lørdag 15. august 2015

Presens og pastorene


Tidlig på 1980-tallet fantes et band fra Drammen som spilte kristenrock. I mange kirkesamfunn var det ikke akseptabelt med slik musikk. Likevel fantes det her og der lokale kirker – eller kinoer - som åpnet dørene for konserter med Presens. (Foto: Sjur Jansen)

Dermed fikk mange unge en frikveld fra de strenge reglene som deres egen pastor hadde funnet på. Reglene var så rare at det er nesten ikke til å tro. I noen kirker var det for eksempel ikke lov å gå med jeans. Før avreise til ungdomsleir kikket lederne gjennom bagasjen for å luke vekk jeans som var forsøkt smuglet med.

Ungdommer fra ulike kirkesamfunn og kirker møttes på konserter med Presens. Der var det ingen pastor eller prest som kunne bestemme hva slags klær man skulle gå med.

Jeg vet ikke hva slags teologisk syn Presens sto for når det gjelder menighet, men i ettertid tenker jeg at bandet bidro til et romsligere og sunnere syn på menighet.

Menighet er der kristne er sammen. Man behøver ingen pastor eller prest for å kalle seg menighet.

Jeg mener ikke at konserter er idealet for hvordan kristne skal samles. Det ideelle er når rammene gir rom for å se hverandre og at man kan komme med frie innslag som bygger opp de andre. Men i tillegg til slike samlinger, er det flott med andre typer samlinger som for eksempel konserter.

Presens fjernet ikke pastorens usunne makt, men Presens ga ungdom mulighet til å se at kristen tro er noe mer enn hva den enkelte pastor hadde definert for dem.

Presens forsvant fra kartet på slutten 1980-tallet, 
men nylig kom Presens gamle sanger ut på Spotify. To album ligger der. Ikke bare det, men i høst (2015) er det ny konsert

Ingen kommentarer: