Kirkehistorie – årstall og hendelser i kristendommen

Kristendommens historie i verden og i Norge. Et utvalg årstall og hendelser.

Hva oversikten ikke viser: Historiebøkene fanger gjerne opp store organisasjoner, konflikter og maktmennesker. Det meste av det kristne livet er for smått til å bli registrert av historikere, i sum er det likevel veldig mye. Det er neppe noen som har tall på hvor mange sykehus og barnehjem som enkeltkristne har bygget over alt i verden.

Hva er kristendom? Hvordan man definerer kristendom, avgjør hva som bør være med i en slik liste. Er kristendom kun hva kristne gjør som er i overenstemmelse med læren til Jesus? Eller handler kristendom om hva kristne gjør uansett? Eller skal man ta med også hva ikke-kristne finner på å gjøre eller hevde mens de hekter på en kristen merkelapp av strategiske grunner?

Med disse store forbeholdene viser jeg likevel en del årstall og hendelser:

63 år før Jesus
Romerne erobrer Judea og Jerusalem. Omkring 70 år senere er det en lokal romersk leder som dømmer Jesus til døden.

43-37 år før Jesus
Det romerske senatet utnevner Herodes som «jødenes konge» i Judea. Romerne har den egentlig makten, men Herodes får lov å styre lokalt.

27 år før Jesus
Augustus blir keiser i Romerriket.

1 år før Jesus
Elisabeth, en slektning av Maria, blir gravid. Noen måneder senere blir Maria, moren til Jesus, gravid. Elisabeth fikk sønnen Johannes som senere ble kalt Johannes døperen.

1
Folketelling i det romerske riket. Jesus blir født. Antagelig er årstallet blitt forskjøvet en gang i historiens løp slik at Jesus ble født 2-6 år før det vi i dag regner som år 1.

Jesus blir født i Betlehem, et stykke utenfor Jerusalem.

Herodes dør kort tid etter at Jesus er født, det er snakk om noen måneder eller noen få år. Sønnene til Herodes overtar makten lokalt.

Familien til Jesus rømmer til Egypt fordi Herodes vil drepe alle guttebarn i området der Jesus ble født.

12
Jesus og familien er kommet tilbake fra Egypt som de hadde flyktet til. Jesus er i Jerusalem og tolker skriftene.

29
Pontius Pilatus er romersk leder i Judea. Sønnen til Herodes er konge der, også han heter Herodes. Da trer Johannes døperen frem med sine prekener om omvendelse, han er sønn av Elisabeth – damen som for første gang fikk barn da hun var svært gammel. Johannes er altså en slektning av Jesus.

30
Jesus starter sitt virke. Han får elever, helbreder folk og refser den religiøse overklassen. Det er svært mye å si om dette, her gjengitt ekstremt kort: Elevene til Jesus kalte ham for Gud, se for eksempel evangeliet etter Johannes, kapittel 20, vers 28. Kristne tror at ingen mennesker i utgangspunktet er gode nok til å være sammen med Gud som er perfekt, og at Gud gjorde det likevel mulig ved å ofre seg selv. Man kan derfor ha relasjon til Gud, også mens vi er her på Jorda. Jesu virke som er omtalt i Bibelen, viser også mange etiske idealer.

33
Jesus rir inn i Jerusalem og mange jubler til ham. Ikke lenge etter holder han sin siste middag sammen med disiplene (sine elever/venner).

Jesus blir dømt av Pilatus, korsfestet og står opp igjen (påske), drar til himmelen (Kristi himmelfarts dag) og sender sin hellige ånd (pinse).

Peter, en av elevene/vennene til Jesus, holder en tale der han sier at Gud øser sin ånd over alle mennesker, enten de er kvinner, menn, gamle eller unge. 3000 blir døpt den dagen (fremdeles pinse).

De kristne fortsetter med samlinger i hjemmene, helbredelser og misjonering slik Jesus hadde vist dem.

