mandag 15. desember 2014

Mannsdominert pinsebevegelse - her er løsningen

Både Pinsebevegelsens egen avis og Vårt Land skriver at Pinsebevegelsen er mannsdominert. Det har til og med dukket opp et nytt ord: Pinsefeminist. Men dessverre går debatten langs tradisjonelle linjer.

Kvinner sier de gjerne vil ha opprykk fra mellomledertrinn til pastorposisjon og at mennene dessverre ikke ser dem eller at mannene til og med hindrer dem. Et forslag som er lagt frem, er å kvotere kvinner opp og frem.

Men bør man ikke egentlig gå inn for det motsatte? Nemlig å få menn ned fra sine hierarkiske posisjoner? Så langt jeg forstår de første kristne som vi kan lese om i Bibelen, så gikk de inn for tjenerskap, ikke lederskap. 

Tjenerskap betyr at man tjener de andre med sine gaver. Det betyr ikke at man er en pingle, man kan gjerne rettlede, kjefte, undervise eller ta initiativer. Men du er ikke hierarkisk plassert i en organisasjon som betyr at de andre må følge dine ordrer. Du har ikke hierarkiske fordeler som for eksempel retten til å holde ordet lenger enn andre, retten til å bestemme vedtekter og teologi, retten til å bestemme sanger og temaer, osv. 

Den moderne pastor finnes ikke beskrevet i Bibelen. Hvorfor ikke heller ha Priska og Akvilas som forbilder? Det står om dem i Bibelen, de inviterte folk hjem. Og Paulus kalte det for menighet (ekklesia).  

Hvorfor ønsker dagens pinsekvinner seg hierarkiske posisjoner i kirkebygninger og kirkeorganisasjoner som ikke finnes i Bibelen?

Er det ikke høy nok status å invitere folk hjem? Er det ikke høy nok status å holde et innlegg foran 10 personer? Er det ikke høy nok status å se enkeltmennesker? 

Her er min overlevelsesguide for kvinner i kirkene

Se også på hverandreverdiene for oppdage hva kristne grupper og samlinger skal være preget av, og tenk gjennom hvilke rammer som er best for å gi rom til hverandreverdiene. Svaret er opplagt: Ikke-hierarki og tjenerinnstilling. 

Jeg oppfordrer pinsevenner til å ikke søke den moderne pastorposisjonen, men heller være en tjenerhyrde og vert og invitere folk hjem til samlinger. 

Det er mange gaver blant kristne som ikke er i bruk fordi man tilhører hierarkiske kirker der bare noen få slipper til. I ikke-hierarki kan derimot kvinner og menn fritt holde innslag. Hele menigheten er sikkerhetsnett, slik Paulus oppfordrer til.

Det er ikke problemfritt med hjemmemenigheter, det viser beskrivelsene i Bibelen. Men det er likevel der de første kristne la tyngdepunktet. Også moderne kirker har problemer, ikke minst har pastorene selv problemer. Mange undersøkelser viser at de er ensomme og utslitte. Hadde de fulgt rammene som Bibelen setter for samlinger, ville de ikke ha vært ensomme, da ville de jevnlig ha spist middag med venner. 

Vi må på nytt gå til Bibelen for å finne de riktige forbildene, vi må legge av oss mange av de moderne kirkelige tradisjoner.

Mange kvinner bør bli pastorer. Men enten man er mann eller kvinne, må vi kalibrere pastortjenesten med hva Bibelen sier.

Først må man bestemme seg for om det er Bibelen eller moderne bedriftslederfilosofi som skal være forbildet. Kristne må opplagt ha Bibelen som forbilde. 

Det er dessverre veldig lett å argumentere ut fra dagens kirkesystem, da peker man raskt på behovet for lederskap. 

Forsøk å nullstille deg. Lat som at du aldri har lest i Bibelen før og nå skal lese om de første kristne. Se for deg at det ikke finnes kirker, kor, kirkeorgler, hovedpastorer, scenelys, røykmaskiner og lignende.

Da vil du forhåpentligvis se at det vi i dag kaller gudstjeneste, var samlinger i private hjem der alle kunne holde innslag og man spiste middag sammen. Nattverden var sammen med middagen akkurat slik Jesus innstiftet den. Man gikk ikke den gangen frem til et alter og fikk en tørr kjeks. 

Når du leser at Paulus talte helt til morgenkvisten, er det lett å tenke seg at han holdt en superlang preken. Men på gresk brukes det tre ord for samtale i det avsnittet. Moderne oversettere har fjernet ordet samtale og erstattet det med tale.

Jeg argumenterer i en rekke artikler for at den opprinnelige pastoren var en omsorgsfull og stødig mann eller kvinne som åpnet sitt hjem for kristne samlinger. 

Det er så mye å skrive om dette, jeg håper du i alle fall fikk et hint om at det finnes en annen løsning enn å krangle med pinsepastorer om å få preketid i scenelyset.

Tenner du på ideen, håper jeg du ikke trer inn i den hierarkiske og moderne pastorrollen. Poenget er at alle gavene i menigheten skal få komme til uttrykk. Da må det være ikke-hierarki.

Ingen kommentarer: