Gå til hovedinnhold

Når vitenskapen ikke liker fakta

Professor Mary Schweitzer satt og pirket i en dinosaurfossil i 2005. Hun ble svært overrasket da hun oppdaget mykt rødt vev. Fossilet skulle jo være 60 millioner år gammelt. Med pinsett kunne hun dra i vevet uten at det røk. Og da hun slapp taket, trakk vevet seg sammen som en strikk.

Denne oppdagelsen stemte ikke med den etablerte evolusjonslæren, derfor ville hun ikke fortelle om sitt funn. Hun sa senere at hun var redd for å bli ledd ut av andre forskere, derfor holdt hun opplysningene tilbake.

Men så fortsatte hun med sine undersøkelser og fant blodårer, proteinrester og annet man finner i dyr som er nylig begravd. Schweitzer lot til slutt andre høre om funnene og hun havnet i nyhetene. Men hun endret ikke oppfatning om fossilets alder hun
 hevdet ikke at dinosauren nylig var død. Schweitzer undret seg derimot over hvordan myke deler, som i alle andre tilfeller råtner bort i løpet av kort tid, kunne holde seg myke i millioner av år og ikke bli forsteinet.

Senere har også andre funnet blodige dinosaurfossiler, man har også funnet stoffer som indikerer at det kan finnes DNA-rester i fossiler.

Da 
Schweitzer også fant blodceller (Youtube) og collagen i dinosaurfossilene, begynte det virkelig å bli mye som pekte på en ung alder. Alle er enige om at collagen har en levetid på maksimum 5000 år. 

Det burde derfor, innenfor evolusjonslæren, være åpning for at dinosaurene ble til for mange millioner år siden og at de døde ut nylig. Vi har jo mange eksempler på levende fossiler som springer rundt i dag.

Problemet er at dersom man sier at dinosaurene døde ut samtidig med mammutene, så ryker hele evolusjonslæren. For dinosaurfossilene ligger i lag som man har bestemt er millioner av år gamle.

I tillegg til collagen, DNA-pekere og myke blodårer, har man også funnet C14 i dinosuarfossilene.

C14 brukes normalt ikke til å måle alderen på fjell. Det brukes til å måle alderen på noe som har vært levende – en plante eller et dyr.

For eksempel skaftet på en øks har en gang vært en plante, derfor kan man bruke C14-metoden på gamle økseskaft og finne ut hvor gamle de er.

C14-funn betyr en maksimum alder på 50.000 år. Finner man C14 i et økseskaft, må økseskaftet være yngre enn 50.000 år. Det samme gjelder dersom man finner C14 i et fossil, da må fossilet være yngre enn 50.000 år. Og det er nettopp C14 man har funnet i dinosaurfossiler. Ergo er dinosauren ikke millioner av år gammel. Det betyr også at fjellet som fossilet ligger i, er yngre enn 50.000 år. 


Man bruker altså anerkjente vitenskapelige teknikker og laboratorier og finner ut at dinosaurer er av ung alder. Men det vil ikke vitenskapen ha noe av. På en geologisk konferanse i 2012 
(Youtube) ble et slikt C14-funn sensurert av styret for konferansen. 

Funnet lå først åpent fremme på konferansenettsidene og var en del av programmet der forskerne holdt foredrag om sine funn. Men så ble omtalen av funnet fjernet av styret.

Prøvene hadde blitt sendt av forskere til et anerkjent laboratorium som etter vanlig prosedyre kunne fortelle at det fantes C14 der. 


Men også laboratoriet ville etter hvert sensurere. Laboratoriet nektet å undersøke flere prøver fra disse forskerne. For det er ikke lov å utfordre dogmet som sier at dinosaurene døde ut for 65 millioner år siden. 

Her er altså tre eksempler på at vitenskapen ikke liker funn som utfordrer vitenskapen. Funn skal helst støtte det man allerede er blitt enige om. Schweitzer holdt tilbake sine funn, styret i konferansen sensurerte funn og et laboratorium nekter å utføre tester.

Vitenskapen er altså ikke fri der alle kan legge frem sine funn og komme med ulike tolkninger av funnene. Vitenskapen styres, i hvert fall på noen områder, av etablerte synspunkter som ikke skal rokkes ved.

På et universitet i USA var biologen Mark Armitage opplæringsleder for elektronmikroskopene. Han hadde drevet med mikroskopforskning i over 30 år og var president for delstatens organisasjon for mikroskopforskning. Et år ble han invitert med på en tur der man lette etter fossiler. Han fikk med seg noen dinosaurfossiler og ba  studentene kikke på dem i mikroskopet. Studentene kunne oppdage akkurat det Schweitzer hadde sett noen år tidligere: mykt vev.

Armitage ba så studentene anslå alderen på funnet. En av studentene løp da til sjefen til Armitage og fortalte at de hadde sett mykt vev og at Armitage hadde bedt dem anslå alderen. Dermed mistet Armitage jobben. Er det noe som er superhellig i de vitenskapelige kretser, så er det alderen på dinosaurfossiler. Alderen skal ikke vitenskapelig utfordres eller diskuteres.