34
Stefanus, den første kristne martyr, blir steinet ihjel.

40-tallet
Paulus, en som jager kristne for å sette dem i fengsel, blir selv kristen og starter omfattende misjonsarbeid med flere lange reiser nordøst ved Middelhavet. Noen mener i dag at tekstene etter Paulus også la grunnlaget for Vestens verdier.

45
Kong Herodes (junior) dreper Jakob den eldre.

49
40.000 jøder/kristne blir utvist fra Roma av keiser Klaudius. Også Priska og Akvilas, som vi kan lese om i Bibelen, opplever å bli utvist.

Paulus blir venner med Priska og Akvilas, de samarbeider om misjon. Muligens har de også felles verksted for produksjon av telt. Priska og Akvilas åpner hjemmet sitt for kristne samlinger.

Brevene og evangeliene som finnes i det nye testamentet, skrives i løpet av noen tiår. Folk som studerer Bibelen i dag, er uenige om årstallene og noen av forfatterne.

Disiplene til Jesus rakk å reise svært langt, helt til India, Finland, Russland og Afrika – allerede i første generasjon, ifølge ikke-bibelske kilder.

54
Keiser Klaudius dør. De kristne kan vende tilbake til Roma.

54-72
Mange av de nærmeste disiplene til Jesus lider martyrdøden. Jakob, bror til Jesus, blir kastet ned fra tempelmuren og dør. Matteus, en av disiplene til Jesus, blir halshogd. Peter blir korsfestet opp ned. Thomas blir brent levende. Nathanael blir korsfestet. Paulus blir halshugd i Roma. Judas Thaddeus – slått i hjel med stokker. Ikke noe av dette er nevnt i Bibelen, opplysningene stammer fra andre skrifter.

64
Stor brann i Roma etterfulgt av forfølgelse av kristne, for keiser Nero trenger noen å skylde på.

66
Et jødisk opprør mot romerne starter og varer i fire år frem til tempelet i Jerusalem faller.

85
Johannes blir forvist til Patmos. Dette er apostelen Johannes, ikke døperen Johannes som for lengst var blitt drept av kong Herodes.

95
Johannes, den siste gjenlevende av de nærmeste disiplene til Jesus, dør en naturlig død.

44-95
Det nye testamentet skrives av flere forfattere over mange år. Fire av elevene til Jesus skriver om hans liv og grunnen til at han steg ned til oss: "For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv."

Mange av tekstene i NT er brev som Paulus sender til menigheter og enkeltpersoner.

100
Klemens brev er ikke en del av de bibelske brevene, men det er det eldste menighetsbrevet man kjenner til utenom Bibelen.

110
Det har gått 40 år siden Paulus og Peter døde og 10-15 år siden Johannes døde. Ignatius argumenterer for en ny organisering av de kristne, den skal være hierarkisk. Hans brever blir veldig kjent, han skrev dem som fange i lenker på vei til Roma der han skulle lide martyrdøden. Langs den lange veien til Roma møter han mange kristne menigheter.

100-tallet
Dokumentet Didache (De tolv apostlenes lære). Papirene ble funnet som kopi på 1800-tallet. Teksten er ikke en del av Bibelen, men blir nevnt av historikeren Eusebus på 300-tallet. En del kristne i dag legger vekt på slike gamle tekster som ikke er en del av Bibelen.

100-130
Papias skriver at Markus var Peters tolk og at han skrev nøye ned det han lærte om Jesus. Markus hadde selv ikke hørt Jesus direkte, men fikk lære av Peter som var en av de nærmeste disiplene til Jesus. I Bibelen finnes det fire evangelier om Jesus, skrevet av Matteus, Markus, Lukas og Johannes.

Papias samler uttalelser fra apostlene og skriver dem ned i en bok. Han sier også at Matteus i begynnelsen skrev på hebraisk og at det senere ble oversatt til gresk.

100-tallet
Mange kristne blir drept av myndighetene fordi de nekter å følge statsreligionens ritualer som er å ofre til den romerske keiserens bilde i tempelet, som om han var en gud.

Forfølgelsene varer til 300-tallet.

154
Polykarp ble født da mange av de første disiplene allerede var døde, men det påstås at han kjente den lengstlevende Johannes. Han besøker Anicetus i Roma for å diskutere hvilken dag man bør feire påsken.

100-165
Justin Martyr er en filosof som blir kristen, han argumenterer for kristen tro. Det er han som skriver at Jesus ble født i en grotte utenfor Betlehem.

Justin Martyr viser til et dokument som kalles "Acts of Pontius Pilate", der skal det stå at Pilatus dømte Jesus til korsfestelse. Justin Martyr skriver til keiser Pius og kommer med kristne argumenter, derfor nevner han rapporten om Pilatus. Martyr regner nok med at dokumentet ligger i romerstatens arkiver og at keiseren kan sjekke selv at Martyr snakker sant. Han skriver: «Og at dette faktisk skjedde, kan du få bekreftet i «Pontius Pilatus handlinger».

Rapporten fra Pilatus skal for eksempel inneholde opplysningen om at soldatene kastet lodd om klærne til Jesus, noe som også er beskrevet i Bibelen. I rapporten står det også om mirakler som Jesus utførte. Dette hevder altså Justin Martyr i brev til keiseren en gang mellom år 138 og 161.

Senere, oversatt til latin, kalles dokumentet «evangeliet etter Nikodemus«. Nikodemus-papirene inneholder både "Acts of Pontius Pilate" og hans egne tilleggsopplysninger.

Tertullian, som levde år 160-225, viser til et dokument som Pilatus skrev til keiseren. Keiser Maximim II ville stille kristendommen i vanry og fikk trykket opp en falsk versjon av 'Acts of Pilate', den inneholdt mange fæle påstander om Jesus. Dette skulle skolebarna pugge utenat, dokumentet skulle også legges åpent tilgjengelig for alle i hver eneste by. Kirkehistorikeren Eusebius (300-tallet) avslørte senere at denne utgaven av dokumentet var falskt, for blant annet var datoene i dokumentet feil.

150 - 216
Klemens av Alexandria, gresk teolog i Egypt.

180
Irenius er biskop i Lyon. Han hevder at etter at Peter og Paulus var døde, skrev Markus ned Peters forkynnelse. Lukas, som var venn av Paulus og var sammen med ham på misjonsreiser, skrev det evangeliet som Paulus forkynte.

190
Viktor I, biskop i Roma, inngår avtale med Clement i Alexandria for å arbeide for å gjøre søndagen til de kristnes hviledag. Dette var solgudens dag som mange ikke-kristne var tilhenger av. Opprinnelig var lørdagen de kristnes hviledag, de kristne hadde jo røtter fra jødedommen som holder sabbat på lørdag.

196
Debatten om påsken blusser opp igjen. Det blir brudd, biskopen i Roma (Viktor 1) utestenger biskopen i Efesus (Polykrates) fordi efesusbiskopen holdt seg til datoskikken og ikke søndagsskikken.

200-tallet
Tidlig på 200-tallet er det indikasjoner på at Origen bruker en liste med de 27 tekstene som NT består av i dag.

259
Keiser Gallienus bestemmer at den kristne religionen skal behandles som andre religioner. Kristendommen blir ikke statsreligion, men forfølgelsene av de kristne blir mindre. Den romerske statsmakten hadde i generasjoner tvunget kristne til å ofre til keiseren eller romerske guder. Dersom de kristne nektet, ble de torturert eller drept.

298
Det er i en periode fire keisere samtidig, fordelt utover Romerriket. Keiser Galerius gifter seg med datteren til keiser Diocletian. Både hun og moren hennes er kristne. En del av prestene innenfor de ikke-kristne religionene liker ikke at kristne kom så høyt opp i det romerske hierarkiet. De utfører derfor en tradisjonell seremoni med ofring av dyr og spådommer basert på innvollene. De sier til Diocletian at de er helt sikre på at gudene ville være sinte så lenge det fantes kristne på jorda. Keiseren blir redd og bestemmer at alle som er ansatt av Romerriket, må ofre til romerske guder.

301
Armenia gjør kristendommen til statsreligion.

303
Selv om keiser Galerius har en kristen kone, overbeviser han keiser Diocletian til å forfølge kristne. Han bestemmer at alle som ikke tilber de romerske gudene, vil miste sine stillinger og eiendommene skal inndras. Det blir forbudt for kristne å møtes, deres skrifter skal brennes og deres fellesbygninger skal inndras. Kristne lærere skal fengsles.

Det blir så fullt av kristne i fengslene at man må slippe ut kjeltringene. Forfølgelsene starter i Nicomedia der Diocletian bor, i regi av Maximianus som er medkeiseren til Diocletian.

306
Keiser Konstantin kommer til makten, han arver riket etter sin far som var keiser, men han regjerer ikke hele Romerriket alene. Det er i vest Konstantin har makt, det som i dag er Frankrike, Spania og de britiske øyer. Hans mor Helena er kristen, kanskje det gjør at han ikke farer så hardt frem mot kristne.

312
Keiser Konstantin seirer over hæren til Maxentius ved Milvian bro. Hadde ikke Konstantin vunnet sin krig, hadde vi antagelig ikke hatt så mange kirkebygninger, prester, biskopdrakter, prosesjoner, kirkekor og kirkegårder, men den kristne kulturarv ville ha vært hjemmemenigheter, vennemiddager og ikke-hierarki. Konstantin har ikke skylden alene for utviklingen, allerede i år 110 argumenterte Ignatius for en hierarkisk organisering.

314
Albania tillater kristendommen.

313
Keiser Konstantin gjør kristendommen lovlig i Romerriket som strekker seg rundt Middelhavet. Kristne får altså lov av romerstaten til å være kristne. De får tilbake en del av sine eiendeler. Romerstaten er delt mellom flere keisere som i disse årene er noe uenige om hvordan de skal forholde seg til kristne.

I årene etter favoriserer Konstantin kristendommen og påvirker skikkene ved å innføre pompøse kirkebygninger. Kirkene hermer også etter den romerske kulturen og innfører prosesjoner, korsang og lignende i samlingene. Konstantin utstyrer biskopene med hvite luer slik man bruker i rettsvesenet.

Kort sagt bytter de kristne ut middagssamlingene i hjemmene med samlinger uten middager i kirker. Men man vet egentlig ikke hvor mange som fortsatte med hjemmesamlinger opp gjennom historiens løp. Det er gjerne de med makt som blir nevnt i historiebøkene. Det kan ha vært

324
Konstantin flytter den romerske hovedstaden fra Roma i vest til Konstantinopel i øst. Konstantinopel ble tidligere kalt Bysants. I dag heter byen Istanbul og ligger i Tyrkia. Vikingene kalte byen Miklagard.

325
Konstantin henretter nabokeiseren i øst og arrangerer samme år et kirkemøte Nikea. Få av verdens mange biskoper møter opp på kirkemøtet, men de blir likevel en stor gruppe. Man tar der et oppgjør med arianismen. Keiseren er selv tilhenger av arianismen, men han lar møtet mellom mange biskoper bestemme teologien, for han ønsker ro i riket.

Nikea (Iznik) ligger 12-15 mil fra Konstantinopel.

Konstantin regjerer alene i både øst og i vest. Han og moren bygger mange kirker samt gjør om templer til kirker.

Det første klosteret bygges i ørkenen.

300-tallet
Flere kirkemøter sier at det ellers er enighet om at de 27 tekstene i NT virkelig er fra de første misjonærene.

Jerome oversetter Bibelen til latin (Vulgata-bibelen).

380
Keiser Theodosius bestemmer at alle innbyggere skal bekjenne troen til biskopene i Roma og Alexandria. Noen mener i dag at dette gjorde kristendommen til statsreligion. Andre mener at begrepet statsreligion kan diskuteres.

381
Konstantinopel blir sete for den ortodokse kirkes overhode: patriarken.
Kirkemøte i Konstantinopel

391
Romerne bestemmer at kun kristendom er lovlig.

395
Augustin skriver tekster som påvirker mange kristne, det handler for eksempel om hvordan tolke Bibelen.

Augustin utvider Jeromes GT og legger til syv apokryfe bøker til, noe protestantene senere mener ikke skal være en del av Bibelen.

451
Kirkemøte. Splittelse. De orientalsk-ortodokse kirkene (Afrika, Asia) godtar ikke kirkemøtets lære om at Jesus har to naturer, den menneskelige og den guddommelige, slik resten av de kristne har som lære.

476
Vestromerriket faller sammen. Østromerriket, med Konstantinopel, fortsetter.

537
Haga Sofia bygges som kirke i Konstantinopel.

500-tallet
Misjon i Skottland.

900-tallet
Kristendommen sprer seg i Norge. Enkelte historikere mener kristne kom til Norge allerede på 600-tallet.

Paven driver et palass nærmest som et horehus og tar bestikkelser for å utnevne biskoper. Han myrder folk og påkaller guden Jupiter for hjelp. Kan man i det hele tatt kalle pave Johannes XII en katolikk?

988
Den russisk-ortodokse kirken opprettes.

1000
Olav Tryggvason bygger den første kirken i Norge.

1024
Katolsk kristendom blir statsreligion i Norge med Olav den hellige, kristendommen kommer inn i lovverket. Mange kirker bygges på gårdene til rike personer. Hver rike person eier selv kirkebygningen og ansatter selv en prest.

Samtidig blir man kvitt en del av den fæle vikingkulturen der barn kunne bli satt ut i skogen for å dø. Kristendommen kom med mye positivt til Norge, arbeidsfolk fikk en fridag i uken. I dag (2019) er det en tendens til at lærebøker i den norske grunnskolen skriver negativt om kristendommens ankomst til Norge, her er et eksempel.

1054
De kristne i Vest-Europa og de kristne i Øst-Europa splittes, det blir tydeligere at man har katolikker i vest og ortodokse i øst. Uenigheten gjelder om Den hellige ånd utgår kun fra Faderen eller også fra Sønnen.

1080
Paven forbyr oversettelser av Bibelen på andre språk enn latin.

1095
Paven vil erobre Jerusalem med makt. Det første korstog.

1181
Kun paven kan bestemme hvem som skal være helgen, man får ikke bestemme dette lokalt.

1100-tallet
Den norske kongen Sigurd Jorsalfare, den siste vikingkongen, drar på korstog til Jerusalem. Han er innom Konstantinopel. Hjemme igjen innfører han tiende som er skatt folk må betale til Kirken.

30 klostre bygges i Norge. Munkene er godt utdannet fra Europa hjelper kongene med å skrive ned sagaer. Munkene dyrker også urter som kan brukes som medisin, de er som datidens leger å regne.

I Europa har man lenge ment at kongen skal være Kirkens overhode. I Norge skiller Kirken seg fra kongen. De lokale private kirkene blir løsrevet fra kirkeeierne. Prester og biskoper får dermed høyere status.

Det er 10 prosent skatt av all kornavling. Prestene får lønn av denne tienden. Kirken bruker 1/3 av tiendeinntektene til å hjelpe fattige.

1200-tallet
Kristenfilosofen Thomas Aquinas mener det må være en plass etter døden som er hverken himmel eller helvete, en mellomplass: Limbo. Der havner alle som ikke fikk høre evangeliet.

Valdensere avviser de katolske kirkeordningene og baserer sin tro kun på Bibelen.

1204
Korsfarere fra vest skal til Jerusalem, men de stanser i Konstantinopel i øst og plyndrer byen. Bruddet mellom katolikkene i vest og de ortodokse i øst blir enda større enn det var i 150 år tidligere i 1054.

Konstantinopel er fremdeles hovedstaden i Romerriket som nå kun finnes i øst. Under korsfarernes styre i 60 år, krymper Romerriket. Grekerne, de ortodokse kristne, vinner så byen tilbake.

1207
Stephen Langton deler opp Bibelen i kapitler. Inndeling i vers kommer 350 år senere.

1350
Gjennom flere hundre år har rike nordmenn gitt eiendommer til den katolske kirken i Norge, også via testamenter, i håp om å kjøpe seg inn i himmelen. Nå eier den katolske kirken 40 prosent av alle jord i Norge.

1380
John Wycliffe oversetter Bibelen til engelsk og protesterer mot tradisjonene i Kirken. Bibelen skal være for alle, ikke bare prestene, mener han.

1415
Kirkemøte vedtar at John Wycliffe er en kjetter (vranglærer).

1453
Romerriket har krympet ytterligere og består nå nesten bare av byen Konstantinopel og noen områder rundt. Tyrkiske muslimer erobrer byen, dreper innbyggere eller gjør dem til slaver. Romerriket er kommet til sin ende.

1456
Gutenberg trykker verdens første bok; Bibelen (katolikkenes Vulgata-bibel).

1478
Den spanske inkvisisjon blir startet av kongehuset i Spania og godkjent av paven etter press. Det blir rettssaker mot personer som man trodde løy om at de hadde blitt kristne. Flere tusen blir henrettet.

1517
Luther protesterer mot katolsk tro, protestantismen oppstår. Alle kristne, ikke bare prestene, skal få lese Bibelen, mener Luther. Man blir frelst av tro alene, sier han. Luther oversetter også Bibelen til tysk. Prinsipper: Nåden alene gir frelse. Bibelen alene gir rett lære. Alle kristne er prest, en far kan gjerne døpe sitt barn hjemme, man trenger ingen prest til det. I kirken er det likevel greit at ikke alle er prester, for ellers blir det rot.

1500-tallet
Anabaptistene er en kristen bevegelse utenfor den etablerte kirke. De mener at stat og kirke skal være adskilt og at hver menighet skal være selvstendig. Man skal være voksen før man blir døpt. De nekter å delta i krig.

1519
Den første norske boken trykkes, etter initiativ fra Kirken.


1524
NT oversettes til dansk og kan dermed leses av nordmenn.

1525
William Tyndale oversetter Bibelen til engelsk.

1534
England bryter med katolikkene og lager sin egen kirke, teologisk lander de et sted mellom katolikker og protestanter. Den engelske kongen blir overhode for Den anglikanske kirke.

1536
Calvin starter kalvinismen og de reformerte kirkene. Lære: Gud har allerede bestemt hvem som skal bli frelst. Forbud mot bilder av Gud. Kirkene har ikke malerier. Om nattverden: Jesus er kun åndelig til stede, ikke fysisk til stede slik Luther, katolikkene og de ortodokse mener.

1537
Protestantismen blir statsreligion i Norge. Kongen overtar mange av eiendommene til katolikkene.

1540
Jesuittene (en type munker) godkjennes av paven.

1546
Katolikkene har møte imot protestantismen. Liturgien skal være lik i alle katolske kirker. Vulgata-bibelen skal være katolikkenes offisielle bibel.

1550
Hele Bibelen på dansk.

1551
Robert Stephanus deler Bibelens kapitler inn i vers.

1560
Skottland forlater katolisismen og blir reformert. Beholder to sakramenter: Dåp og nattverd. Kun reformerte prester godtas. Teologien er inspirert av Calvin (fransk) og Knox (skotsk), blir til presbyterianisme. Har ikke biskoper, kun prester.

