Dette er en bok som er verdt å lese. David Bercot skrev boken "Will the real heretics please stand up" i 1989. Eksemplaret som jeg kjøpte i sommer, er fra 2020 og er i norsk oversettelse utgitt på Media Forlag. På norsk har boken fått tittelen: "La de første kristne komme til orde".
Boken handler ikke om de første kristne som er beskrevet i Bibelen, men om generasjonene som kom rett etter. Forfatteren kaller disse for tidlige kristne.
Bercot beskriver hvordan kristne har endret teologi og kultur opp gjennom historien. Tidlig på 300-tallet fikk den romerske keiser Konstantin makten og han påvirket de kristne svært mye. Det er noe jeg selv har skrevet om en del ganger på denne bloggen, for eksempel her, her og her.
Konstantin bestemte for eksempel at kirkelige ledere skulle få statslønn, de kristne frem til da hadde vært imot lønninger generelt, ifølge Bercot.
Den romerske keiseren lagde helt bevisst pompøse kirkebygninger for å lokke flere til å bli kristne. Med disse imponerende kirkebygningene og andre statlige tiltak som ga fordeler til kristne, ble det enorm vekst i antall kristne.
Folk mente at den store veksten var et bevis for at Gud velsignet det hele og at man var på rett spor. Men det er ikke nødvendigvis en slik sammenheng, mener Bercot og forteller at det er lett å få vekst når man kommer med populære tiltak og at også en del av dagens kirker bruker lignende grep.
Etter Konstantin kom retorikeren Augustin med nye teologiske ideer som påvirket de kristne i vest. Han mente for eksempel at det ikke finnes tilgivelse for synder utenfor den katolske kirke, at det finnes en skjærsild, at seksualitet i ekteskapet er synd og at det er bra å forfølge kjettere hardt og brutalt.
Men hva med de to hundre årene mellom den siste apostelen og keiser Konstantin? Hvordan tenkte disse tidlige kristne?
Bercot bestemte seg på midten av 1980-tallet for å lese alle skriftene som kristne hadde etterlatt seg fra år 100 og frem til 300-tallet. Bercot fant ut at det han var overbevist om var rett lære, slett ikke stemte med hva de tidlige kristne sto for. Flere av de tidlige kristne hadde selv vært elever av noen av apostlene, og de burde da vite bedre enn ham hva som er rett lære? Bercot fant ut at han var en slags moderne kjetter og måtte revurdere flere teologiske standpunkter.
I boken går Bercot gjennom hva de tidlige kristne skrev, slik som Klemens, Polykarp, Justin Martyr og så videre, og sammenligner så dette med resten av kirkehistoriens ulike grupper og bevegelser.
Jeg synes det er flott at man søker tilbake til røttene, selv setter jeg et skille mellom de første kristne og generasjonene som kom etterpå. Det er de første kristne i Bibelen som aller best beskriver hva Jesus formidlet.
Det er enkelte poenger i boken som jeg ikke er helt enig i, men slik er det med de fleste bøker. Uansett bør boken føre til at leseren begynner å reflektere over kulturen og de teologiske synspunktene som finnes i kirkesamfunnet en selv tilhører. Uten en bevissthet om dette kan man feilaktig tro at organisasjonens ledere eller tradisjoner er en så god teologisk garanti at man kan slutte å tenke selv.
Kommentarer