Når NRK skal dekke religiøse saker, er det teologiske kunnskapsnivået lavt. Vel, det virker i alle fall slik når den ellers flinke og kunnskapsrike journalisten Espen Aas lar en prest slippe unna med påstander om at det står i Bibelen at de første kristne hadde prester.
En av NRKs nyhetssaker i går gikk ut på at domprost Stig Lægdene mener at Den norske kirke legitimerer kvinnediskriminering. Han mener dette fordi kirken fremdeles tillater at mannlige prester kan nekte å samarbeide med kvinnelige prester ved gudstjenester og nattverd.
Sogneprest Mikael Bruun er en slik prest, og han debatterte mot domprosten på NRK Dagsnytt atten.
La meg først ta med noen saksopplysninger som kanskje gir liten mening hvis det er første gang du hører dem:
- Det finnes kristne som kalles eldste i Bibelen.
- Det finnes ikke-kristne som kalles eldste i Bibelen.
- Det finnes ikke-kristne som kalles prester i Bibelen.
- Det finnes ikke kristne prester i Bibelen.
Det finnes ikke kristne prester i Bibelen.
Likevel sa Bruun i debatten i nyhetene i NRK i går at Bibelen viser at prestetjenesten er forbeholdt menn. Guds ord står fast og kan ikke forandres, sa han.
Men i stedet for å utfordre Bruun på hans teologiske faktafeil, godtok NRK-journalisten påstanden og kalte det bokstavtro. Dermed befestet NRK inntrykket for seerne at det står i Bibelen at prester skal være menn. Men jeg gjentar: De første kristne hadde ikke prester.
Riktignok blir alle kristne omtalt som prester i Bibelen, men man hadde ikke særskilte prester slik som i dag. Et spørsmål til Bruun kunne ha vært om han mener kvinner er utelatt fra den bibelsetningen der alle kristne omtales som prester, dette er den eneste setningen i Bibelen som benytter ordet prest om kristne. (Rettelse 31. aug 2020: Ikke den eneste setningen, men den eneste vinklingen. Se Peters 1. brev 2:5 og 2:9. Se også Joh 1:6 og Joh 5:10 og Joh: 20:6).
Bruun fortsatte med sin retorikk i debatten og sa at Paulus i Bibelen setter kriterer for hvem som kan være prest. Nei, Bibelen gjør ikke det! Ordet prest er ikke bruk når Paulus omtaler gode egenskaper hos en eldste.
Bibelen bruker to forskjellige ord for prest og eldste, det viser tydelig at prest og eldste ikke er det samme. Prestene som omtales i NT, er for eksempel jødiske tempelprester.
Blant de første kristne fantes hverken prester eller kirker, det fantes heller ikke konfirmasjoner, kirkelige vielser, begravelser eller nattverdmonopoler.
De kristne møttes i hjemmene. Nattverd ble delt i alle hjem, uten prester: I Bibelen står det: «…i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede.» Det er derfor helt meningsløst å snakke om mannlige og kvinnelige prester og forsøksvis knytte dette til nattverd. Det er dobbelt opp feil.
Hvorfor stilte ikke NRK noen kritiske spørsmål til Bruun om dette? Hvorfor slipper Bruun så lett unna?
Også prest Gyrild Kristine Gunnes deltok i sendingen, mot slutten. Men hverken hun eller Lægdene tok tak i de opplagte teologiske faktafeilene til Bruun. Problemet med å peke på disse feilene er at man samtidig undergraver teologisk sin egen stilling som prest, det er en mulig grunn til at to prester i studio ikke irettesatte den tredje presten angående rene faktafeil.
Bruun hevdet videre at Bibelen nekter kvinner å ha læreansvar i menigheten. I norske bibler brukes gjerne det milde ordet "lære" i teksten man ofte refererer til (1. Tim 2:12), men det greske ordet authenteo betyr å herske over eller å myrde, kvinner skal selvsagt ikke ha slik makt over menn. Teksten handler sannsynligvis om å stanse en gnostisk lære som sa at kvinner skulle herske over menn. Paulus starter brevet med å be Timoteus stanse disse gamle kvinnemytene, i norske bibler har man dessverre fjernet ordene "gamle kvinnemyter" i det avsnittet. Slik forsvinner en av ledetrådene til at Paulus egentlig argumenterer mot gnostisismen – en lære som satte kvinnen over mannen.
Bruun sa videre at Jesus kalte tolv menn til apostler og at prestetjenesten springer ut av aposteltjenesten. Her har Bruun delvis rett. Dagens pervertere prestetjeneste har gått en lang vei fra apostlene frem til for eksempel forholdene i Den norske kirke.
Apostlene var misjonærer som reiste langt av gårde og banket på dørene hos folk. Blant de som ble kristne i en landsby, var det noen som ble omtalt som eldste som åpnet hjemmene sine for de andre kristne slik at man kunne holde samlinger. Så gikk det noen hundre år og spesielt den romerske keiseren Konstantin påvirket de kristne på 300-tallet til å bygge pompøse samlingshus for kristne, altså kirker. Det var keiseren selv om betalte.
Han lånte også ut Romas rettsbygninger slik at de kristne kunne holde samlinger der. Slik kom den romerske kulturen inn blant de kristne, man begynte med uniformer i samlingene og gikk i prosesjoner, slik romerne gjorde ved viktige tilstelninger og i rettssalene. Mange av de kulturelle røttene til Den norske kirke er fra en romersk keiser, for fremdeles i dag går man i prosesjon (høytidelig tog) inne i kirkene og man tar på seg hierarkiske drakter.