1567
London: Richard Fitz samler folk for å starte kirker som ikke er underlagt statskirken.

1581
Robert Brown starter en frikirke i Norwich.

1582
Nederland: The Congregational Church blir etablert.

1500-tallet
40.000 - 50.000 påståtte hekser blir brent.

1609
Baptister etablerer kirke i Amsterdam.

1611
Ny oversettelse av Bibelen til engelsk, kalles populært for King James Bible. Kongen blander seg inn i oversettelsen og bestemmer at ordet ekklesia (forsamling) skal oversettes til "church", altså "kirke".

1620
102 forfulgte kristne reiser til Amerika med skipet Mayflower. De går inn for selvstendige menigheter (kongregationalisme).

1655
I Norge: Forbud mot at kristne holder gudstjenester som ikke er av luthersk kristendom (konventikkelplakaten).

1660
Den dansk-norske konge blir øverste leder for Kirken. Stat og Kirke blir blandet sammen. Prester kan være dommere.

1700-tallet
Protestantisk pietisme oppstår: Legger vekt på personlig tro, man kan ha kristne samlinger i hjemmene, kvinnene får viktigere oppgaver og man sier nei til alkohol, man er også ivrige etter å hjelpe fattige.

Metodismen oppstår, en kristen bevegelse utenfor de etablerte kirkeorganisasjonene.

Opplysningstiden svekker Kirkens autoritet, samtidig er det kristne som er ledende innen vitenskapen mellom 1400 og 1900, for eksempel: Kopernikus, Galilei, Kepler, Newton, Descartes, Boyle, Faraday, Maury, Joule, Maxwell, Kelvin og Heisenberg.

1721
Kristendom forbys i Kina.

1736
Konfirmasjon blir påbudt i Norge. Er du ikke konfirmert, kan du ikke gifte deg eller vitne i retten.

1739
I Norge innføres folkeskole, for folk skal kunne lese Bibelen, salmene og Luthers lille katekisme.

1791
Skille mellom stat og kirke i USA.

1800-tallet
Ulike kristne personer starter frie organisasjoner og kirkesamfunn som ikke er underlagt statskirken. I Norge starter Hans Nielsen Hauge en bevegelse som kalles haugianerne.

Luthers tanke fra 1500-tallet var at alle kristne kan være prest. Men den norske lutherske kirken har for lengst strammet inn og er negativ til Hauge.

I flere av de nye frie organisasjonene får kvinner full stemmerett og innpass i styre og stell lenge før det samme skjedde i politikken og samfunnet ellers.

Fremdeles er det kun statskirken som har lov til å holde kristne møter. Haugianere blir arrestert. Hauge starter en rekke norske bedrifter.

Norges første sykepleier starter skole for sykepleiere. Dette blir til Lovisenberg sykehus som får et kristent verdigrunnlag. Skaffer seg røntgenapparat allerede i 1897.

1814
Norge får en grunnlov, der står det at kongen må være kristen (protestant/luthersk). Loven er negativ til munker og jøder.

1825
En gruppe kristne som ikke tilhører den norske statskirken, reiser til religiøs frihet i Amerika.

1845
Det blir lovlig å starte andre trossamfunn enn statskirken i Norge.

1865
Frelsesarmeen startes. De hjelper fattige. Slagord: «Suppe, såpe, frelse».

1870
Katolikkene sier at paven er ufeilbarlig i lærespørsmål.

1889
Norge: Ny skolelov. Sognepresten er ikke lenger den selvsagte formannen i skolestyret.

1895
Bibelen oversettes til nordsamisk.

1901
Pinsebevegelsen oppstår i USA, man lager sine egne kirker. Lære: Kristne kan oppleve Gud gjennom Den hellige ånd og kan og bør delta mer i samlingene enn hva som er vanlig i de etablerte kirkene. Troen blir en mer personlig opplevelse.

