærlighet da? Eller for å si det på en annen måte: Hvorfor er musikere prioritert høyere enn diakoner?

Det rare er at de første kristne hadde hverken prester eller musikere. Men diakoner hadde de, for eksempel den kjente Paulus kalte seg diakon. I dag er diakoner merkelig nok prioritert ned, under to tjenester som de første kristne ikke brydde seg om å ha.

Av 6,2 milliarder kroner i utgifter i den danske statskirken går 1 prosent til omsorg som besøkstjenester og sorggrupper.

En av kirkens ledere i Danmark sier: ”Man kan ikke drive sosial innsats uten store utgifter til faglig ekspertise, bygninger, kaffe og alt mulig annet som hører til."

Kan man ikke? De første kristne klarte det. Kirkebygningene kom ikke før på 300-tallet etter et statlig påbud.

Må du være ekspert med lang utdannelse før du kan støvsuge hjemme hos en som er syk? Må du stå på en lønningsliste før du gir noen en klem og en oppmuntring? Må du ha visittkort og logo og være plassert i et hierarki før du inviterer til middag og kristen samling hjemme?

For ordens skyld; jeg synes det er kjempefint med konserter, man kan også bruke musikere i terapeutisk arbeid på sykehjem. Noen mennesker er også så syke at de trenger proff hjelp fra helsevesenet, en vanlig venn kan ikke opptre som kirurg eller psykiatiker. 


Det jeg mener må endres, er hovedstrukturen og verdiene i Kirken. De har sine røtter i en romersk keiser. 

Når pastorer og prester går foran med sine krav om lønn, kirkebygninger og kirkescener, setter de føringer for hvilke verdier som spres i kirken. Da læres resten av menigheten opp til at man kan ikke invitere folk hjem til en middag før man først har laget en pyramideorganisasjon, og at man skal ikke yte uten å få betalt.

Kirken bør på nytt sjekke verdiene som de første kristne hadde, og så endre sine strukturer og prioriteringer etter det.

2 kommentarer:

Bengt sa...

Hvor kommer det frem at Paulus var en diakon?

Sjur Jansen sa...

Diakon på gresk oversettes ofte til tjener på norsk.
Paulus kaller seg tjener/diakon for eksempel her:
Koll 1:23
Koll 1:25
Ef 3:7
1 Kor 3:5

Men man kan ikke ta for gitt at hver gang det står tjener i en norsk bibel, så står det diakon på gresk. Flere greske ord blir oversatt til tjener på norsk. Og ordet diakon oversettes heller ikke alltid til tjener. På engelsk blir det noen ganger oversatt til deacon, andre ganger til minister, osv.

Når Paulus kalte seg diakon, da tror jeg ikke diakon/tjener var en smal og strengt definert tjeneste. Jeg tror ikke det var snakk om at man skulle være "kirketjener" og være under prestens kommando, for hverken prest eller kirke fantes, derfor må ordet ha hatt en annen betydning.

Jeg tror diakon handlet om kristne som levde ut sin gave utover det impulsive. Det kan være snakk om alt fra å være misjonær, slik Paulus var, til å være en som er flink til å ta seg av andre mennesker.