Da Mary Schweitzer fant mykt vev, kom hun alstå i nyhetene. Se det myke vevet 9 minutter ut i denne reportasjen(Youtube)

I reportasjen kan du også se Jack Horner som er en kjent dinosaurjeger. Han har funnet så mange fossiler at han kunne avse noen til Schweitzer som ville kutte dem i to. Nesten ingen hadde kuttet fossiler i to før, for det hadde jo ingen hensikt når man trodde at fossilene var bare stein.

Schweitzer puttet en fossilbit i et kjemisk fat for å bli kvitt noe mineralene (forsteiningen). Men så fjernet kjemikalene all forsteining og tilbake lå en slags kjøttbit!

Ekte vitenskap må utfordre etablerte vitenskapelige sannheter. Man må for eksempel skjære fossiler i to selv om alle tror det ikke har noen hensikt. Og man må sjekke om det finnes C14 i fossiler selv om alle tror det ikke har noen hensikt. 


Noen har allerede sjekket om det finnes C14 i dinosaurfossiler, og svaret er at det finnes C14 i dinosaurfossiler.

Dette ble forsøkt dysset ned på konferansen jeg nevnte tidligere. Men styret glemte å slette innlegget fra CD-ene som ble sendt ut til de 2000 forskerne som deltok på konferansen. Det finnes nå mange forskere som er klar over at det finnes C14 i dinosaurfossiler.

Her er noen av C14-testene. (Y
outube) 

Denne lenken nevner 20 tester som viser at det er C14 er i dinosaurfossiler. (Nettside)

En radioreporter ringte dinosaurjegeren Jack Horner og spurte om han ville sjekke sine egne dinosaurfossiler og se om det finnes C14 i dem, spesielt interessant ville det være å sjekke 
Schweitzers dinosaurfossiler. Horner svarte nei. 

Radioreporteren tilbø å betale regningen fra laboratoriet. Men Horner svarte nei. 


Radiorporteren sa da til Horner at museet der Horner jobber, kunne få fire gratis C14-undersøkelser om hva som helst (økseskaft osv) dersom Horner sa ja til å sende ett av sine dinosaurfossiler til C14-undersøkelse. 

Men Horner sa nei.

Hvorfor sa Horner nei til slike tilbud? Han ga jo fossiler til Schweitzer og ble kjendis da hun oppdaget det totalt uventede. Hvorfor ikke helt gratis få enda en slik sjanse i livet til å oppdage det uventede?

Saken er at funn av C14 er fakta som vitenskapen ikke liker. Samtalen mellom radioreporteren og Horner finner du her.

I denne lenken finner mer om det jeg her har fortalt.

Kommentarer

Anonym sa…
Syntes du skulle gjøre leksa di jeg før du sprer rundt falsk skapelses "fakta".
https://www.google.no/amp/amp.livescience.com/41537-t-rex-soft-tissue.html?client=safari
Sjur Jansen sa…
Til Anonym:

Lenken du henviser til, handler om at Mary Schweitzer har en idé om hvordan blodårer kan forbli myke i fossiler. Det står: "Schweitzer thinks she has the answer». Ingenting er bevist, hun har bare en hypotese.

Overskriften til nettavisen er tabloid og går for langt: «Controversial T. Rex Soft Tissue Find Finally Explained». Det er mulig du bare leste overskriften.

Schweitzer har klart å holde blodårer myke i to år, hun la blodårene i et kar med blod, det hele ble oppbevart i romtemperatur.

Dette er ikke noe bevis for at blodårer kan forbli myke i 150 millioner år. Det er heller ikke noe bevis for at C14 kan øke sin halveringstid fra noen tusen år til flere hundre tusen år eller at DNA kan overleve i titalls millioner av år.

Mary Schweitzers eksperiment var for øvrig et laboratorieforsøk som ikke ligner de faktiske forhold når et dyr dør og kroppsdeler knuses og ulike celler blandes og dør.

Schweitzers idé om frie radikaler innebærer at de må ha blitt fraktet med vann. Men det er nettopp vann som Schweitzer selv mener å bevise er ødeleggende.

Da Schweitzer kom med sine opprinnelige funn om mykt vev fra dinosaurer, ble hun møtt med stor skepsis. Hun forteller selv:

"I had one reviewer tell me that he didn't care what the data said, he knew that what I was finding wasn't possible. I wrote back and said, 'Well, what data would convince you?' And he said, 'None.’ "

Dette viser at forskere kan være bundet av sitt verdensbilde, de nekter for fakta dersom faktaene ikke stemmer med hva de fra før av er lært opp til å tro.

Dette har man funnet til nå i fossiler:

- Mykt vev
- Myke blodårer
- Hemoglobin
- Røde blodceller
- Proteiner: osteocalcin, elastin, laminin, actin, collagen og tubulin
- Beinceller (osteocytes)
- DNA
- C14

All vitenskap basert på eksperimenter tilsier at slikt ikke kan overleve i 50-200 millioner år.

Jeg liker ikke når personer med finlandshette ringer på døren min. Jeg synes folk skal oppføre seg høflig. Derfor har jeg laget en regel for denne bloggen, det er at de som vil kommentere, må oppgi ekte navn. Regelen står øverst til høyre i rød skrift når du leser på stor skjerm. Dersom du ikke presenterer deg, vil jeg slette dine eventuelle kommende kommentarer.