Gjennom kirkehistorien ble de eldstes tjeneste som verter i sine egne hjem forvandlet til prester i kirker hvor man tok på seg uniformer og fikk monopol på å dele nattverd. Så på et vis har Bruun rett at dagens prestetjeneste springer ut fra aposteltjenesten, men det er altså en etterbibelsk utvikling påvirket av en romersk keiser som gjerne myrdet familiemedlemmer og hisset til krig og som har null teologisk tyngde.
Hvilket forbilde har Bruun egentlig? Ønsker han å være som apostlene som reiste langt av gårde som misjonærer? Eller er hans forbilde de som ble kalt eldste og som åpnet sine hjem for ekklesia (menighet)? Bruun kaller seg konservativ, men hans prestetjeneste er langt unna tjenestene som omtales i NT.
Apostel betyr sendebud. Jesus sendte ut over 80 personer til sammen (Lukas 10). Og etter at Jesus hadde dratt fra Jorda og sendt Den hellige ånd, ser man utover i Bibelen at han sender ut enda flere i tjeneste. Det kommer nye apostler, for eksempel Timoteus. Et stykke ut i NT leser vi så om kvinnen Junia, det er i brevet Paulus sender til kristne i Roma.
Paulus skriver at Junia er et godt navn blant apostlene. Paulus ble fengslet mange ganger for sin misjonering, han forteller at Junia ble fengslet sammen med ham. Det er altså to opplysninger som indikerer at Junia var misjonær slik som Paulus, altså apostel, selv om det ikke står rett ut.
Antikken var svært maskulin og kvinner sto ikke høyt på rangstigen. En romersk ektemann kunne i visse tilfeller drepe sin kone uten å bli straffet. Han kunne skille seg hvis han oppdaget at kona hadde vært i butikken uten å ha på slør. Det fantes ikke noe politi som kvinner kunne kontakte. Kvinner fikk også ofte mye mindre utdannelse enn menn. Og da som nå hadde kvinner 30 prosent mindre muskler enn menn. Det var ikke bare å sende ut kvinner som misjonærer. Paulus ble banket opp mange ganger. Kvinner kunne i tilfelle være i risiko for å bli misbrukt på andre måter.
Men her og der i NT ser vi likevel at kvinner har kristelige tjenester. For eksempel Priska satte livet på spill for å hjelpe Paulus, hun åpnet også hjemmet sitt for samlinger som Paulus kaller ekklesia (menighet), hun hadde altså en tjeneste som dagens prestetjeneste har sine røtter fra.
Og nå kan du se for deg den tragikomiske situasjonen der Bruun i et tenkt tilfelle besøker Priska og Akvillas hjemme hos dem når det var ekklesia. Priska og Akvillas er på kjøkkenet og steller i stand middag til gjestene, det var slik den første nattverden med Jesus hadde foregått noen år tidligere – med full middag. Derfor fortsatte de første kristne med middagssamlinger. Slik fikk man et godt fellesskap, alle kunne ta ordet og også fattige ble mette.
Bruun kommer inn døra med sin hierarkiske uniform fra et kirkesamfunn som har en mann fra 1500-tallet som forbilde. Bruun krever at det er han som skal dele ut nattverd, for det er bare han som er ekte prest i samlingen, og han sier samtidig at han ikke vil samarbeide med Priska fordi hun er kvinne. Han overprøver dermed Paulus som kalte Priska for medarbeider, det samme ordet Paulus brukte om apostelen Timoteus.
Da tror jeg både Priska og Akvillas ville ha sagt: «Hva er det det du babler om? Hvorfor kaller du deg prest? Hvorfor går du rundt i noe som er ut som en religiøs drakt? Hvilken sekt tilhører du? Hvorfor tror du at du har spesielle rettigheter i vårt hjem?»
Så hadde antagelig Priska og Akvillas ha tatt ham til side slik de gjorde med Apollos som fikk opplæring av ekteparet, selv om Apollos fra før av hadde fått grundig undervisning om Jesus og var godt kjent i skriftene.
Nå tilbake til poenget jeg startet denne blogginnlegget med: Jeg håper NRK kan øke kunnskapsnivået om kristendom slik at journalistene kan stille bedre spørsmål i slike debatter. I et så stort mediehus bør det finnes journalister som har kristendom som hovedfelt.
Da tror jeg både Priska og Akvillas ville ha sagt: «Hva er det det du babler om? Hvorfor kaller du deg prest? Hvorfor går du rundt i noe som er ut som en religiøs drakt? Hvilken sekt tilhører du? Hvorfor tror du at du har spesielle rettigheter i vårt hjem?»
Så hadde antagelig Priska og Akvillas ha tatt ham til side slik de gjorde med Apollos som fikk opplæring av ekteparet, selv om Apollos fra før av hadde fått grundig undervisning om Jesus og var godt kjent i skriftene.
Nå tilbake til poenget jeg startet denne blogginnlegget med: Jeg håper NRK kan øke kunnskapsnivået om kristendom slik at journalistene kan stille bedre spørsmål i slike debatter. I et så stort mediehus bør det finnes journalister som har kristendom som hovedfelt.
Kommentarer