Gå til hovedinnhold

Hvorfor glemmer kirkene den tredje muligheten?


Nok en gang er det debatt om modernisering av kirkene. Som vanlig setter man to løsninger opp mot hverandre:

LØSNING A = MODERNISERE

Denne løsningen går ut på modernisere gudstjenesten. Man inviterer tryllekunstnere og dansere. En norsk kirke inviterte for eksempel sirkusklovner til å bidra. "Under syndsbekjennelsen hjalp klovner til med syndsbekjennelsen ved å legge en stor stein på alteret", skriver Vårt Land.

Hver gudstjeneste må også være for unike begivenheter eller grupper. Når elgjakta starter, kan man for eksempel ha "elg-gudstjeneste". Eller så kan man invitere til drive-in-gudstjeneste for alle som har motorsykkel, de skal få lov til å kjøre motorsyklene innendørs helt frem til alterringen.

Samtidig holder man fast på de grunnleggende rammene og hierarkiene. Moderniseringen er egentlig kosmetikk. Fremdeles er samlingene preget av monologer, nakkefellesskap og lignende. Men showet er oppgradert. Man bruker laserlys og popband.

LØSNING B = HOLDE FAST PÅ TRADISJONENE

I denne løsningen sier man at man for all del ikke må finne på noe tull og tøys, vi må holde fast på de gamle salmene, på liturgien og alt det andre vi har holdt på med i generasjoner. Folk skal ikke bli engasjert, men sitte pent i benkeradene, gjerne med søndagsdressen på.  

Også i denne løsningen holder man fast på de grunnleggende rammene og hierarkiene. Nattverden består for eksempel av oblater, selv om Jesus og disiplene aldri brukte oblater.

Hvorfor er det så få som diskuterer den tredje muligheten?

LØSNING C = SAMLES SLIK DE FØRSTE KRISTNE GJORDE

De første kristne hadde ikke religiøse hierarkier, de hadde personer som tok initiativer. Samlingene ble holdt i hjemmene eller på en strand. Kirkebygninger fantes ikke. De hadde heller ikke prester. Man møttes som venner.

Når venner møtes, kommer noen med motorsykkel, men det er ganske forstyrrende å kjøre sykkelen gjennom stua og helt frem til kjøkkenet. Sykkelen kan gjerne parkeres utenfor. 

Når venner møtes, hender det noen forteller vitser eller oppfører seg litt klovnete, det er helt greit, bare ikke hele samlingen ender uten bønn, fellesskap, bibelsitater og refleksjoner og oppmuntringer.

ER DET UVITENHET?

Hvorfor er det så mange som ikke tar den tredje løsningen med blant de variantene man skal velge blant? 

Det er lov å være uenig. Det er lov å mene at de første kristne tok feil. Det er lov å mene at verden har forandret seg og at løsningen til de første kristne passet bra bare den gangen. Men når løsningen til de første kristne ikke en gang nevnes som et alternativ, da lurer jeg på hvor bevisst det er.

Er det slik at kristne flest ikke kjenner til hvordan de første kristne møttes? Eller vet kristne dette godt, men de bare unngår å snakke om det?

Jeg har i mange år argumentert for ikke-hierarkiske hjemmesamlinger på denne bloggen. Det hender enkelte protesterer når det gjelder mine påstander om ikke-hierarki blant de første kristne. Men jeg kan ikke huske at noen har påstått at de første kristne slett ikke møttes i hjemmene. 

Enkelte har påstått at det finnes antydninger til liturgi i Det nye testamentet. Greit nok, det går an å diskutere det, kanskje var det noen populære salmer eller noe slikt. Men jeg kan ikke huske noen påstander om at de første kristne møttes i kirker med alterring, oblater og prestedrakt, eller at de møttes til elg-gudstjenester med hjelp fra sirkusklovner.

Det virker som at det er full enighet om at de første kristne møttes i hjemmene og at det i mange samlinger var middag. Hvorfor tas ikke denne muligheten med når løsninger skal diskuteres? 

Kommentarer