Gå til hovedinnhold

Hva slags tilsyn bør en menighet ha?

Foto av Vårt Lands oppslag om husmenigheter i Norge.

Avisen Vårt Land har i dag temaet husmenigheter som hovedoppslag. Jeg er en av dem som har blitt intervjuet fordi jeg har skrevet to bøker om de første kristne og deres samlinger i hjemmene.

En påstand som blir lagt frem i oppslaget, er at husmenigheter bør ha en form for tilsyn, ellers er det fare for at husmenigheten utvikler seg i en sekterisk retning.

Sekter beskrives ofte slik: Et lukket miljø med en sterk leder som ingen kan si i mot.

En enkel vaksine mot sekterisme er derfor å fjerne hierarkiet. Det er nettopp det jeg går inn for, man møtes ikke som en organisasjon, men som venner rundt en middag hjemme.

I menigheter generelt kan tilsyn foregå på tre måter:

a) Sjefen kommer på besøk. Dette er en hierarkisk konstruksjon der en ledelse holder tilsyn med dem som er lenger ned i hierarkiet. Det kan for eksempel gjelde en biskop som besøker en prest.

En slik ordning kan enten hjelpe eller gjøre situasjonen verre. Er det for eksempel dårlige holdninger på toppen, hjelper det lite å komme på tilsynsbesøk.

b) Ekstern sjef tar en prat. I denne varianten velger topplederen i et kirkesamfunn å invitere topplederen fra et annet kirkesamfunn til en samtale. Hver av lederne har hvert sitt hierarki under seg.  Har den ene lederen hørt noe negativt om den andre lederen eller om menigheten, kan han ta det opp i samtalen og forsøke å rettlede. Men i grunnen behøver ikke den dårlige lederen endre seg, han mister ikke jobben eller posisjonen ved å nekte.

c) Hele menigheten holder tilsyn. I denne varianten er menigheten organisert ikke-hierarkisk. Alle kan ta ordet. Det er en slik konstruksjon Paulus oppfordrer til. Han skriver at etter at noen i menigheten har talt profetisk, skal resten av meningen sjekke om innslaget er verdt å spare på. Hele menigheten er altså tilsynspersoner. Ordet tilsyn brukes om alle i menigheten i Hebreerbrevet (Heb 3:12 og Heb 12:15, episkopeo).

NT sier også at kristne skal undervise hverandre og rettlede hverandre (Kol 3:16). Hele menigheten får denne oppfordringen.

Et ikke-hierarki hvor personene også deltar i andre kristne miljøer, er derfor en god vaksine mot å bli en sekt. Man har på den måten bredest mulig tilsyn.

Hva med misjonærer og tilsynsmenn?
Når en kristen overbeviser en gruppe ikke-kristne om å bli kristne, er det naturlig nok den som har vært kristen lenge som må informere de andre hva kristen tro egentlig går ut på.

Men så kan rettledningen etter hvert gå også den andre veien. Paulus rettledet Peter selv om Peter hadde vært kristen lenger enn Paulus. Og Paulus på sin side skriver at Føbe forstandet ham (ordet forstander som verb i Rom 16:2). Ingen av disse var sjefene til de andre, så initiativene må ses i et ikke-hierarkisk lys.

Ordet tilsynsmann brukes i NT. Det var ressurspersoner som åpnet sine hjem slik at kristne kunne holde samlinger. Det var ingen hierarkisk posisjon, men var en omsorgstjeneste.

Hierarkier gir ingen garanti
Det er fristende å ty til hierarkier, men hierarkier gir ingen garantier for at teologien er bra eller at de riktige verdiene er på plass. Beviset på det er at hierarkiene er uenige.

Når man leser om husmenigheter, eller kirker eller andre kristelige miljøer, bør man være klar over at de finnes i minst to versjoner: Hierarkiske og ikke-hierarkiske.

Bli husvert
Vurderer du å åpne hjemmet ditt for kristne samlinger, anbefaler jeg ikke-hierarki. På den måten slipper du en rolle der du bærer hele menigheten på dine skuldre. Med ikke-hierarki må alle ta ansvar.

Selv om du legger tyngdepunktet i hjemmesamlinger, er det selvsagt bare fint med noen storsamlinger og konserter også.  Les mer om det å bli husvert.

Kommentarer