1904
Selvstendig oversettelse av Bibelen til norsk. Tidligere kun justeringer av danske oversettelser.

1905
Baptistene organiserer seg.

1915
Første norske kvinnelige forstander («prest») utenfor statskirken (Gerda Karijord). Det blir lov å være lærer i folkeskolen uten å tilhøre statskirken. Kristendomlærere måtte fremdeles tilhøre statskirken.

1918
Billy Graham født. Gjennom et langt liv er det mange millioner mennesker som er til stede når han preker.

1920
Menighetsråd innføres i Den norske kirke, noe som innebærer en viss demokratisering av menighetene.

1900-tallet
Kommunisme i Øst-Europa, Russland og Kina forbyr kristendommen. Tusenvis av kristne blir drept. Alle kristne misjonærer må forlate Kina – bibler blir brent og alle kirker stengt.

Fra 1976 er kristendommen delvis tillatt i Kina.

1930-1970
Norske frikirker driver arbeid blant fattige. Men dette skrives det lite om i dag (2019).


1947
Det lutherske verdensforbund (LVF) blir stiftet.

1948
Kirkenes Verdensråd etableres.

1950
Paven erklærer at Maria (moren til Jesus) ikke døde, men ble tatt direkte opp til himmelen.

1958
En kristen kirke blir startet i Korea, den vokser til 830.000 medlemmer i løpet av cirka 50 år og heter «Yoido Full Gospel Church».

1961
Første norske kvinnelige prest i statskirken (Ingrid Bjerkås).

1965
Katolikkene fornyer seg. Det er ikke lenger kun prestene som skal være aktive i messen (samlingene). Språket skal ikke være på latin, men på det språket der kirken ligger. Alle bør lese Bibelen, ikke bare prestene. Man skal være mer åpen overfor kristne som ikke er katolikker.

1967
Reinhard Bonnke starter misjonering i Afrika. Flere millioner mennesker blir kristne gjennom de neste tiårene.

1969
Norge: Kristendomslærere behøver ikke lenger tilhøre statskirken.

1970-tallet
Kristendommen sprer seg spesielt i Sør-Amerika, Afrika og Asia.

TV-predikanter i USA blir vanlig.

Herlighetsteologi sprer seg i mange frikirker. Den sier at når du tror på Jesus, så blir du rik, du får fremgang og du slutter å være syk. Det gjelder også å tenke positivt, så ordner det meste seg. Teologien har røtter helt tilbake til starten av århundret.

1980-2000
Scenekirker oppstår. Man har band og lyskastere på en scene inne i kirken.

Megakirker oppstår. Kan ha 10.000-30.000 besøkende hver uke. Er gjerne styrt av én mann med et rådgivende styre.

2012
Norge har ikke lenger en statsreligion. Det er heller ikke lenger regjeringen som bestemmer hvem som skal være biskoper i Den norske kirke (statskirken). Kongen er ikke lenger den øverste leder av Den norske kirke.

2014
Stat og statskirken (Den norske kirke) skiller delvis lag i ny grunnlov i Norge. Fremdeles må kongen tilhøre den evangelisk-lutherske religion.

2015
Norge: Regjeringen bestemmer at omkring halvparten av religionstimene i skolen skal handle om kristendom. RLE blir til KRLE.

2016
Paven (katolikkene) og patriarken for Den russisk-ortodokse kirken (den største ortodokse gruppen) møtes for første gang på 1000 år, med ønske om bedre samarbeid.

2017
Den norske kirke har ikke lenger staten som sin arbeidsgiver. Kirken blir et selvstendig rettssubjekt. Likevel er ikke stat og Kirke helt delt, mange kommuner eier kirkebygninger og kirkegårder, og mange mindre lover handler om Den norske kirke.

Første homofile par gifter seg i Den norske kirke.

Paven sier at gifte menn kanskje skal få lov til å bli prester, der det er prestemangel.