– Hierarki er bra for å håndtere kompleksitet, men ikke når omgivelsene endrer seg raskt, sier professor Øystein D. Fjeldstad ved BI.
Han forteller videre at måten man leder organisasjoner på i dag, ligner på den romerske hæren der soldatene ble ansett for å være for dumme og for å ikke ha godt nok overblikk til å ta egne avgjørelser.
I dag er derimot folk godt utdannet og gjerne flinkere i sitt fag enn det sjefen er. Derfor bør man bygge ned hierarkiene og la ansatte selv finne løsninger på utfordringene, mener Fjeldstad.
Det man trenger, mener han, er et sett med spilleregler for samhandling. Og så viser Fjeldstad til maurtua:
De henter så mat i kolonner helt til kilden er tømt. Når det ikke er mer mat å hente, slutter mauren å skille ut luktstoffer. Sporet svekkes og maurene begynner å utforske nytt terreng for å finne mat."
Da kom jeg på hva Bibelen sier:
"Gå til mauren, du late, se hva den gjør, og bli vis! Den har ingen hærfører, verken oppsynsmann eller hersker. Likevel sørger den for mat om sommeren og samler inn føde om høsten."
Ser vi på menighetslivet i NT, finner vi enkle spilleregler. Menighet er egentlig ikke så komplisert som mange har gjort det til i våre dager. Paulus nevner ingen møteleder, men han sier at én person kan synge en sang og en annen kan komme med et ord til oppmuntring. Det skal også være god plass til Jesus-sitater.
De første kristne spiste middag sammen, det er ikke komplisert, derfor er det ikke behov for hierarki mellom venner som møtes i et hjem.
Misjonærene dro ut to og to og måtte klare seg selv. Noen ganger fikk de hjelp fra venner, men det var ikke en komplisert organisering.
I tillegg fantes kristne som åpnet sine hjem for å ta seg av folk. Føbe tok seg av mange, inklusiv Paulus. Det var ikke nødvendig med en hierarkisk struktur, Føbe kunne selv bestemme i sitt eget hjem, hun kunne også selv finne ut hvor mye tid og penger hun kunne bruke på å hjelpe andre.
Ordet forstander brukes i NT om Føbe når hun hjelper Paulus, det står som verb og ikke som substantiv. Forstanderordet gir oss et hint om at vi antagelig, og dessverre, har omdefinert betydningen av enkelte ord som de første kristne brukte. Med moderne definisjon var Føbe sjefen til Paulus. Men den gangen mente de antagelig at forstander var en som beskyttet og hjalp andre, en som sto foran, en foranståer.
For å unngå "problemet" med at Føbe forstandet Paulus, velger oversetterne å bruke andre ord.
Det at mauren sender ut luktstoffer, kan ligne en kristen som oppdager et behov et sted. Ved å varsle andre kristne, kan flere hjelpe til, helt frivillig uten å bli kommandert.
Det kan også ligne en kristen som åpner sitt hjem for en evangelist, lærer eller en misjonær noen døgn, så kan andre kristne komme innom og høre hva de har på hjertet.
Et kristent liv kan altså organiseres ikke-hierarkisk samtidig som oppgaver utføres i samarbeid og ved at alle kan bygges opp ved at det er fri flyt av gaver når man møtes.
Den enkleste måten å forklare en slik organisering på, er å sammenligne med venner. En venn kan melde et behov eller invitere til noe, så kan andre venner henge seg på. Enkelte ganger blir det et prosjektlederskap for en kortere periode, men det er noe ganske annet enn et fast religiøst hierarki der alle kristne må ha en pastor over seg.
Hver maur er selvstendig samtidig som hver enkelt arbeider for flokkens beste. Vi bør gå til mauren og bli vis.
Vi bør ikke herme etter den romerske hæren. Vi kan ikke forutsette at kristne kommer til å være dumme hele livet. Vi kan ikke ha en organisering der vi forutsetter at folk som har vært kristne i 40 år, fremdeles er så umodne at de er nødt til å ha en pastor over seg som vet så mye bedre.
Den moderne organiseringen av menighet forutsetter at alle kristne skal ha en prest eller pastor over seg – alltid!
Man finner ikke en slik pastorrolle eller presterolle i NT.
Det er noe annet når man blir møtt av en venn, da kan man få hjelp og man kan gi hjelp, alt etter de gaver og ressurser hver enkelt har. Man kan ta initiativer fritt og man kan henge seg på initiativer fritt. Selv om det ikke er automatikk, gis det i en slik organisering i det minste rom for at man kan vokse og bli selvstendige kristne.
De første kristne spiste middag sammen, det er ikke komplisert, derfor er det ikke behov for hierarki mellom venner som møtes i et hjem.
Misjonærene dro ut to og to og måtte klare seg selv. Noen ganger fikk de hjelp fra venner, men det var ikke en komplisert organisering.
I tillegg fantes kristne som åpnet sine hjem for å ta seg av folk. Føbe tok seg av mange, inklusiv Paulus. Det var ikke nødvendig med en hierarkisk struktur, Føbe kunne selv bestemme i sitt eget hjem, hun kunne også selv finne ut hvor mye tid og penger hun kunne bruke på å hjelpe andre.
Ordet forstander brukes i NT om Føbe når hun hjelper Paulus, det står som verb og ikke som substantiv. Forstanderordet gir oss et hint om at vi antagelig, og dessverre, har omdefinert betydningen av enkelte ord som de første kristne brukte. Med moderne definisjon var Føbe sjefen til Paulus. Men den gangen mente de antagelig at forstander var en som beskyttet og hjalp andre, en som sto foran, en foranståer.
For å unngå "problemet" med at Føbe forstandet Paulus, velger oversetterne å bruke andre ord.
Det at mauren sender ut luktstoffer, kan ligne en kristen som oppdager et behov et sted. Ved å varsle andre kristne, kan flere hjelpe til, helt frivillig uten å bli kommandert.
Det kan også ligne en kristen som åpner sitt hjem for en evangelist, lærer eller en misjonær noen døgn, så kan andre kristne komme innom og høre hva de har på hjertet.
Et kristent liv kan altså organiseres ikke-hierarkisk samtidig som oppgaver utføres i samarbeid og ved at alle kan bygges opp ved at det er fri flyt av gaver når man møtes.
Den enkleste måten å forklare en slik organisering på, er å sammenligne med venner. En venn kan melde et behov eller invitere til noe, så kan andre venner henge seg på. Enkelte ganger blir det et prosjektlederskap for en kortere periode, men det er noe ganske annet enn et fast religiøst hierarki der alle kristne må ha en pastor over seg.
Hver maur er selvstendig samtidig som hver enkelt arbeider for flokkens beste. Vi bør gå til mauren og bli vis.
Vi bør ikke herme etter den romerske hæren. Vi kan ikke forutsette at kristne kommer til å være dumme hele livet. Vi kan ikke ha en organisering der vi forutsetter at folk som har vært kristne i 40 år, fremdeles er så umodne at de er nødt til å ha en pastor over seg som vet så mye bedre.
Den moderne organiseringen av menighet forutsetter at alle kristne skal ha en prest eller pastor over seg – alltid!
Man finner ikke en slik pastorrolle eller presterolle i NT.
Det er noe annet når man blir møtt av en venn, da kan man få hjelp og man kan gi hjelp, alt etter de gaver og ressurser hver enkelt har. Man kan ta initiativer fritt og man kan henge seg på initiativer fritt. Selv om det ikke er automatikk, gis det i en slik organisering i det minste rom for at man kan vokse og bli selvstendige kristne.
Kommentarer